Fv 659 Nordøyvegen

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Åpningen av den 5.730 meter lange Nogvafjordtunnelen markerer avslutningen på fylkesveiprosjektet som gir fastlandsforbindelse for øyene Lepsøya, Haramsøya, Skuløya/Flemsøya, Fjørtofta og Harøya i Ålesund kommune. Inklusive den 3.500 meter lange Haramsfjordtunnelen og den 3.680 meter lange Fjørtoftfjordtunnelen, som er åpnet tidligere, er det bygget 13 kilometer med undersjøiske tunneler i prosjektet. Tidenes største norske fylkesveiprosjekt har også omfattet byggingen av tre betongbruer på 800, 200 og 110 meter, 2,7 kilometer vei på sjøfylling, en 170 meter lang miljøtunnel, og ti kilometer ny vei i dagen.

Byggherre oppsummerer

Nordøyvegen-prosjektet ble startet opp av Statens vegvesen og senere tatt over av Møre og Romsdal fylkeskommune i forbindelse med innføringen av regionreformen 1. januar 2020. Gigantanlegget til en prislapp på 5,6 milliarder kroner står ferdig drøye 3,5 år etter at hovedentreprenøren Skanska Norge startet byggingen.

– Skanska vant konkurransen om Nordøyvegen fordi de hadde tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet. Planen vi hadde, og som Skanska bygde videre på i sitt tilbud, har holdt og fungert. Vi hadde en god kontrakt som la grunnlaget for et godt og profesjonelt samarbeid og vi har hatt flinke fagfolk på begge sider av bordet med en genuin interesse for å få til et vellykket prosjekt. Vi som byggherre er veldig godt fornøyd med den leveransen vi har fått, oppsummerer prosjektleder Marianne Nærø i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Hovedentreprenørs oppsummering

Skanska har gjennomført prosjektet med en enhetspriskontrakt til en verdi av 3,2 milliarder kroner uten merverdiavgift. Prosjektsjef Are Eliassen i Skanska beskriver Nordøyvegen som et stort og komplekst prosjekt, der byggherren hadde laget en god beskrivelse og hvor risikoen i kontrakten var balansert. Han sier Skanska fikk god hjelp av byggherren til å forstå prosjektet slik at de kom godt i gang, og han mener det i tillegg har vært en suksessfaktor at hovedentreprenør i all hovedsak har beholdt den samme organisasjonen gjennom alle faser av prosjektet.

– Sett i lys av prosjektets størrelse og kompleksitet har dette egentlig vært en ganske enkel reise med lite overraskelser, oppsummerer Eliassen.

Har blitt gode på digital internkommunikasjon

Skanskas prosjektsjef mener entreprenøren blant annet tar med seg verdifull kompetanse på undersjøiske tunneler og også store brukonstruksjoner. Han mener prosjektet også har gitt viktig læring i hvordan digitale verktøy kan forenkle kommunikasjonen internt i så store anleggsprosjekter

– Vi var klar over at kommunikasjonen internt i prosjektet ville bli en utfordring på grunn av at anlegget var spredd over et såpass stort geografisk område. Da pandemien kom ble vi tvunget til å ta i bruk nye digitale verktøy som Teams. Det hjalp oss til å bli bedre og det gjorde det enklere å kommunisere til alle i prosjektet, forteller Eliassen.

Har tilført lokaløkonomien over en milliard

Marianne Nærø i Møre og Romsdal fylkeskommune kan fornøyd konstatere at Nordøyvegen-prosjektet leverer på både tid, kvalitet og HMS.

– Vi har unngått alvorlige ulykker, og det er det viktigste i et hvert prosjekt. Vi er også fornøyd med kompetansen vi har bygget opp og at lokale leverandører har spilt en viktig rolle, sier hun.

Prosjektlederen peker på en evaluering av Nordøyvegen-prosjektet som Concreto har utført for Møre og Romsdal fylkeskommune. Den viser at rett over en milliard kroner av fylkeskommunens investering, har gått inn i den lokale økonomien i byggeperioden.

–Det er ikke gitt at så mye tilfaller lokale, og derfor er det gledelig å registrere at det har skjedd ved Nordøyvegen. Bruk av lokale leverandører betyr også at det er bygget opp kompetanse som Møre og Romsdal kan få nytte av senere, fastslår Nærø.

Are Eliassen sier det både er et ønske og en fordel for Skanska å bruke mest mulig lokale leverandører.

– Sunnmøre har en veldig godt utviklet leverandørindustri som både har kompetanse og kapasitet, og som i tillegg har vært konkurransedyktige på pris. Da er det enkelt for oss å velge lokale leverandører, sier han.

Kontroll på kostnadene

Møre og Romsdal fylkeskommune har tidligere gått ut med at prosjektet blir billigere enn opprinnelig beregnet. Marianne Nærø mener kontrollen på kostnadene i prosjektet først og fremst handler om at det ble gjort et veldig godt arbeid før kontrakten ble lyst ut.

– Det er ikke noe selvfølge at det skulle gå slik, men kontrakten la et godt grunnlag for at vi skulle klare det. I tillegg har byggherre og entreprenør vært løsningsorienterte når det har dukket opp ting underveis. Det er selvsagt veldig viktig i en utførelsesentreprise med flere tusen prisbærende prosesser, sier hun.

– Riktig pris

Da tilbudene for Nordøyvegen-prosjektet kom inn i 2018, lå de rundt 800 millioner kroner over byggherres anslag, og prosjektet måtte derfor gjennom ny politisk behandling. Nærø la den gangen ikke skjul på at hun var overrasket over de høye tilbudene. Stort press i anleggsmarkedet ble av flere pekt på som hovedårsaken til kostnadssprekken. En evaluering Statens vegvesen gjorde av tilbudene konkluderte med at de var i henhold til markedsprisen. Nærø mener prisen Møre og Romsdal fylkeskommune betaler for Nordøyvegen er riktig.

– Når man ser på kostnadsutviklingen som har vært på alle prosjekter, så var det nok en riktig pris som kom inn da vi åpnet priskonvoluttene. Det vi så den gangen var at alle de fire tilbudene vi fikk inn hadde relativt lik pris. Jeg tenker at prisen vi betaler til Skanska er en riktig pris for veianlegget, sier hun

Én stor entreprise

– Hvorfor var det riktig å kjøre én stor entreprise?

– Vi hadde flere runder på dette før kontrakten ble lyst ut. Vi var redde for at den skulle bli for stor for det norske markedet, men samtidig så vi store fordeler ved å ha én kontrakt. I ettertid ser vi at dette var et klokt valg blant annet med tanke på å få til en god logistikk rundt transport av nok tunnelstein til sjøfyllingene, sier Nærø.

Are Eliassen i Skanska mener valget av én stor kontrakt kanskje har vært den viktigste årsaken til at man får til et kostnadseffektivt prosjekt som lander innenfor den økonomiske rammen.

– Dette prosjektet kunne fort gått av hengslene økonomisk hvis det ikke hadde vært organisert som én kontrakt. Hvis kontrakten hadde vært splittet opp tror jeg endringene som skjedde underveis fort kunne blitt utnyttet av entreprenørene. Vi har hatt et løsningsorientert samarbeid med byggherre og det mener jeg har betydd veldig mye for økonomien i prosjektet, fremhever Are Eliassen.

Beslutninger tatt på riktig nivå

– Hva mener dere er hovedårsakene til at byggherre og entreprenør har fått til et godt samarbeid?

– Jeg tror det handler mye om at vi forstår hverandres målsettinger. Byggherre skal få et veianlegg til en gitt kostnad og til rett tid, og vi som entreprenør skal tjene penger og utvikle oss. Denne forståelsen må spre seg nedover i hele organisasjonen. De aller fleste beslutninger i et prosjekt tas på lavere nivåer enn hos Marianne og meg. I dette prosjektet synes jeg vi har lykkes veldig bra med at beslutninger er tatt på rett nivå av de menneskene som er i best stand til å gjøre det, sier Eliassen.

– Jeg vil også trekke frem samhandlingsplakaten vi laget etter samhandlingsprosessen. Den sier noe om hvordan vi skal opptre overfor hverandre, og jeg opplever at hele organisasjonen har vist stor vilje til å følge det vi ble enige om i forkant av prosjektet, tilføyer han.

Marianne Nærø mener etableringen av uformelle møteplasser også har betydd mye for det gode samarbeidsklimaet i prosjektet.

– Det er mange formelle møter med referat, men vi så også at vi hadde stor nytte av å etablere uformelle møter uten referat, rett og slett for å knytte relasjoner, skape respekt for hverandre og på den måten samhandle bedre med hverandre. Som Are nevner så er det de nedover i organisasjon som sitter på spisskompetanse til å ta de rette beslutningene. Når de kjenner hverandre og har gode relasjoner, så blir det også tatt gode beslutninger til beste for prosjektet, understreker Nærø.

Byggherre med prosjekterings-ansvar

Med unntak av den 800 meter lange Lepsøybrua, som Norconsult har prosjektert, er det Statens vegvesen og senere Møre og Romsdal fylkeskommune, som har hatt prosjekteringsansvaret for veianlegget.

– Vi mener det har vært en styrke underveis at vi kjenner bakgrunnen for de valgene som er gjort i kontrakten. Dermed har vi kunnet diskutere løsningene uten å gå til en tredjepart, sier Nærø.

Prosjektlederen utelukker ikke at det vil komme store prosjekter senere der Møre og Romsdal fylkeskommune tar prosjekteringsjobben i egenregi.

– Hvis vi skulle bygget undersjøiske tunneler nå så hadde vi nok sørget for å utnytte erfaringen og kompetansen vår byggherreorganisasjon sitter på. Når det er sagt så er vi en mindre organisasjon i dag enn da vi jobbet for Statens vegvesen, sier Nærø.