Nybygg psykisk helse i Kristiansand

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Nybygg psykisk helse i Kristiansand (NPK) er plassert på Egsjordene, noen hundre meter sør for Sørlandet Sykehus, ved alléen i Andreas Kjærsvei, hvor Baneheia og Kjærlighetsstien er nærmeste nabo.

Bygget inneholder 80 sengerom. Enhetene som flytter inn hit kommer både fra dagens sykehus i Kristiansand, og fra andre steder i Agder.

Bygget har fire like fløyer med åtte avdelinger. Disse henger sammen i et hovedbygg som også har psykiatrisk dagbehandling og polieklinikker. Det har også en administrasjonsdel i andre etasje, men all pasientbehandling foregår på bakkeplan i første etasje. I underetasjen er det primært tekniske anlegg. Mellom byggene er det flere trivelige hager.

Målet med prosjektet var at det nye NPK-bygget skulle bli det bygget i Norge som best legger til rette for framtidsrettet behandlingstilbud innen psykisk helse for voksne og unge og et løft for psykisk helse, og det mener entreprenøren at de har oppnådd.

Samspill og Teams

Det er Skanska som har vært totalentreprenør for prosjektet, og Runar Nykvist mener at grunnlaget for sluttresultatet lå i konkurranseutlysningen hvor byggherren understreket at de ville ha en totalentreprenør som hadde kompetanse og erfaring med utstrakt bruk av samhandling og samspill.

– I Skanska har vi satset veldig på denne kontraktsformen generelt, og på helse og sykehusbygg spesielt. Vi har en del mennesker som jobber innenfor dette området. Dette er noe som ligger mitt hjerte nært, og jeg tror på at et mangfold i samspill med involvering, god ledelse og gode prosesser gir et bedre resultat enn et «one man show». Dessuten er en samspillskontrakt i NS8407 med krav til samhandling og samspill ett knepp opp, en slags totalentreprise pluss, forteller Nykvist til Byggeindustrien.

Så slo pandemien inn i mars 2020 mens forprosjektet var i gang, men Teams og andre digitale verktøyer ble løsningen.

– Det var en ny utfordring å få til samspill uten å sitte sammen, for samlokalisering er også en viktig del av disse prosjektene. Vi etablerte ulike former for arenaer og møteplasser på Teams. Det fungerte bra, og noen sa at det var vel så bra som fysiske møter. Fordi man i den perioden var avhengig av personlige ytelser fra hver enkelt, og da fikk man tid til det fremfor å sitte samlet. Så samlet vi oss hver uke for å samkjøre og drive denne tverrfaglige utsjekken. Vi opplevde at det å få til forprosjektet gikk veldig greit, og som det skulle; på tid og kost. Vi fikk til et forprosjekt som sykehuset var veldig godt fornøyd med, en skreddersøm for psykisk helse, understreker entreprenøren.

Noe av det første de gjorde var å utarbeide en programplan for systematisk ferdigstillelse av NPK Denne planen programmerte alle prosesser og satte ting i system, ble forankret og ble videreutviklet underveis i fellesskap med sykehuset og våre samarbeidspartnere.

– Det har ikke manglet på avvik underveis. Vi hadde over 7000 avvik som har blitt systematisert og håndtert, i et digitalt system kalt Digital Systematisk Ferdigstillelse (DSF).

Nykvist forteller at de har videreført kulturen de etablerte tidlig i prosjektet over Teams til resten av byggeperioden.

– Det er et sterkt og robust team som har overlevert et psykisk helsebygg uten feil og mangler. På toppen av det en måned før tiden, og med et sluttoppgjør som er ferdig. NPK har vært et eventyr, og kan hende en god demonstrasjon på en kontraktsform i samhandling og samspill, smiler han.

Kvikkleire og digitalisering

En av utfordringene de møtte på da gravemaskinene rullet inn på byggeplassen i mai 2020, var vanskelige grunnforhold. Det er kvikkleire i området og langt ned til fast fjell.

– Jeg vil si at i utgangspunktet avdekket vi veldig godt hva vi møtte på tomten før arbeidet startet. Det er en spesiell tomt på Eg med kvikkleire og tidligere utglidninger. Vi havnet midt oppe i Gjerdrum-perioden, og det var et ekstra fokus på det da, men vi hadde så godt grunnlag at vi følte at det egentlig var som planlagt. Kalkstabilisering av kvikkleire var prosjektert i forkant, og vi hadde få avvik der. Hele bygget står på kraftige stålpeler, og de lengste er 30 meter. Her hadde vi et avvik i fjellkvalitet, slik at vi måtte ha litt lengre peler enn først antatt fordi vi måtte bore de lenger inn for å få fast fjell. Bortsett fra det har byggeprosessene fulgt planen med få avvik, forklarer han.

Han legger heller ikke skjul på at prosjektet har vært et pilotprosjekt på digitalisering, og at dette har ført til at man raskt og enkelt har fått kontroll på avvik.

– Vi har hatt et mål og en visjon om å være en digital brøyteplog i bransjen. Dette er det første prosjektet jeg har vært med på hvor det ikke har vært et eneste papir bortsatt fra overtagelsesprotokollen. Vi har vært piloter i Skanska for flere digitale planleggingsverktøy, og alle disse har vært fokusert på effektiviseringer, økt involvering og samhandling. Elektrikere, rørleggere og tømrere har vært ute på byggeplassen og avstemt sitt arbeid på iPad før planleggingsmøtene. Det har ført til at vi kun trenger å bruke tid på det som er avvik, og hvordan vi skal håndtere disse. Det synes vi har vært en suksess, poengterer prosjektsjefen.

Brukersamarbeid

Nykvist forteller også at det har vært en stor grad av brukerinvolvering i prosjektet, og roser sykehuset i Kristiansand for å ha kommet med innspill til hvordan de vil ha det, hva som fungerer og ikke fungerer og ikke minst hvordan man har funnet løsninger som gjør at man har kunnet bygge inn robuste løsninger som tåler hard bruk.

– Sørlandet sykehus har vært sterkt involvert i både utforming og bygging av dette sykehuset i forhold til detaljer og løsninger, sier han, og kaller det et unikt samarbeid.

– På hvilken måte kommer robustheten frem i prosjektet?

– Man sier at et sykehus som dette skal være et hjemmekoselig sykehus med helende arkitektur, og det skal ikke ha et institusjonspreg. Det skal være sånn at bygget i seg selv bidrar til at folk raskere blir friske. Det er lagt inn elementer i dette sykehuset for å prøve å bygge under det. Det gjelder alt fra gulvbelegget, som er et ergonomisk gulvbelegg som gjør at folk skal bli mindre belastet av å gå på det. Vi har tenkt på akustikk og hvordan det oppleves å være der inne. Fordi du med en gang vil merke at det er noe spesielt med akustikken, i dette bygget, det er et behagelig lydmiljø svarer han.

Trespiler

Akustiske spileelementer er tatt i bruk for å gi et godt akustisk lydbilde samt bryte ned institusjonspreget og bidra til hjemmekoslige og gode, robuste miljøer med helende arkitektur. I dørmiljøet er dørstopperne integret i de akustiske elementene og slik sett dekker de enda en funksjon. Nykvist kaller det et kinderegg, med mange funksjoner i en. I tillegg fremholder han viktigheten av å ha et godt og robust dørmiljø og gode dører i et slikt bygg, det er erfaringer vi har hentet fra andre psykiatriske sykehus.

– Vi prøver å bygge inn alle unormaliteter så normalt som mulig. Det ser normalt og hjemmekoselig ut, men samtidig er det robust. Alle produkter og løsninger til et slikt formålsbygg som dette må tilpasses de behov som kreves. For å finne ut av hvilke løsninger som svarte opp til behov og forventninger og bygge riktig ble det bygget prøverom og bygget opp konstruksjoner og løsninger som ble testet, filmet og verifisert før beslutninger ble tatt. Dette har gitt oss større sikkerhet for at det er bygget riktig og gode økte kvaliteter, sier han.