Fosslia omsorgssenter

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Fosslia omsorgssenter ligger på en høyde nord for sentrum i Stjørdal. Kommunen hadde fra før noen mindre omsorgsboliger i Fosslia, men i 2020 ble bofellesskapet omdefinert til et omsorgssenter og byggingen av et senter skreddersydd for demente startet i april 2021. Veidekke fikk totalentreprisen med en kontraktsum på 250 millioner kroner eksklusive merverdiavgift. 21. mars i år kunne kommunal- og distriksminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) klippe over snora som markerte den offisielle åpningen.

– Fosslia omsorgssenter er kommunens første institusjon laget for demente og andre med kognitiv svikt. Vi er veldig stolte av dette løftet for de eldre, sier Jan Torstein Ovidth, prosjektleder for byggherren, Stjørdal kommune.

Kapasiteten i de nye byggene er 76 heldøgns beboere og 25 dagplasser. Omsorgssenteret består av tre bygg lagt i firkant rundt et tun. Tre av fløyene har beboerrom, mens det fjerde er et kombinert dagsenter og servicebygg.

Samspill og tillit

Jan Torstein Ovidth og anleggsleder Vegard Hjelden i Veidekke er veldig godt fornøyde med prosessen, ikke minst samspillsfasen i forkant.

– Det offentlige har slitt med prosjekter der mange tillegg kommer på slutten og fører til overskridelser. Blant politikerne er det lite populært å komme og be om mer penger. Derfor er det bedre å «ta kampen før vi går i ringen», sier Ovidth.

– Men det fikk vi fort avklart, og det ble tidlig et tillitsforhold der entreprenøren forstår at vi forvalter skattebetalernes penger, samtidig som vi erkjenner at entreprenøren må tjene penger. Å lykkes i starten tror jeg er nøkkelen til gode prosjekter. I kommunen har vi nå hatt fem samspillsprosjekter, og erfaringene er meget gode.

Vegard Hjelden er enig med Ovidth om at tillit er helt sentralt:

– Når vi har en åpenhet som går begge veier, tror jeg vi får bedre bygg til samme pris, eller lavere pris. At vi i Veidekke har vært samlokalisert med kommunens prosjektledelse er opplagt en fordel for tillit og god flyt.

Ennå gjenstår et mindre bygg i prosjektet, og det økonomiske er ikke helt avklart. Men foreløpig ser det ut til at sluttkost vil ligge under kontraktsummen og utløse en deling mellom kommunen, Veidekke og GK.

Smått er godt

Omsorgssenteret har i alt ni avdelinger med åtte beboere i hver. Beboernes værelser vender ut mot omgivelsene, mens de sosiale arealene vender inn mot sansehagen.

– Filosofien er hentet fra Nederland og handler om at smått er godt. Når vi har bare åtte beboere per avdeling og fast bemanning bidrar det til et oversiktlig, trygt og rolig miljø. Vi har brukt farger som roer ned, beboerne får henge opp egne bilder og sette preg på værelset sitt. Hjemmekoselig er stikkordet, innenfor reglene som tillates for institusjoner, forteller Ovidth.

Beboerne har armbånd som låser opp deres egen dør når de tar i dørhåndtaket. De ansatte har en alarm som varsler når noe akutt skjer. På mobiltelefonen kan personalet se hvilket rom alarmen er utløst fra.

Vandreruter

– Fysisk aktivitet er bra for alle, og en del demente er «vandrere» som reduserer sin indre uro med gåing. Dette er det tilrettelagt for både utendørs og innendørs. De asfaltbelagte stiene i sansehagen har varmekabler for snøsmelting slik at de kan brukes hele året, opplyser kommunens prosjektleder.

Sansehagen har godt med bærbusker, frukttrær og blomsterbed. I en helling er det laget et amfi og en liten scene etter ønske fra Fosslia skole som ligger like ved. Ideen er at barna fra skolen og barnehagen i nabolaget skal komme til omsorgssenteret for å spre glede og knytte kontakt over generasjonene.

Sansehagen er også åpen for brukerne av dagsenteret som er et ettermiddagstilbud. Tilbudet retter som mot eldre som bor hjemme og blir hentet av en minibuss. I tillegg til sosial kontakt og arrangementer, tilbyr dagsenteret butikk, frisør, fotpleiesalong, tannpleie, kjøkken og storstue. Dagsenteret brukes også av de faste beboerne.

Driftsvennlig

Det meste av bygningsmassen i omsorgssenteret er i to etasjer, med kjeller. Komplekset har tre store, sørvendte terrasser. Kjelleren inneholder garderober for de ansatte, ulike lagerrom og alt av tekniske rom, blant annet energisentral, kjølerom, fryserom og vaskeri. Parkeringen er på bakkeplan.

Bygget er oppført i plasstøpt betong med klimavegger i bindingsverk, med blåseisolering. Det er brukt noe lavkarbon betong. Kledningen er i Superwood gran med variasjon i dimensjonene. De store vinduene har integrerte screens.

– Vi ønsket mest mulig driftsvennlige løsninger. Samtidig har vi lagt opp til et meget høyt kvalitetsnivå. Byggene skal være robuste. Innvendig har vi Habito-plater i veggene, malingen tåler kraftig vask og vinylbelegget på gulvene er trukket opp på vegg for å gjøre det lettere å holde rent, forklarer kommunens prosjektleder.

Varme via ventilasjonen

16 energibrønner med varmepumpeteknologi står for nesten all termisk energi i senteret. Oppvarmingen skjer via ventilasjonen, med mindre elektriske varmepaneler i tak for å øke muligheten til å tilpasse temperaturen etter individuelle behov mellom rommene. Badene er plassbygd med vannbåren varme i gulvene. I tillegg til jordvarmen er det 400 kvadratmeter med solceller på det flate taket.

Det er beregnet at senteret vil ha behov for tilførsel av 50.000 kWh i året fra nettet. Takvannet ledes inn i sansehagen for å vanne blomsterbed, og fra et regnbed går en liten bekk, når været i Trøndelag er av det fuktige slaget.

Prosjektleder Ovidth mener bygget er på nivå med Breeam Very Good, men noen sertifisering skal ikke gjøres.

Før avtalt tid

Før byggestart ble to trygdeboliger fra 70-tallet revet. Til tross for covid, leveransetrøbbel og sterk prisøkning på mange varer, har prosessen vært godt innenfor tidsplanen. Hoveddelen av senteret ble overlevert før kalenderen viste november sist høst, tre måneder før avtalt dato.

– Jeg må berømme Veidekke for å ha gjort strategiske innkjøp. Og til tross for stort sykefravær på grunn av pandemien høsten 2021 og våren 2022 fikk de bemanningskabalen til å gå opp, sier Jan Torstein Ovidth.

Hjemmekos

Arkitekt Inger Anne Landsem ved PKA Arkitekter har i hele prosjektet prøvd å skape en hjemlig atmosfære.

– Farger og materialer skal oppleves behagelige. Både innendørs og utendørs har vi forsøkt å redusere institusjonspreget. Senteret har mye fellesareal og vi har ønsket å skape best mulig kontakt mellom beboerrommene og fellesarealene. Sansehagen skal stimulere til aktivitet, sier Inger Anne Landsem.

I tilknytning til den eldre bebyggelsen med omsorgsboliger på Fosslia, like utenfor den nye byggene, er et mindre hus under oppføring. Dette skal bli bolig for inntil fire demente beboere med risiko for utagerende adferd.