Teater- og Konserthuset Kilden

Teater- og Konserthuset Kilden i Kristiansand er innflyttingsklart og brukerne startet innflytting 5. september. Brukstillatelse i september er fire måneder tidligere enn planlagt dato i januar. Nå blir åpningsforestillingen den dagen – 6. januar 2012 – med originalversjonen av «West Side Story».

– Et eventyr. Helt fantastisk på alle måter. Prosjektleder for Teater- og Konserthuset Kilden Per Egil Steen bobler nesten over av begeistring når han skal beskrive hvordan byggeprosessen har artet seg. Steen kom inn og overtok sluttspurten i forprosjektet da Øystein Mæland trakk seg som prosjektleder.

– Sentralt her er senpartneringmodellen der entreprenørene kom inn i detaljprosjekteringen og fikk en dialog med «sine» rådgivere og etablerte kommunikasjon med de andre aktørene i prosjektet på et tidlig tidspunkt – i god tid før byggestart. Store prosjekter har sin egen dynamikk og siden starten har jeg levd i prosjektet hele døgnet, sier han.

Eierskap
Ett av de grepene Steen gjorde var å samle entreprisene under en hovedentreprise. Den opprinnelige planen var ca 40 delentrepriser som ble redusert til 13 entrepriser med sine fordeler og ulemper.

– At alle 13 ble med i detaljprosjekteringen medførte at de tidlig fikk et eierskap til prosjektet, ga sine innspill, brukte sin erfaring, og var med å utrede alternative tekniske løsninger både for å tilrettelegge for gjennomførbarheten med tanke på byggeplasslogistikken, i forhold til HMS-perspektivet og selvfølgelig i forhold til den økonomiske situasjon, der vi i hele byggeperioden har hatt et anstrengt budsjett.

Vi snakker om et prosjekt på 1,7 milliarder, og i praksis lå det ingen margin på toppen i prosjektet, noe som er helt vanlig i store offentlige prosjekter. Per juli 2011 er rammen 1,681 mrd, og vi har fortsatt noe å gå på. Men vi er ikke ferdige før vi er ferdig, advarer Steen.

Prosjektkultur
– I et komplisert og sammensatt teknisk prosjekt som Kilden må kommunikasjon og samarbeid fungere. Det å få etablert en prosjektkultur med alle de involverte entreprenørene før de faktisk skal sette i gang å bygge, er jeg overbevist om har betydd mye i forhold til det resultatet vi ser i dag, både teknisk sett og ikke minst økonomisk. En annen sentral faktor er vektleggingen av fremdriftsstyring. Jeg valgte å holde framdriftsstyringen på min hånd i hele byggeprosessen.

Vi har hatt en veldig tett framdriftsoppfølging gjennom ordinære framdriftsmøter og strukturerte driftsmøter på basnivå, der byggherren har sittet i møtene og ført referatene i pennen. Vi har hatt koordineringsmøter og hatt et nivåregime i framdriftsstyringen, hvor problemstillinger i utgangspunktet er blitt løst på et så lavt nivå som mulig i prosjektet (basnivå). Hele tiden har vi stresset det som går på samordningsplikt samtidig som byggherren har ansvaret for koordineringsplikten. Begreper som i dagligtale kan flyte litt i hverandre. Å sette tidlig fokus på å klargjøre hva som faktisk lå i begrepene og i ansvarsforholdet til hver enkelt aktør har betydd mye, påpeker Steen.

– Det har jo kommet tillegg og endringer her som i andre prosjekter, men de ligger i en størrelsesorden på 10 prosent målt mot samlet budsjett. Samhandling, kommunikasjon og respekt for hver aktørs rolle i prosjektet har vært helt avgjørende, understreker han.

To viktige grep
Han nevner ett av grepene som kom på AFs innspill nettopp i samhandlingsfasen, der entreprenøren foreslo å benytte lettbetongelementer som akustiske elementer i konsertsalen. I utgangspunktet var konsertsalen prosjektert med massive betongelementer.

Elementene som ble levert av Byggimpuls ble løftet inn i råbyggsfasen og sto allerede da som ferdig vegg. Ut fra logistikk- og håndteringsmessige forhold var

lettbetongelementer enklere i utførelsesfasen. Dette er ett av flere hovedgrep som har kommet inn i prosjektet via entreprenøren på byggeteknikk. Det samme gjelder for bølgeveggen i tre som i utgangspunktet var prosjektert og tenkt utført som en plassbygd konstruksjon. AF sammen med Trebyggeriet foreslo elementløsningen, som vi endte opp med. Montasjen av bølgeveggen gikk etter planen. Noen bord måtte skiftes ut, men i og med at hvert enkelt bord har sin egen identifikasjon er det meget enkelt å hente opp fresedataene og frese et nytt bord. Eikebordene ble frest av Risør Båtbyggeri og Trebyggeriet, mens spantene ble frest hos sveitsiske Bluhmer og Lehmann, opplyser Steen.

Fra betong til Altaskifer
Foajegulvet som opprinnelig ble støpt i betong fikk et plastisk svinn i tidlig fase som førte til at gulvet fikk et krakeleringsmønster over hele påstøpen på 3 cm.

– Det oppdaget AF først når den øverste hinnen ble slipt ned. AF kunne ikke ta den risikoen en gang til og tok sitt forbehold, hvilket de hadde full anledning til. En trygg og sikker alternativ løsning var å legge Altaskifer som også blir lagt på kaien under hele bølgeveggen. Foajeområdet på Kilden er delt i en innesone og en utesone med glassveggen som klimaskille. Det har vært viktig for arkitekten at det skal være et enhetlig arkitektonisk uttrykk på gulvet ute (kaidekket) og gulvet inne i foajeen. Da ble løsningen å legge Altaskifer begge steder, forklarer Steen.

Integrert kunst
Integrert kunst består blant annet av neonlys i taket i foajeen, og selvfølgelig og ikke minst veggmaleriet til Josefine Lykke også i foajeen i annen etasje. Et gedigent veggmaleri utført med en pigmentert puss som er slipt ned, lagt på i flere lag og slipt ned. Kunstneren hadde med seg åtte håndverkere med kunstfaglig bakgrunn som hjalp til med utførelsen på stedet i byggefasen. Dette var også en utfordring. Å beskytte og passe på kunstverk, mens det pågår byggearbeider er en utfordring i seg selv, konstaterer han.

Integrerte tester
Prøveperioden er i gang og anleggene er innregulert.

– Nå holder vi på med de integrerte testene som går på tvers av leveransene (entreprisene) eksempelvis brannsystemet i foajeen med dører, tilluftssystem, røykventilasjon, talevarsling, alarmanlegg osv. Alt dette skal gå i hop, koordineres og virke som en helhet. Der vi har kjørt de første testene, i teatersalen og -tårnet, fungerte det som det skulle. En hovedtest i foajeområdet har vi ikke fått kjørt ennå på grunn av forsinkelse på noen spesielle leveranser til blant annet dører, sier han.

Ingen tilleggsminutter
– Det er nå vi må brette opp skjortearmene og virkelig stå distansen helt ut og yte full innsats de siste ti minuttene av kampen. Her blir det ingen tilleggsminutter. Alle enkeltsystemer er blitt testet, og vi vet at de fungerer. Det er et komplisert teknisk bygg. Spesielt de teatertekniske anleggene.

Kompleks teknikk skal justere akustikk i forhold til type musikk, for eksempel i konsertsalen som i utgangspunktet er bygget for symfonisk musikk, men er også tilrettelagt for forsterket musikk. En rådgiver som har hatt forkjørsrett hele veien, er akustiker Brekke og Strand sammen med Londonbaserte Arup. Rob Harris i Arup har foretatt de første målingene i konsertsalen og tilbakemeldingene er fantastiske, sier en meget fornøyd prosjektsjef Steen.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen