Tvedestrand vgs og idrettspark

“Skolen i skogen” kaller de den nye videregående skolen som delvis skal erstatte tre av dagens videregående skoler i regionen. Men Veidekke-prosjektet er mer enn bare skole. Entreprenøren har nemlig hatt to parallelle kontrakter med to byggherrer.

- Det er fylkeskommunen som er byggherre for skolebiten, og Tvedestrand kommune som har idrettsanlegget, sier prosjektleder i Veidekke Entreprenør distrikt Agder, Frode Wæthing til Byggeindustrien.

Veidekke vant design and build-konkurransen som ble lyst ut i 2016. Med seg på laget hadde de blant annet Link arkitektur med som arkitekt, Snøhetta som landskapsarkitekt, og Sweco og Erichsen & Horgen som rådgivere. Samspillsfasen pågikk i første halvdel av 2017, og kontrakten ble undertegnet samme høst.

- At det var to kontrakter med to forskjellige byggherrer var noe vi var litt spent på. WSP har hatt felles prosjekt- og byggeledelse, og dette har i praksis fungert bra. Det handler jo om de menneskene som er på prosjektet, understreker prosjektleder Wæthing og anleggsleder Odd Velle Gjesdal.

Veidekke trekker også frem Bravida som har vært totalteknisk entreprenør, og hatt en av de største og mest komplekse kontraktene på prosjektet.

Jomfruelig grunn

Området skolen er bygget på besto av myr og fjell på den ene siden og den lokale innsjøen Mjåvann på den andre. Her startet grunnarbeidene i november 2017, og betongarbeidene kom i gang i april året etter.

- Der skolebygget og idrettshall ligger var i stor grad fjell, så det er delvis nedsprengt område. Så har vi gjort en større masseutskifting der idrettsanlegget ligger. Der var det myr. Så vi har brukt overskuddsmasse fra fjellet til å masseutskifte myra, forteller Gjesdal. I tillegg har man deponert masse i et deponi like ved skolen som byggherren har stilt til rådighet. Totalt ble det skiftet ut rundt 40.000 kubikkmeter i myra.

- Ellers så fokuserte vi på å få nok tid til innredningsarbeidene. Vi hadde et bra løp med intensivt betongarbeid og prefab-montasje, slik at vi fikk tett bygg tidlig nok for målsettingen vår. Den var hele tiden å være ferdig med byggearbeidene til jul 2019. Slik at vi kunne bruke fem måneder i 2020 på testing, innregulering og utsjekk av feil og mangler, sier Wæthing.

Det er en god blanding av plasstøpt betong og prefabrikerte betongelementer i prosjektet. Prosjektet trapper oppover, og tilbakefylte vegger er plasstøpt, mens resten i stor grad er elementer. Betongelementene er levert av Veidekkes søsterbedrift Block Berge Bygg, mens trefasader, som det er mye av, kommer fra Lindal Treindustri. Treelementene har kommet ferdig kledd med vinduer.

- Hva har vært de største utfordringene i byggeperioden?

- Bygget har et komplisert bæresystem med forskyvninger, en stor utkraging og et stup på den ene siden. Derfor brukte vi en del ressurser på støttekonstruk-sjonen i byggefasen. Den var litt jo litt utfordrende å få på plass, og krevde mye planlegging for å løse det praktisk. De store limtre-fagverkene som går gjennom den ene fløyen, måtte ha en midlertidig avstivning før vi hadde fått fugestøpt hulldekkene. Det måtte bygges en del støttekonstruksjoner i byggefasen, svarer prosjektlederen og anleggslederen.

- Og så var det det å få ting klart fra en kant av bygget. Vanligvis har du en trappesjakt og en fløy som du på en måte kan stenge av, men sånn som det bygget her er og å komme i gang med de innvendige arbeidene fra en kant var en utfordring. Alt henger sammen, legger de til.

Plusshus og karbonfokus

Selv om byggherren ikke ville sertifisere bygget etter egne klimamål, så har energi og klima vært en stor del av prosjektet. Energimålet for nye Tvedestrand videregående skole har vært å oppnå plusshus-nivå i henhold til FutureBuilts plusshus-definisjon.

Et av de viktigste og mest synlige grepene, i alle fall fra lufta, er alle solcellene som er montert på taket av den nye skolen. Av det totale takarealet på 8.420 kvadratmeter, så er 4.050 kvadratmeter dekket av solceller. Dette løfter prosjektet over på plussiden av energiregnskapet. Noe av dette skal lagres i en batteripakke, og det andre skal dekke løpende forbruk.

-Det har vært et veldig stort fokus på karbonreduksjon. Bygget er ikke miljøklassifisert, men vi har hatt veldig fokus på en miljø-oppfølgingsplan som ble satt tidlig. Vi har hele tiden gjort vurderinger i forhold til kost-nytte på tiltakene, forklarer Gjesdal.

I tillegg til solcellene, som har vært veldig viktig, har de gjort en rekke vurderinger og tiltak knyttet til dette. Det har resultert i at de har byttet ut innvendige trapper fra prefabrikkert betong til massivtre, byttet bærekontruksjon i en hel fløy fra stål- til limtre-fagverk, brukt lett-tak som tak-konstruksjon i stedet for hulldekke, valgt betongheller i stedet for plasstøpt betong utvendig og brukt mye tretrapper utvendig, for å nevne noe.

Totalt har de kommet opp i 78 prosent klimagassreduksjon i forhold til tilsvarende referansebygg.

Bredt spekter

Skolen, som skal åpne til skolestart, kommer til å tilby et variert spekter av studieretninger. Studiespesialisering, idrettsfag, naturbruk, bygg- og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag og studiespesialisering med hverdagslivstrening skal alle få plass i den rundt 20.000 kvadratmeter store skolen. Totalt er det plass til rundt 700 elever og 140 lærere.

Bygget slynger seg oppover i og med terrenget, og man har prøvd å være så skånsom som mulig med nærmiljøet. I tillegg kan man med enkelhet bevege seg rundt hele bygget via store tretrapper og stier. Langs så å si alle fasader er det også bygget innbydende uteplasser. Til og med lærerne har fått en spektakulær uteplass, i form av en stor takterrasse rett utenfor lærerværelset.

- Hovedgrepet er en betongakse som går gjennom kantina og ned mot Mjåvann den ene veien. Den andre veien, allmenningen som vi kaller den, går fra idrettshallen og hele veien opp til og med fjerde etasje, hvor alle har utgang til terrenget, forklarer Wæthing.

Idrettsanlegget ligger delvis under samme tak som skolen, og delvis på uteområdene ved siden av. Også her er det et stort mangfold av idretter som kan bedrive sine aktiviteter. Inne i selve skolebygget er det to hele håndballhaller med tilhørende tribuneanlegg i massivtre. I tillegg er det satt opp store buldre- og klatrevegger i en egen klatrehall. Her er det også eget garderobeanlegg og treningsrom. Idrettsdelen av skolen kan lukkes fra resten av bygget etter skoletid, og det er også en egen inngang til denne delen.

Men kommunen har også investert i et bredt anleggsspekter utenfor. Streetbasketbane, full kunstgressbane til fotball med løpebane rundt, kastebane, volleyballbane og ikke minst en imponerende betongpark for skaterne. Da Byggeindustrien var på besøk var det tydelig at ungdommene i nærområdet satt pris på akkurat den.