Sandens

I Kvartal 38 i Kvadraturen i Kristiansand har Skanska bygget 16 bygg om til kjøpesenteret Sandens.

Da Sandens åpnet 6. november ble kjøpesenteret fylt på 12 minutter. I løpet av de tre første dagene var 56.000 mennesker innom.

34.000 kvadratmeter
Det er 35 butikker og spisesteder i Sandens, samt et parkeringsanlegg med plass til 185 biler. Over selve kjøpesenteret er det ført opp et kontorbygg.

Prosjektleder Runar Nykvist i Skanska forteller at Kvartal 38 har 16 fredete bygg med en samlet grunnflate på 40.000 kvadratmeter.

34.000 kvadratmeter inngår i Sandens. Selve kjøpesenteret er på 13.000 kvadratmeter. Parkeringsanlegget er på 8.000 kvadratmeter. På toppen av kjøpsenteret ligger det et kontorbygg på 13.000 kvadratmeter. Parkeringsanlegget har to etasjer, kjøpesenteret og kontorbygget tre etasjer hver.

35 butikker

Daglig leder Jahn Olav Marum i Sandens Drift AS forteller at Sandens inneholder 35 butikker, inkludert to spisesteder.

– Vi har satset mye på butikker med klær, sko og tilbehør. I tillegg har vi jernvare, bokhandel, sportsbutikk, optiker, gullsmed, apotek og frisør. Senteret er godt utnyttet leietakermessig med et netto butikkareal på 10.500 kvadratmeter. De fleste kundene vil komme fra Kristiansand og omegnskommunene. Vi håper på to millioner besøkende i året. Forventet årlig omsetning i et fullt driftsår er på 400 millioner kroner.

Kristiansandsveggen
Nykvist forteller at grunnen under Sandens bød på store utfordringer.

– Vi fikk lov å rive seks av de 16 byggene kjøpesenterdelen består av. De gjenstående byggene har bare en kjelleretasje. For å utnytte arealet best mulig ønsket vi å bygge helt inntil de gjenstående byggene i kvartalet. Det var meget viktig at disse fredede byggene ikke ble skadet under utgraving av byggegropen. Byggemetode ble nøye vurdert av geoteknikere. Vi valgte en løsning som kalles Secant Wall. Denne metoden er meget skånsom i forhold til rystelser, støy og støv. I tillegg kommer vi helt inntil de eksisterende byggene.

Metoden består i å bore stålrør på en meters diameter 17 meter ned i grunnen.

– Vi hadde et jordbor inni røret og freste ut sanden fra grunnen. Så fylte vi betong i røret og trakk det opp med en gang. Dermed stod en betongpilar igjen. Så gjentok vi prosessen litt lenger borte før vi boret og støpte ut en ny pilar mellom to første pilarene. Denne siste går litt inn i de to nabopilarene og slik fikk vi en tett vegg, en såkalt Secant Wall, eller Kristiansandsveggen som vi nå liker å kalle den. Til slutt hadde vi pilarer og en spuntvegg rundt hele den 350 meter lange byggegropen og utgravingen kunne starte. 40.000 kubikkmeter sand skulle ut og det dypeste hullet i byen skulle etableres.

– Vel nede på bunnen av innsjøen som ble dannet på fem meters dyp etablerte vi en tykk bunnplate i betong. På grunn av oppdriften valgte vi å beholde grunnvannet i byggegropen. Den 1,1 meter tykke bunnplaten og nederste etasje i parkeringshuset er i sin helhet bygget under vann. Vi brukte to dykkerlag på to dykkerflåter med til sammen 16 dykkere som arbeidet på skift i fem måneder. Sikten i vannet var lik null. Det hadde vært enklere å arbeide hvis vi hadde pumpet ut vannet, men da var det stor fare for setninger og skader på de gamle byggene rundt oss. Dessuten måtte vi ha ballast på bunnplaten slik at bygget ikke skulle flyte opp.

Mange utfordringer
Nykvist sier at grunnarbeidene, arbeid nær fredete og vernete bygg uten å skade dem, arbeid på en tomt omsluttet av fire trafikkerte gater, bygge om eksisterende bygg der mellom 200 og 300 mennesker har sin arbeidsplass var de største utfordringene i dette prosjektet.

– Siden vi ligger midt i sentrum og siden det lå offentlige etater i byggene rundt oss hadde vi meget strenge krav til støy og støv under arbeidene. Det gjorde det ikke enklere at byggearbeidene skjedde i en periode da det var rimelig varmt i byggenæringen.

Kjøpesenteret har bærende konstruksjon i betong og det er brukt mye betongelementer. Fasadene er teglforblendet og inndelt slik at det skal se ut som enkeltbygninger. Innvendig er det natursteinsflis på gulv og mange glassvegger. Midt i kjøpesenteret er det en ellipse i plasstøpt betong. Fasadene i kontorbygget ble bygget ferdig på fabrikk i Latvia.

– Dette var gunstig med tanke på fukt og ga oss rask byggetid.

400 på topp
Ifølge Nykvist har arbeidere fra 15 land vært med å bygge Sandens. – Vi hadde 400 personer her da aktiviteten var på topp. Totalt har 1.000 personer vært gjennom personlig sikkerhetsinstruks. 70 prosent av arbeiderne kom fra utlandet, noe som var en utfordring når det gjaldt HMS, kommunikasjon og kulturforskjeller. Skanska har hatt 120.000 timeverk på egne ansatte. Totalt er det lagt ned cirka 300.000 timeverk i prosjektet. Skanska har ikke hatt noen alvorlige ulykker med fraværskader på prosjektet.

Prosjektet har gitt hver enkelt medarbeider et løft kompetansemessig.

– Vi har vært innom det meste og lært mye om grunnarbeid, om teknisk planlegging, om logistikk og om håndtering av mennesker. I tillegg har vi hatt et meget godt samarbeid mellom avdelingene våre i Kristiansand og Arendal, noe som har vært nyttig for Skanska i Agder. I tillegg vil jeg berømme våre underentreprenører som også har hatt store oppgaver.

Tre hovedutfordringer
Sivilarkitekt Einar Aakerøy i AMB Arkitekter forteller at arkitektfirmaet hadde ansvar for komplett regulering, utarbeidet forprosjekt, laget alle arbeidstegninger og laget masterplan og interiørdesign for kjøpesenteret.

– Vi hadde tre store utfordringer. En var å få gjennomslag for selve reguleringen. Kristiansand kommune hadde aldri tidligere mottatt forslag der noen ville bygge igjen alle gårdsrommene inne et kvartal.

Gjenbyggingen betydde utfordringer med hensyn til byggehøyder og takvinkler. Det var også viktig at vi unngikk skjemmende byggehøyder synlig fra gatene rundt kvartalet.

– En annen utfordring var at en del bygninger er revet mens andre har fredete fasader. Der det er revet bygg skulle ny bygningsmasse fremstå med en identitet som fulgte den gamle. Dette stilte høye krav til fasadeartikulering, material- og fargevalg.

– En tredje utfordring var å skape åpne og oversiktlige fellesarealer i kjøpesenteret og skape butikker som kan drives rasjonelt og gi kundene gode bevegelsesmuligheter til tross for høydeforskjeller inne i butikkene.

Tekst: Ole Harald Dale. Foto: Marit Kvåle og Skanska