ENI Norge - kontorbygg

ENI Norges nye kontorbygg i Hammerfest skal serve den nye plattformen som er under bygging i Sør-Korea for Goliat-feltet, det første oljefeltet som bygges ut i Barents-
havet. Kontorbygget rommer det aller siste av høyteknologiske sam-
handlingsløsninger for oljeindustrien.

– Det har vært løpende dialog med ENI som premissgiver for byggets funksjoner. I tillegg til teknologien skal også det rent fysiske arbeidsmiljøet for menneskene som bruker bygget optimaliseres rundt formålet og driften, forteller arkitekt Kai Robert Gundersen i MAKE Arkitekter.

– For å få dette til har både byggherre, bruker, entreprenører og konsulenter, inkludert arkitekten måttet strekke seg litt ekstra for å håndtere endringer og behov for løsninger på utfordringer som oppstår underveis. Jeg vil tørre å påstå at dette har gått svært bra, og at bygget hele tiden har utviklet seg positivt og faktisk blitt mer innholdsrikt enn først tenkt. En slik prosessutvikling krever først og fremst mye av totalentreprenøren, Bjørn Bygg, men også av byggherren, Strandparken Eiendom AS og ikke minst brukeren, ENI Norge som alle måtte tåle ekstra runder og kunne tilpasse seg et situasjonsbilde i endring. Resultatet har blitt en svært spennende og dynamisk arkitektur som holder tråden fra det opprinnelige konseptet, sier han.

ENI har hatt et ønske om et torg og en møteplass sentralt for kommunikasjonen i bygget. Den store sjakten – eller tårnet i bygget er heiser og trapper som er knyttet til kantinen/ møteplassen og hovedinngangen mot det utvendige torget.

– Et atrium bringer lys ned og markerer fellesrommet. Resten av bygget har en optimal layout og struktur som muliggjør en 100 prosent fleksibilitet mellom team, kontorer, møterom, møteplasser og det vi helst kaller «gater» (og ikke korridorer). Bygget har en modernistisk stil med hvite farger der sort er i kontrast. Fasadene med sin varierende vindusinndeling reflekterer byggets funksjoner innvendig og strukturen i konstruksjonen. Vi har hentet opp det enkle kontrastfargebildet man finner i Hammerfest. Med hvite skyer, svarte fjell, blå himmel – og grønn tett vegetasjon innimellom. Det gjenspeiler det røffe, klare og vakre naturbildet i nord, forklarer Gundersen.

Samhandling
Drift av offshoreplattformer i dag utføres av stadig færre folk på plattform. Flere funksjoner gjøres fra land, og man trenger samhandling fra land og hav.

– Vi har brukt veldig mye tid til å bygge opp en organisasjon uten å splitte opp hav og land. Måten det skal fungere i praktisk hverdag er å bruke teknologi med videokonferanser, samhandlingsutstyr og på hver enkelt persons PC. Operational Support Group er konstant koblet opp mot plattformledelsen med kamera og visuell deling av enhver type informasjon, påpeker administrasjonsleder Kaj Gunnar Dahl i ENI Norge. Plattformen vil for øvrig være i daglig samhandling med landorganisasjonen, både formelt og uformelt. Skjer det en uventet hendelse vil det være samhandling og problemløsning mellom land og hav. Dette er gjennomtenkt utstyrsmessig, men også plasseringsmessig. Det er også gjort en vurdering på størrelsen på kontorlandskap med arbeidsgrupper, som opprinnelig var skissert til 16 mennesker. Etter en prosess med ansatte, vernetjeneste og tillitsvalgte, landet man på fire personer i hver gruppe. De jobber likevel så tett at man kan åpne glassdørene i mellom etter behov. Det er investert i headset og kamera. Samtlige fire kan ha videomøte fra sin egen PC uten å forstyrre hverandre. Det er utviklet nye kontormøbler for å få plass til det nye utstyret slik at det blir alburom. Det er også lagt inn et stort antall stillerom. Plassering av avdelinger er gjort bevisst i forhold til hvem som samhandler med hvem. Hele konseptet med samhandling kommer til uttrykk i integrerte operasjoner, sier Dahl.

Arktisk klima
Hammerfest er en klimautsatt byggeplass.

– Vi gjorde tidlig en evaluering i prosjektet om at her måtte vi basere oss på hulldekker, bærende stålkonstruksjon og prefabrikkerte ytterveggselementer for å få lukket bygget så tidlig og helst før vinteren satte inn. Det var et vesentlig poeng å få ytterveggene tidlig på plass for å oppnå tett bygg, slik at de mange underentreprørene kunne slippe til i en tidlig fase. Flere av de tekniske underentreprisene var både kompliserte å installere og krevende med lang byggetid, forteller teknisk prosjektleder Kjell Kristiansen i Bjørn Bygg. Han nevner bygge-gropen med forurenset grunn som bød på en del problemer i starten med forurensede masser som måtte bringes til deponi. Det ble støpt en 20 cm bunnplate med opphengt bunnledninger, omtrent som man fester rør opp under dekker.

Det var et krav fra Hammerfest kommune om parkeringskjeller på grunn av altfor få p-plasser i sentrum. Reserveaggregatet i kjeller «stjal» to plasser av de opprinnelige 34. En kaifront følger høyden på gatenivået i havnebassenget.

Fasaden
– Ytterkledningen består av Formica plater, hvor arkitekten har gjort store bestrebelser på å skape spill i fasaden ved å legge inn vekslende striper med høyglanset Formica og en litt mattere. Dette spillet ser man også i forbindelse med balkongene som er inntrukket for å bryte opp fasaden. MAKE Arkitekter og Senja Elementer hadde et fint samarbeid om utformingen av Formica-platene, framhever Kristiansen. Han beskriver bygget som lyst og transparent, der store glassflater på plan 1 gjør at man ser tvers gjennom fra Strandgata og ut på sjøen. Solskjermingen var ikke på plass da Byggeindustrien var på besøk, men det blir en mørk grå halvtransparent duk med samme farge som vinduene. På grunn av alle videokonferansene blir lyset redusert utenfra. Det er et komplekst bygg med omfattende krav til datakjøling, reservekraftanlegg, UPS m/batteribank (avbruddsfri strømforsyning), adgangskontroll og sikring, som igjen medførte behov for nøyaktig koordinering av alle tekniske underentrepriser. Bygget har to kjøleaggregater, det ene er kun for kjøling av serverrom og det andre for komfortkjøling. Det er koblet slik at hvis det blir feil på datakjølingen, vil komfortkjølingen nedprioriteres og rutes til data.

Ifølge Kristiansen er tilbakemeldingene fra brukerne at akustikken i bygget er meget bra. Utbygger har brukt mye tid og ressurser på å få til en god etterklangstid i kantinen, som utgjør et stort areal med harde materialer som skiferfliser på gulv og betong i vegger.

Bygget er tilkoblet byens fjernvarmeanlegg og dimensjonert som et klasse B-bygg, med tilpasset bruk av glassareal.

Kunstprosjektet
Kunstprosjektet har brakt inn et eget element i bygget som medførte at arkitekten dempet fargepaletten inne i bygget. Bygget blir et galleri for kunsten – som inspirasjon for det daglige arbeidet for de ansatte.

Kunstnere i Troms og Finnmark ble invitert til melde sin interesse og ENI Norge fikk 55 henvendelser. Av de 55 valgte de å samarbeide med åtte kunstnere. Det ga seg blant annet utslag i foliering av kontorlandskapet, slik at det ikke bare ble grå frosting, men forskjellige farger på glassveggene i kontor- og møtearealer mot «gatene» i bygget. De samme kunstnere skal levere kunsten til plattformen og er i gang med å produsere kunst som skal dit. Det vil være en rød tråd mellom kunsten i Hammerfest og på Goliat-feltet.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen