Jessheim is- og flerbrukshall

– Stor befolkningsvekst og økende press på hallkapasiteten har fremmet et ønske om en stor flerbrukshall sammen med en ishall. Kommunen har ikke hatt et innendørs tilbud til issport, så dette er et spennende og kjærkomment anlegg for oss, sier prosjektleder Utbygging i Ullensaker kommune, Irina Håkonsen.

Koblet sammen
Flerbrukshallen med ishallen ligger parallelt med Fv 174, på et område regulert for idrettsformål. Fotavtrykket er på 7.815 kvm og med et bruttoareal på 10.280 kvm. De to enhetene er med et midtparti koblet sammen med fellesareal med vestibyle, sosiale soner og tekniske rom.

Bæresystemet med søyler, bjelker og dragere er i stål, som er kledd med ferdige sandwichelementer. Yttertaket er kompakte lettakelementer. Arkitekt i forprosjektet har vært tegn_3, mens Biong Arkitekter / Arkitekt Terje Rørby overtok i detaljprosjekteringen.

Begge hallene har garderobeanlegg og tribuner, selv om begrensningen på antallet tilskuere i ishallen gjør at den ikke vil kunne tjene som en kamparena på toppnivå. Her er det 240 sitteplasser, mens 255 tilskuere kan få plass i limtretribunene i flerbrukshallen. Den er imidlertid dimensjonert for rømning for inntil 2.000 personer, noe som gjør den høyst egnet også til diverse kommersielle eller kulturelle formål. Fra mellombyggets andre etasje har man gjennom glassvegger direkte utsyn til begge hallene.

Flerbrukshallen er etablert med tanke på breddeidretten i kommunen. Her er det lagt til rette for tre håndballspillflater på 23 x 44 meter, basketball, innebandy, badminton og fem 60 meters løpebaner med belegg for piggsko. Det er tatt høyde for idretter som krever god takhøyde, som badminton, sportsdrill eller liknende. Normalt ligger høyden på sju meter, her er det ni meter opp til himling.

Ishallen har såkalte amerikanske mål for ishockey (28 x 58 meter), og er også tilrettelagt for kjelkehockey. Bygget tilfredsstiller TEK 10 og krav til NS 11001 Universell utforming av byggverk.

Begge hallene kjennetegnes ved en utstrakt bruk av innvendige vertikale trespiler.

– Det er montert hele 21.000 løpemeter med bjerkespiler utenpå en akustisk duk på veggene, fortel-ler anleggsleder Arne Nytrøen fra Ø. M. Fjeld.

Bløt silt og leire
Gystadmarka har spesielle grunnforhold; et topplag av torv og annen humusholdig masse, med bløt silt og leire, og med stor dybde til fjell.

– Anleggsområdet er en myr. Den utfordringen ble løst ved at vi gravde ned til ett nivå og skiftet ut masser, pelet til fjell og fylte tilbake med ca. 1,3 meter med løs Leca. Det ble i tillegg også skiftet ut masser 15 meter fra utenfor bygget, og etterfylt med 1,7 meter løs Leca for at ikke terrenget skulle belastes med utvendige setningsskader, forklarer totalentreprenør Ø. M. Fjelds prosjektleder Harald Gjermundrød.

Is- og flerbrukshallen var definert som brannklasse 1, men et annenetasjes areal – som overskred 20 prosent av det totale arealet i første etasje – ble i utførelsesfasen, endret til brannklasse 2.

– Det utløste krav om full sprinkling av alle sidearealer, med utskifting av røykluker og fasadeluker. Det satte prosjektet litt tilbake fremdriftsmessig. Kontraktsfestet overlevering av de bygningsmessige arbeider var i april i 2013, men måtte endres til midten av november, sier Gjermundrød.

Stopp på fjernvarme
Men det kom flere overraskelser. Like før ferien i fjor, når størstedelen av det bygningsmessige, inkludert VVS, elektro og automatikk var utført, ga Hafslund Varme beskjed om at de allikevel ikke ønsket å benytte konsesjonen for fjernvarme på Jessheim. Det var opprinnelig planlagt som grunnlast varmeveksling mot iskjølingsprosessens varmeside og fjernvarme som topplast og reservelast som kunne dekke 100 prosent av oppvarmingsbehovet.

– Ut ifra de valgmulighetene vi hadde, ble det vurdert flere løsninger der den mest effektive energiløsningen ble valgt. Fjernvarme ble

erstattet med elektrokjel og uteluft luft/vann varmepumpe. Varmepumpeløsning ble valgt for at prosjektet skulle tilfredsstille krav til forskrift TEK 10 hvor 60 prosent av oppvarmingsbehov skal kunne dekkes av en annen energiforsyning enn direkte elektrisitet. Disse forhold har medført at prosjektet blir ferdigstilt senere enn planlagt, utdyper Håkonsen. Overlevering av prosjektet var 31.1.2014.

Kjølesystemet for kunstisen er verdt å nevne. Det benytter kun «naturlige» kuldemedier som ikke bidrar til forurensing av miljøet, dersom en lekkasje skulle skje. Kuldeanlegget bruker ammoniakk. Kuldeanlegget kjøler ned en kuldebærer som pumpes rundt i banerørsystemet og dermed gir nok kulde for å opprettholde is på banedekket. Kuldebæreren er CO2. Det er også et naturlig kuldemedium.

– Dette gir oss en effektiv kjøling i banedekket og svært jevn temperatur i isen. Varmeopptak fra banedekket skjer ved at CO2 koker med noenlunde konstant temperatur. Nødvendig energi for å pumpe CO2-medium i banerørsystemet er kun en liten del i forhold til andre kuldebærere som glykol eller saltlake. Valg av de to naturlige kjølemediene betyr at kjølesystemet blir meget effekt og vi vil få et betydelig mindre energiforbruk enn andre kjølesystemer for ishaller, forklarer Håkonsen.

– Og, viktigst av alt; iskvaliteten blir bedre.

Alt hittil
Kontraktssummen for Ø. M. Fjeld er på 119 millioner kroner, men vil etter endringer og oppgraderinger bli ca. 20 prosent høyere.

– Dette er en komplettering av idrettsanlegget på Gystadmyra. Vi bygde og ferdigstilte også UKI Arena og Friidrettstadionet som sto ferdig for et par år siden, så det var viktig for oss å få være med videre med denne is- og flerbrukshallen, poengterer Gjermundrød.