Grensesvingen 7

Byggherre og eier Oslo Areal satte seg høye miljømål da de bestemte seg for at Grense-svingen 7 på Helsfyr skulle bli ett av Norges mest klimavennlige, rehabiliterte kontorbygg. Bygningen på vel 20 000 kvadratmeter over åtte etasjer ble oppført i 1986 og hadde behov for omfattende rehabilitering for å møte dagens krav.

Ved å bevare eksisterende konstruksjoner og meste-parten av teglfasaden, samt bruk av klimavennlige materialer og energieffektive løsninger har byggherre og leietakere fått et bygg i energiklasse A og som til-
fredsstiller Futurebuilts kvalitetskriterier.

De to leietakerne, Miljø-direktoratet og Under-visningsbygg, har begge høye miljøambisjoner og flytter bare et steinkast fra sine gamle lokaler på Helsfyr. Undervisningsbygg er allerede på plass, mens de ansatte i Miljødirektoratet følger etter i starten av desember. Bygget ligger like ved t-bane og sentrale kollektivfunksjoner.

– Byggets struktur med H-form og få søyler gjorde at bygget egnet seg godt til kontorbygg med kombinasjon av åpne arealer og cellekontorer. I forhold til miljøaspektet mener vi derfor at det var viktig å beholde mest mulig av konstruksjonen, teglfasade, søyler, dekker, trappe- og heissjakter, sier prosjektdirektør Gunnar Moen i Oslo Areal.

Samarbeidsentreprise
I 2012 inngikk Oslo Areal avtale med BundeBygg for rehabilitering av Grensesvingen 7. Prosjektet er gjennomført som en samarbeidsentreprise, med BundeBygg som totalentreprenør. Byggetiden har vært på 15 måneder. Bygget ble overlevert i to etapper. Første overlevering var av Undervisningsbyggs lokaler i begynnelsen av oktober, mens Oslo Areal overtok resten av bygget 7. november.

– For oss har det vært et spennende og lærerikt prosjekt å jobbe med, ikke minst på grunn av arbeidet med BREEAM-serti-
fiseringen for design- og prosjekteringsfasen, sier prosjektleder Henrik Herdlevær i BundeBygg.

Han har ledet et ungt team på fem og forteller at det har vært et omfattende dokumentasjonsarbeid.

– BREEAM var nytt for hele teamet, så det var litt å bryne seg på. Ved at vi gikk for BREEAM-sertifisering i design- og prosjek-
teringsfasen fikk vi gjennomarbeidet prosjektet på en god måte. Da ble også storparten av dokumentasjonsjobben gjort før oppstart – og ikke underveis eller midt i en hektisk innspurt, sier Herdlevær.

BREEAM-sertifiseringen for design- og prosjekteringsfasen ble godkjent i desember 2013, og nå pågår en prosess for å få sertifikat for «As Built», noe prosjektlederen regner med vil være på plass i andre kvartal 2015. I forbindelse med målet om «Excellent» har spesialrådgivere på en rekke områder som energi, bygningsfysikk og materialer vært engasjert i prosjektet.

Skrelt ned til beinet
Da entreprenøren gikk igang med rivearbeidene i fjor sommer, ble hele bygget skrelt ned til beinet.

– Vi rev alt innvendig, fra gulv til himling. Det som sto igjen var etasjeskillere, bæresystemet og mesteparten av teglfasaden. Inngangspartiet ble også revet og bygd på nytt, det samme med åttende etasje, hvor bare stålskjelettet sto igjen. Toppetasjen ble bygd på nytt til passivhusstandard, mens resten av bygget har energiklasse A, sier Herdlevær.

Han påpeker at det eksisterende bygget var godt prosjektert og utført, med holdbare og robuste

materialer i bærekonstruksjon og fasader. Dette har bidratt til store ressursbesparelser og reduserte klimagassutslipp i prosjektet. Bevaringen av teglfasadene har samtidig gjort sitt for å knytte bygningen til de historiske byggene i området rundt Fyrstikktorget, der tegl går igjen som fasademateriale.

Utfordringer
Prosjektet har forløpt bra uten de store bygningsmessige utfordringene.

– Vi hadde noen utfordringer med til dels store avvik på de eksisterende dekkene. Med begrenset kapasitet på dekkene var det ikke mulig avrette med gulvsparkling, men vi greide imidlertid å tilpasse, sier Herdlevær.

Helt på slutten oppsto det også lekkasjer i inngangspartiet.

– På rehabilitering er det ofte utfordrende med gamle konstruksjoner mot nye. Her måtte vi bygge nytt mot den gamle teglveggen, og da ble det problemer med tettheten. Vi fikk løst det, og nå er bygget rustet for å tåle kraftig nedbør, sier han.

Herdlevær forteller også at trafikkavviklingen i byggeperioden har gått bra og at det har fungert godt i forhold til omkringliggende bygg og naboer. En stor fin riggplass med anleggsvei inn og ut har gitt god flyt i transport og logistikk.

HMS
– Dessverre har vi hatt fire fraværsulykker i byggeperioden. To uhell med en som kuttet seg i hånden med sirkelsag og en som vrikket ankelen. Men også to ulykker av mer alvorlig karakter. Begge disse ulykkene skjedde ved bruk av håndholdt elektrisk betongsag. I begge tilfellene ble ikke arbeidsinstruksen fulgt. Vi tok derfor tak og fikk tydeliggjort instruksen og unngikk flere ulykker, sier Herdlevær.

Beholdt rosa marmor
I bygget er de opprinnelige trappekjernene beholdt. Trappene er utført i Fauske-marmor, et solid materiale som tåler tidens tann. I fem av etasjene er marmoren beholdt, mens den er fjernet og erstattet med naturstein i plan 1 og 2. Undervisningsbygg har valgt å bytte ut marmoren med tepper i sine etasjer. Av byggets åtte etasjer samt kjeller legger leietakerne beslag på seks. Undervisningsbygg har de to øverste etasjene, og kan påberope seg en av byens beste utsikter fra takterrasse, møterom og kontorer.

Miljødirektoratet holder hus i tredje til sjette etasje, og til sammen har hele bygget en kapasitet på 700 kontorarbeidsplasser. I de to første etasjene ligger fellesfunksjoner som resepsjon, kantine, møterom, trimrom, garderober, vask og vedlikehold. I underetasjen er det bilparkering og sykkelparkering, arkiv og lagerrom.

Arkitektur
Kontoretasjene har en blanding av cellekontorer og åpne løsninger. For å bedre arbeidsplassene og lysforholdet i kontor-etasjene er det etterstrebet å åpne bygningskroppen slik at arealene får økt lysinnslipp og utsikt. I tillegg er de store glass-fasadene og glassfelt i karnappene skiftet ut, ifølge Kima Arkitektur.

Det opprinnelige inngangspartiet var et glassbygg i dårlig stand som utgjorde et energisluk. Bygningen har fått et nytt inn-
gangsparti i forbindelse med ombyggingen og egen takterrasse som nås fra kantinen og konferanse-/møteromsavdelingen i andre etasje.

Energi
Ved å etablere desentraliserte ventilasjonsaggregater i hver etasje, har energibruken blitt redusert betraktelig. Tidligere lå teknisk rom i 8. etasje og tok mye plass. Dette ble fjernet og erstattet med to aggregatrom pr etasje.

– Teglfasaden er bevart og veggene har fått 150 mm etterisolering på innsiden. Dette har tatt litt av arealet, men samtidig ble det frigjort areal i toppetasjen da vi fjernet teknisk rom, sier Herdlevær.

Han påpeker at både vegger og tak er etterisolert og at det nå er totalt 300 millimeter isolasjon i veggene, noe som har vært viktig i forhold til BREEAM-sertifiseringen.

Enova har forøvrig støttet prosjektet med 5,9 millioner kroner.

Glass
Ellers er alt glass i bygget byttet ut. De nye vinduene kan ikke åpnes og har en isolasjonsverdi bedre enn 0,8. Dette gir forbedret dagslysinnslipp, i tillegg til å minske varmetapet. Glasspartiene har automatiserte styringssystemer for solavskjerming utvendig, i tillegg til brukerstyrt blendingskontroll innvendig .

Varme og ventilasjon
Primær energikilde er to reversible luft-til-vann varmepumper. Ved utetemperaturer ned mot ca 13 minusgrader vil byggets varmepumper håndtere hele varmebehovet. Ved lavere temperaturer brukes fjernvarme som spisslast. Sommertid vil varmepumpen snu prosessen og virke som en kjølemaskin for ventilasjonskursene.

Ventilasjonsanlegget er et behovsstyrt Lindinvent-system, det vil si at varme- og kjøling styres av tilstedeværelse i rommet. Kontorene er også utstyrt med elektriske varmepaneler i himling istedet for radiatorer på vegg.

Forpliktende samarbeid
I kravspesifikasjonen til Miljødirektoratet, som Undervisningsbygg også har fulgt, var partene forpliktet til å samarbeide gjennom hele prosjektet.

– I prosjektperioden ble det avholdt møter hvor partene avklarte løsninger og der den omforente beslutningsplanen lojalt ble fulgt, avslutter Gunnar Moen i Oslo Areal.