Stålgården

Stålgården er navnet på det tredje bygget som det gamle kaffe- og engrosfirmaet Kjeldsberg i Trondheim har bygd og restaurert i umiddelbar nærhet av der Kjeldsberg i sin tid hadde Midt-Norges største engrosfirma. Nå er engrosdelen av firmaet for lengst avviklet. I dag er det eiendomsutvikling og eiendomsforvaltning det dreier seg om. Etter å ha vært med på utbyggingen på Nedre Elvehavn, er det nå Sluppen-området lengst sør i byen som står for tur.

Nærmeste nabo, Sluppen-
veien 15 der Multiconsult holder hus, ble dels helrennovert, dels nybygd i 2014, mens tvillingbygget til Stålgården var ferdig i 2011. Der leier i dag firmaet Evry hele bygget, og etterspurte tidlig at de trengte ytterligere areal. Evry har leid en halv etasje i Stålgården som allerede er ferdig. Evry flytter inn i starten av 2016.

Kjeldsberg Eiendom var klar for sitt tredje store Sluppenprosjekt høsten 2011. Anbud ble sendt ut ved årsskiftet 2011/2012, og våren 2012 ble NCC valgt som hovedentreprenør.

- Pris, organisasjon og kvalitet var avgjørende, sier prosjektdirektør Harald Bjørlykke hos R. Kjeldsberg AS. Kontraktsprisen var på 168 millioner kroner, mens sluttprisen blir på vel 200 millioner. Da har det kommet til en rekke endringer, leietakertilpasninger og arealutvidelser i forhold til den opprinnelige anbudskontrakten.
Kjeldsberg satte av god tid, nærmere et halvår, på det de kaller en samspillsfase. Der var byggherre, hovedentreprenør og en rekke underentreprenører og viktige leverandører med i ukentlige møter. Møtene ble avholdt i et såkalt prosjektstudio.

- Dette var en måte å prosjektere på som vi ble veldig godt fornøyd med, og som vi nå bruker i alle NCCs prosjekter av en viss størrelse. På denne måten ble kommunikasjonen mellom de ulike aktørene vesentlig enklere. I prosjektstudioet ble beslutningene tatt raskt, endringer grundig gjennomgått i samråd der eierskap ble hovedfokus, sier prosjektleder Terje Løvseth i NCC. Blant annet ble det bestemt å anlegge to tekniske rom for hver etasje, og ikke to tekniske rom for hele bygget totalt sett som først planlagt. Dette for å gi en bedre fleksibilitet for leietakere og sikre en bedre og mer oversiktlig måte å drifte bygget på for Kjeldsberg, som drifter byggene sine selv.

- I denne fasen ble byggets kontorarealer økt med 1.000 m2 og omfanget tekniske rom og lagerarealer redusert, noe som gir byggherren høyere leieinntekter. For oss var det viktig med en best mulig samordning blant alle aktørene, og at alle som var involvert i bygget også fikk et godt eierforhold til selve bygget og prosessen. Vi er veldig fornøyd med at vi brukte så mye tid på denne planleggings- og samordningsfasen, forteller prosjektutvikler Tore Westrum hos R. Kjeldsberg.

Den første utfordringen byggherre og hovedentreprenør stod foran, var at deler av byggetomten i mange tiår hadde vært Trondheims største søppelfylling. Det var man selvsagt klar over på forhånd. 1. september 2013 kom gravearbeidene i gang, og de bestod i første omgang å fjerne nær 13.000 tonn gammelt søppel som ble kjørt til et deponi på Heimdal for sortering og vasking før gjenbruk. Prosessen ble utført av AF Gruppen og Anleggsmaskiner.

Ut over dette var det over 23.000 kubikkmeter med masse, for det meste leire, som ble kjørt bort. Det meste av høsten 2013 gikk med til grunnarbeidene. Før selve byggearbeidene kunne komme i gang ble det støpt en 40 cm tykk bunnplate i betong på hele 1.770 kvm, hvilende på en rekke store betongdragere, der 1/3 del står på peler. Alt sammen støpt på stedet.

Det brukt mye plasstøpt betong i bygget. Totalt er det benyttet 6.300 kbm betong og 570 tonn armeringsjern. Også bæreelementene som består av ikke mindre enn 360 søyler er plasstøpt betong.

- Det er ingen tvil om at plasstøpte bygg gir trygghet for konstruksjonen totalt sett, en sikker byggeprosess, gode lagringsmuligheter og det er enkelt å gjøre et godt HMS-arbeid, mener Løvseth. Bare trappeløpene er utført i prefabrikkert betong.

Det som kanskje mer enn noe annet skiller dette bygget fra andre kontorbygg er energisystemet, og hvordan det er utformet. Etter idé og plan fra det tyske firmaet Uponor, som er prosjekterende og leverandør for K-Lund som har vært rørleggerfirmaet i prosjektet, er det for første gang i Norden bygd et helt nytt kjølesystem som også brukes som varmeanlegg , såkalte termoaktive dekker , som også beskrives som TABS. Kort fortalt består det av at alle etasjeskillene har kilometervis med rør som vekselsvis kan føre varmt eller kaldt vann, avhengig av temperatur og årstid. Plastrørene er støpt inn i de 30 cm tykke etasjeskillene. Ikke mindre enn 70.000 meter med rør er brukt i de seks etasjedekkene.

- Teknologien er så nyskapende at Enova har bidratt til finansieringen av denne delen av prosjektet. Det er ikke minst den avanserte styringen av dette varme- og kjølingssystemet som er det mest nyskapende. Løsningen med plasstøpt betong og termoaktive dekker gir stor fleksibilitet, blant annet gjennom at bygget ikke trenger radiatorer. Ulempen er noe lengre byggetid. Ikke minst for oss med våre tekniske entreprenører, K.Lund, Vintervoll og Teknisk Ventilasjon var det å få på plass dette energisystemet litt av et nybrottsarbeid. Alt har gått greit og uten store problemer, forteller Løvseth, som er meget imponert av underentreprenørene.

- Ca. 200.000 timeverk er brukt. Det har vært et veldig godt og nært samarbeid mellom NCC, underentreprenører og byggherre, sier han.

Stålgården har også status som passivhus med et energiforbruk på bare 70 kilowattimer (kWh) pr kvm der kravet for passivhus er 84 kWh. I tillegg til de termoaktive dekkene har også Stålgården et stort varmepumpeanlegg (luft-til-vann), og system for å gjenvinne varme fra selve bruken av bygget. Bygget er også tilknyttet fjernvarmesystemet i Trondheim.

Fasaden er inspirert av den amerikanske arkitekten Frank Gehry, kjent som mannen bak det berømte Guggenheimmuseet i Bilbao. Arkitekter for Stålgården så vel som for nabobygget, har vært ARC Arkitekter. Det var derfor et krav om at fasaden på de to byggene skulle være like. Den består av 1,2 mm tykke, bearbeide, rustfrie stålplater i størrelse 60 x 180 cm. Platene som er levert av Astrup, er gitt et spesielt mønster som gir byggene på Sluppen et særpreg. Totalt er det benyttet 3.550 kvm med stålplater som fasadebekledning. Alle platene er slipt for hånd.

- Vårt ønske og mål er at våre nybygg skal være et positivt bidrag til byutviklingen i Trondheim, sier Tore Westrum.
Bygget er også godt isolert, både mot kulde og støy. Det er brukt trelags glass over alt, og i ytterveggene av tre er det blåst inn et 350 mm tykt isolasjonslag.

Bygget består av åtte etasjer, med én under jorden pluss en sokkeletasje ettersom tomten ligger i en skråning i terrenget. Aller nederst er det parkeringskjeller med plass for 40 biler, og et stort rom for sykkelparkering der folk både kan få vasket sykkelen sin og fylt luft i dekkene. Det er også forbindelse fra parkeringskjelleren i det nye bygget over til nabobygget. I kjelleretasjen har også leietaker Statkraft sitt eget trimrom, og det er dusj og garderober for alle ansatte.

Som en del av samordningsprosessen i forkant av selve byggearbeidene ble en felles kantine med plass til 250 personer plassert i sokkeletasjen. I tilknytning til kantinen er det også et møteromsenter som kan organiseres som større og eller mindre møterom.

De seks øverste etasjene som Stålgården består av, er alle kontorer, noen utformet som kontorlandskap, andre som kontorceller, og atter andre en blanding. I hver etasje er det to tekniske rom, som også ble et resultat av samspillsprosessen i forkant av detaljprosjekteringen og byggingen. Kjeldsbergs driftsorganisasjon (KEF) har vært tungt inne i prosjekteringen og bidratt til løsninger for enklest mulig drift av bygget. Leietakerne har i stor grad selv bestemt utformingen av kontorlokalene. Felles for alle er imidlertid teppe på alle gulv, mens de innvendige skilleveggene er en blanding av gips, eikepaneler og glass og aluminium. Det finnes ikke listverk ved tak, rundt dører eller vinduer.

Største leietaker er Statkraft som leier to etasjer og har flyttet inn med sine 200 ansatte. Fem av de seks etasjene er leid ut. Blant annet skal Kjeldsbergs egen administrasjon flytte fra Nedre Elvehavn til Sluppen i løpet av året.

Stålgården har en grunnflate på 1.770 kvm, og et samlet areal på 13.150 kvm. Hele bygget stod ferdig før sommerferien, og første innflytting startet i begynnelsen av juni.

Det er ikke småtterier med planer det gamle grossistfirmaet har i denne delen av Trondheim. Mest konkret er å bygge et nytt bysenter med butikker og boliger. Prosjektdirektør Harald Bjørlykke håper de kan komme i gang med det prosjektet om et års tid.