Laksevåg Senter

Senteret utvides fra 14.700 til 21.700 kvadratmeter, og antall butikker øker fra 27 til 40. Den eksisterende delen av senteret er også oppgradert.

Tiltakshaver er SRP Laksevåg. AMB Arkitekter har tegnet oppgradering og utvidelse og Constructa har utført arbeidene i totalentreprise (elektro og ventilasjon ligger utenfor totalentreprisen).

Entreprisekostnaden er 90 millioner kroner eks mva. Grunnarbeidene startet i april i 2014, og overlevering skjedde 4. juli i år. Noe innredningsarbeid i enkelte nye butikker skal pågå fram til nyåpning 29. september.

Senterleder Mette Alsager ved Laksevåg Senter forteller at ferskvare blir sentralt i det oppgraderte senteret.

– Safari Kjøtt og Sjømatportalen ligger ved siden av hverandre i tredje etasje og blir viktige for oss, sier Alsager.

Ifølge Alsager vil forventet årlig omsetning i et fullt driftsår bli på over 500 millioner kroner, noe som er en betydelig økning.

– Vi får inn butikker som Europris, Kiwi, Princess og Dressmann og de vil trekke flere kunder til senteret. I dag ligger ukentlig besøk på 25.000 personer og vi venter en vesentlig økning. I tillegg til kunder fra Laksevåg håper vi på besøkende fra sentrum, Sandviken, Bergen Vest og Askøy, sier Alsager.

Krevende grunn

Johannes Gullbrå, prosjektansvarlig for Laksevåg Senter i Constructa, forteller at i tillegg til generell rehabilitering er nytt inngangsparti med torg og glassfasade på sørsiden og nybygg med parkering på taket på nordsiden av senteret de to største oppgavene.

– De tre største utfordringene har vært grunnforholdene på nordsiden, montering av et stort rullebånd mellom tredje og fjerde etasje og rehabilitering og utvidelse av et kjøpesenter i full drift. Alt har gått greit. For å sikre god logistikk i kjøpesenteret har vi hatt midlertidige ramper og heiser, sier Gullbrå.

Gullbrå sier at grunnen på nordsiden av kjøpesenteret bestod av f yllmasser og sørpe som ikke var bæredyktige.

– Vi fjernet cirka 2.000 kubikkmeter forurenset masse fra nordsiden av senteret og kjørte det til deponi. Vi sprengte ut 1.280 kubikkmeter, bygget en sikringsmur, utført fjellsikring og pelt før bygging. Nærheten til en boligblokk mot vest var utfordrende. Vi har lagt om all VA og overvann. Siden det går en overvannskulvert rett gjennom tomten var det ikke mulig å støpe et konstruktivt dekke i kjelleren, sier Gullbrå.

Stål og hulldekker

Tilbygget på nordsiden har fire plan, samt en kjeller med lagerareal. Bærende konstruksjon er i stål og hulldekker. Det er også hulldekker på taket, som så er isolert og påstøpt. Heissjakter er plasstøpte. Fasadene består av sandwichelementer som er lektet ut og påforet med perforerte plater av aluminium.

Den nye delen på sørsiden har bærekonstruksjon av stål og plannjadekker. Torgområdet er plasstøpt. Taket består av q-dekker og fasaden av glass og aluminium.

På gulv i fellesareal er det lagt lyse fliser. Rullebåndet mellom tredje og fjerde etasje i den nye delen mot nord ligger på DT-elementer på 22 tonn. Elementene ble montert om natten.

Fremstå som egne enheter

Arkitekt Miriam Sivertsen i AMB Arkitekter forteller at Laksevåg Senter til nå har vært en sammensetning av flere bygningsmasser med ulike estetiske og tekniske kvaliteter.

– Hovedbygget består av store flater med buet tak. En av utfordringene var å utforme tilbygg og nye fasader som kunne fungere godt med størrelsen på senteret og få til en skala som oppleves mer human og moderne i en setting med mange tunge industribygg, sier Sivertsen.

Hun legger til at d et eksisterende bygget har en sterk karakter.

– Med utvidelsene i nord og sør, samt fasadeoppgradering, ønsket vi at de ulike delene skulle fremstå som egne enheter og volumer, med et sterkt slektskap i materialitet. Den store bygningsmassen er inndelt i flere mindre volumer. Tilbygget står i kontrast til det gamle med en irregulær form og med vinduer plassert i et mindre rigid system i forhold til hverandre, delvis dekket av en transparent sinuskledning. Den store fasaden på det gamle senteret kles inn med horisontale bånd som bidrar til å bryte ned opplevd skala gjennom større variasjon. Et nytt inngangsparti i sør med et sitteamfi og torg inviterer til opphold og gir leietakere mulighet for uteservering og aktivitet i to etasjer. Målet er at dette skal være en god møteplass for lokalsamfunnet, sier Sivertsen.

På taket av tilbygget i nord er det en ny parkeringsplass og inngang til senteret.

Fellesarealet er utvidet med en innvendig gate som spenner mellom to store glassfelt som slipper inn godt med dagslys og gir god utsikt. Gaten gjennom senteret, med inngang fra to motsatte sider, tilrettelegger for en vesentlig bedre kommunikasjon og for økt eksponering for butikkene. I dekket er det åpnet for både vertikal kommunikasjon og visuell kontakt.

Tilbygget er kledd i en mørk farge med perforert sinuskledning. Det gamle senteret får ny kledning med et spill i lyse sinusplater plassert i horisontale lag med ulik perforeringsgrad. I sør er senteret utvidet med et glasstilbygg og et utvendig torg på et betongdekke.

– Innvendig ønsket vi å få til et tidsriktig miljø med solide materialer og med tydelige referanser til eldre industri. Førende for konseptet er å skape sterke kontraster mellom materialer som fremstår som rå i møtet med fint treverk og lyse fliser. I butikkfelter og skjørt er det benyttet mye stål. Stålets kalde visuelle karakter skaper spennende kontraster til detaljer utført i mykt og varmt treverk sier Sivertsen.

Tek10

Nybygget mot nord er prosjektert og bygget etter Tek10. Oppvarming skjer med varmepumpe mot ventilasjon. Kjøling skjer via ventilasjonsanleggene. Hele senteret er sprinklet. Laksevåg Senter har cirka 360 biloppstillingsplasser. Parkeringsdekket på nordsiden har fått tilkomst via Kringsjåvegen.

Det ble praktisert rent tørt bygg under oppføringen. Det ble ikke åpnet mellom nybygget og den eksisterende delen av senteret før nybygget hadde tett tak. Den nye delen av senteret har universell utforming. 60 personer var med da byggeaktiviteten var på topp. Arbeidene er utført uten fraværsskader.