Vinstra videregående skole

Vinstra videregående skole er bygd ut for nærmere 120 millioner kroner. Prosjektet er utført av AF LF, som er et arbeidsfellesskap mellom de to lokale entreprenørene Laagen Entreprenør og Fron Bygg. AF LF har hatt en totalentreprise for Oppland fylkeskommune på 82 millioner kroner eks. mva.

Betydningsfullt samarbeid

– Det er ikke hver dag man får mulighet til å være med på slike prosjekter i Gudbrandsdalen. Dette har vært et betydningsfullt prosjekt med tanke på den unike erfaringen både yngre ingeniører og håndverkere har fått i begge virksomhetene, sier Ole Steinar Holten i Fron Bygg. Holten har vært prosjektleder for arbeidsfellesskapet.

Han sier at Laagen Entreprenør tidligere har vært med på noen større prosjekter, men den største enkeltkontrakten til Fron Bygg har tidligere vært på 10 millioner kroner. Store deler av verdiskapningen i prosjektet har blitt igjen i Gudbrandsdalen.

– Dette viser at betydningen av hva mindre lokale entreprenører kan få til gjennom samarbeid. Vi har også hatt et fokus på å benytte lokale underentreprenører og leverandører der det har vært mulig, sier han.

Samlokalisering

Gjennom prosjektet har Vinstra videregående skole fått ny kantine, nytt bibliotek, ny avdeling for teknikk og industriell produksjon (TIP) og ny elektroavdeling. Det er også et nytt tilbygg som huser en ny hall for byggfag. Det er nye klasserom, nye arbeidsplasser for lærerne, grupperom og møterom.

– Bakgrunnen for prosjektet er at deler av bygningsmassen ved skolen har hatt et stort behov for oppgradering. Samtidig har flere av utdanningsprogrammene vært spredt ut over at flere bygninger. Vi har gjennom prosjektet ønsket å samle alle utdanningsprogrammene under samme tak for å skape et bedre fellesskap mellom elevene og bedre samarbeid mellom utdanningsprogrammene, sier Vegard Brude Wærås, prosjektleder for byggherre Oppland fylkeskommune.

Etter et forprosjekt kom man fram til en løsning med et tilbygg på 2.500 kvm fordelt på tre etasjer der to bygg ble bygd sammen. Det er også ført opp to mindre bygg på 200 kvm. I tillegg er nærmere 1.200 kvm av eksisterende bygg totalrehabilitert og et stort areal av eksisterende bygningsmasse har gjennomgått lettere oppgradering med justering av rom og renovering av overflater. Hele skolen har også fått en solid oppgradering av tekniske installasjoner.

– Hensikten med prosjektet har ikke vært kapasitetsøkning, og totalarealet for skolen har faktisk krympet etter ferdigstillelse av prosjektet. Vi har ønsket en moderne bygningsmasse som er både enklere å drifte og vedlikeholde, sier Brude Wærås.

Kranbane av limtre

Oppland fylkeskommune vektlegger bruk av tre i sine prosjekter. For Vinstra videregående skole er det brukt furu med Kebony-behandling som fasademateriale. I tillegg er det i verkstedhallen brukt bærende konstruksjoner av limtre i form av søyler og dragere.

Entreprenøren har også i samarbeid med limtreleverandøren Splitkon kommet med en bonus på trebruk i form av kranbaner av limtre for traverskranen i hallen, sier han.

Det er også en løsning entreprenøren er veldig fornøyd med i prosjektet. – Den tror jeg ikke man finner andre steder i Norge, sier Holten.

Støtte på manglendefundamentering

Holten sier at prosjektet også har bydd på sine utfordringer for entreprenøren.

– Det har vært krevende å bygge inntil eksisterende bygningsmasse. Da vi begynte gravearbeidene ved det eksisterende bygget, oppdaget vi at det manglet noe fundamentering fra forrige byggetrinn. Det var en overraskelse, sier Holten.

Den bygningstekniske løsningen for utfordringen ble mikropeling i det eksisterende bygget.

– Vi gravde ut og pelet med mikropeler og støpte et større fundament og fikk satt inn tre nye søyler. Det ble til slutt en rimelig krevende løsning, sier han.

Skolens nybygg har bærekonstruksjon av stål og prefabrikkert betong og hulldekker som etasjeskiller. Taket er tekket stålplatetak. Veggkonstruksjonen er tradisjonelt reisverk med utvendig Kebony-fasade.

Brude Wærås sier at det har vært omfattende arbeid for de tekniske fagene i prosjektet.

– Elektro har hatt med seg alt av automatisering og det har vært en krevende øvelse å knytte sammen nye anlegg med eksisterende anlegg som har blitt oppgradert. Her har elektroentreprenøren Eløk gjort en kjempeinnsats, sier han.

Lokale bidragsytere

Holten sier arbeidsfellesskapet har hatt ressurser og kapasitet i alle faser av prosjektet.

– Vi har utført alt av betong og tømmer på prosjektet selv og har samarbeidet med de to lokale selskapene Rudi og Skogum Bygg og Sinclair Mur og Bygg på egenfagene, sier han.

Også på rådgiversiden har de lokale gjort grovjobben. Vågå-bedriften Nordplan har vært arkitekt og vært rådgiver for alle byggetekniske fag.

Byggherren mener entreprenøren har løst det meste av oppgaven bra.

– I alle prosjekter blir det travelt i sluttfasen, men i samarbeid med byggherre og bruker har det meste kommet på plass til skolestart i flere byggetrinn, sier han.

I den mest intense byggefasen har det naturlig vært krevende med skoledrift tett på byggeplassen.

– Noe rehabilitering og oppgradering er gjennomført mens det har vært drift på skolen, men mye av dette arbeidet har vært konsentrert i perioder med ferie for elevene, sier Brude Wærås.