Munkerud skole

Den gamle skolen fra 1959, som ble påbygd flere ganger

opp gjennom årene, ble lagt på tvers av den kuperte tomta som er preget av bratte fjellknatter. – Økt befolkningsvekst og en svært dårlig stand lå bak beslutningen om å bygge en ny skole, der LCC-analyser lå til grunn for vedtak om riving og nybygg. Den nye skolen har plass til 840 elever, ca. 200 flere enn på den gamle skolen, sier prosjektleder Nina Rønning i Undervisningsbygg Oslo KF.

Kupert tomt
– Den gamle skolen lå vridd den andre veien. Tomta er ganske dominerende og meget kupert, det er en stor bygningsmasse og med krav til maksimalt av utearealer. Det er krevende i et villaområde med mange eneboliger. Derfor ble skolen lagt med kotene som en bølge i landskapet, med siktlinjer gjennom de tre store bygningsvolumene. Det er passasje mellom skolegårdene, og kontakt mellom øvre og nedre uteområde, sier Ingeborg Lieth Årøe og Martin Rømuld i Planforum Arkitekter om den ca. 9.000 kvadratmeter store grunnskolen.

– I anbudsdokumentene var Munkeruddammen – som ligger på privat område, men inntil skolens utearealer – beskrevet grundig. Vi måtte opprettholde det naturlige oppkomme. Det var uttrykt bekymring for at vannstanden skulle synke eller vannet forsvinne, etter grave- og sprengningsarbeider for den nye skolen. Da vi var avhengig av å sprenge og grave veldig nær dammen ble dette utført med forsiktighet og små salver, forklarer Veidekke Entreprenørs prosjektleder Ole Christian Stav.

Villaområde
– Vi vurderte de største utfordringene til å være logistikken, med inn- og utkjøring av masser og materialer. Men også nabohensynet med sprengningsarbeider og trafikksituasjonen midt i et villaområde, sier Rønning.

Tilkomsten til Munkerud skole er ikke enkel. Små, smale villaveier med skolebarn var ikke et drømmescenario for Veidekke når tungtransporten med betongelementer skulle fraktes inn.

– Vi søkte bydelslegen om å få etablere et eget knuseverk på tomta. Med dette kunne vi minsket transportmengden ved å få knust den utsprengte steinen på byggeplass, og brukt den som avrettings- og fyllmasse på tomta. Det hadde vært en bedre løsning enn å frakte massene ut og så inn igjen. Dessverre fikk vi nei på søknaden av hensyn til økt støy. I kjernetiden hver morgen og ettermiddag var det organisert vakthold i vegkryssene. Selv om logistikken var krevende, gikk det bra, sier Stav.

Som i alle Undervisningsbygg Oslos nye prosjekter er også Munkerud skole bygget med passivhusstandard. Stav og deler av Veidekkes stab kommer rett fra meritterte Bjørnsletta skole.

Mye dokumentasjon
– Passivhuskonseptet begynner å bli innarbeidet. Utfordringen er som alltid å få bygningskroppen tett, men vi har oppnådd gode tetthetsmålinger. Det er også ved Munkerudskole etablert geovarmeanlegg som ivaretar oppvarming av bygget og tappevannet. Erfaringsoverføringen fra Bjørnsletta var viktig. Vi har også god erfaring med hva som kreves av dokumentasjon overfor Undervisningsbygg Oslo, som for eksempel lys-, lyd-, fukt- og støvmålinger. Det trengs et stort team for å følge opp drift og administrative oppgaver, sier Stav.

– Den nye skolen er godt tilpasset eksisterende terreng og nabobebyggelsen. Den viderefører også elementer fra skolen som ble revet, som bruk av lys tegl. Skolen er arealeffektiv med gode undervisningsrom, påpeker Rønning.

Skolen er delt i hovedbygg, mellombygg og et kroppsøvingsanlegg delvis gravd ned i terreng lengst mot nord. Mellom hovedbygg og mellombygg er det forbindelse via en glassbro i andre og tredje etasje. Men det er også en interntrapp fra mellombygget og ned i kjelleren. Det betyr at det er mulig å bevege seg tørrskodd gjennom hele bygningsmassen.

I hovedbyggets første etasje ligger allrommet og skolens administrasjon. Videre inneholder første etasje undervisningsarealer for håndverksfagene. I andre etasje holder første og andre klassene til (skolen er fire-parallell) og bibliotek, mens tredje etasje er for tredje til fjerde klasse pluss personalrom og auditorium. I mellombygget holder femte, sjette og sjuende klasse til i hver sin etasje.

– Det er brukt en hvit teglsten i kombinasjon med treverk, for å tilpasse bygget den eksisterende villabebyggelsen i området, sier Lieth Årøe om den den tjønnerøkte og jernvitrolbehandlede fasaden med stående granpaneler.

Takutforming
– Vi fikk anledning til å integrere ventilasjonsaggregatene på taket. Men hadde vi valgt en tradisjonell 15 graders saltaksløsning, ville skolen sett ut som en stor låve. Midtprofilen er der, men for å understreke bevegelsen av bygget, er taket lagt som en høyrygg som beveger seg fra side til side. Valget av utformingen av takene skaper en variasjon som vi er veldig godt fornøyd med, sier Lieth Årøe.

– Utfordringen er å få tekniske anlegg til å fungere optimalt, også at enkelte hensyn til energibruk kan gå på tvers av brukerønsker, som for eksempel automatisk styring av solavskjerming. Prøveperioden for tekniske anlegg vil bli brukt til finjustering av anlegg og optimalisering av driften. Lokalt SD-anlegg og overføring av data til toppsystemet tilrettelegger for registrering av verdier og tett oppfølging, sier Rønning i Undervisningsbygg Oslo.

– Vi har hatt et meget høyt fokus på å få de tekniske anleggene til å fungere. Det har vi gjort ved å ha jevnlige oppfølgingsmøter der vår ITB-koordinator har vært sentral, understreker Stav.

Munkerud skole har en godt kupert naturtomt til rådighet som skolegård og utomhusområde. Svaberg, trær, amfitrapp, lekeapparater og gangveier ligger mellom store felter med gummidekke. Mye av utomhusarbeidet ble gjort den første sommeren. Store deler ligger på baksiden, det hadde blitt langt mer kronglete å ferdigstille området der etter at hele bygningsmassen var fullført.

– Mye av nøkkelen til at det har gått så bra er at mange av fagene har koordinert seg imellom. Uten at det har vært nødvendig for oss å gå inn og detaljstyre, bekrefter Veidekkes prosjektingeniør Lene Brostuen.