Hovinbekken II

Dette andre byggetrinnet er på 7.200 kvadratmeter og utgjør den nordre delen av flere tomter som JM Norge har ervervet over flere år. Høyblokka på åtte etasjer, med en 1.200 kvadratmeter stor KIWI-forretning på bakkeplan, ligger på hjørnet av Grenseveien og Hovinveien. Langblokka er 57 meter lang og har teglsteinsfasade mot den mer trafikkerte Grenseveien, og bidrar dermed til å skjerme balkongsiden i fasadene og uthusområdene med bekkeløpet.

Åpningen av bekkeløpet Hovinbekken er en del av mange offentlige prosjekter på Ensjø. Partiet gjennom boligprosjektet Hovinbekken kommer fra Teglverksdammen på den andre siden av Grenseveien, og fortsetter helt ned til et kommende vannspeil ved T-banestasjonen ved Ensjø.

– Det er aldri en ulempe å få solgt boliger med utomhusområder der en idyllisk bekk utgjør en viktig del. Det er til og med laget gytegroper der det skal settes ut fisk. Våren 2014 var alt utsolgt, og vi har bare fått positive og fornøyde tilbakemeldinger fra kundene, bekrefter prosjektsjef Eirik Prestmo i JM Norge. For begge de to byggetrinnene som til nå er ferdig og for det kommende som skal ferdigstilles i løpet av året, har JM Norge vært byggherre, arkitekt og totalentreprenør. Hovinbekken II har en prosjektkostnad inkludert merverdiavgift på 350 millioner kroner.

– De største utfordringene har vært all infrastruktur i bakken. Både med p-kjelleren vår, en kulvert og etablering av bekken. I tillegg hadde Vann og Avløp et større prosjekt inntil oss i Hovinveien, påpeker Prestmo.

Kulvert under p-kjeller
Så uansett om det nå fremstår aldri så idyllisk, bød gjenåpningen av bekkeløpet på utfordringer. En eksisterende, større kulvert, som er et nødoverløp for kommunen, har dimensjoner opp til tre ganger tre meter. Over denne er det anlagt en p-kjeller som er en fortsettelse av p-kjelleren i Hovinbekken I. Over kulverten igjen ligger det nye bekkeløpet.

– Utfordringen var at kulverten lå vesentlig tettere oppunder der vår p-kjeller skulle ligge, den lå heller ikke akkurat der den var beskrevet, forteller Prestmo.

– Dette har vært et gjennomgående tema som stadig har dukket opp, bekrefter JM Norges arkitekt Anne Katrine Jones. – Alt var prosjektert i detalj i 3D. Men når utgangspunktet blir feil må man bare hive seg rundt og løse det. Vi fikk enda mindre plass, men det var løsbart ved at vi snudde på en heissjakt og en trapp til høyblokka for å få det til å gå opp, sier hun.

Innarbeidet produksjon
– Mye av suksessen vår i disse byggetrinnene ligger i en rasjonell design av byggene, ikke minst når det gjelder spennvidder og bæresystem. Det må være et råbygg som er gunstig for vår råbyggsleverandør Con-Form å levere, og gunstig for oss å bygge, presiserer Prestmo, som også nevner JM Norges standardiserte fremdriftssystem.

– Vi opererer med noe vi kaller TAK-tider. Det er definert ut i fra erfaring fra tidligere prosjekter og hva vi klarer å transportere inn på byggeplassen. TAK-tiden er en definert tidsgruppe for hvert håndverkerfag på hver etasje. Hvert fag har en gitt tid på hver etasje før man flytter opp til neste. Er det nødvendig bemanner vi opp for å kunne klare fremdriften, sier Prestmo.

For at ingenting skal midlertidig lagres på byggeplassen, er alt av materialer – gips, finér, stål og stendere – leilighetsvis pakket og merket fra byggevareleverandøren. Hver forsendelse heises rett inn i sin spesifikke leilighet, før de ferdige utfyllingsveggene med innsatte vinduer ankommer fra Flens Byggelement i Sverige. De uisolerte veggene kompletteres i ettertid. På den måten er det mulig å få ferdig en etasje i uka.

Langblokka har 53 leiligheter, fordelt på to- til fireroms leiligheter. Høyblokka har kun 21 leiligheter, til gjengjeld er det hele 15 femroms leiligheter, som var svært populære i markedet.

– Til å ligge såpass sentrumsnært er balkongene relativt store. Men da blir de også liggende forholdsvis tett opp imot hverandre. Vi la brannhemmende trespiler som skjerming for å begrense innsyn leilighetene seg imellom, men også for å skape mer liv og varme i fasadene, forklarer Jones. Det er også brukt tre ved inngangspartiene, heissjakter og trapper.

Teglverk og tegl har sin historie og tradisjon i dette området, det mye brukt i fasader i tidligere boligprosjekter på Ensjø og Hovin. – Teglen er foretrukket på grunn av både støydemping og holdbarhet. Langblokka har to lysere og forskjellige teglvarianter, mens teglen i høyblokka er nesten sort, sier Jones. Det er stedvis lagt inn glaserte teglstein, blant annet ved inngangspartier og i enkelte vindussmyg.

Anleggsbidrag
Et grunnleggende redskap i transformasjonen fra å være bilbyen til boligbyen på Ensjø/Hovin, ligger i kommunenes utbyggingsavtale som alle utbyggere må forholde seg til. Utbyggerne betaler inn anleggsbidrag til kommunen, som skal finansiere park- og bekkedrag, lekeområder og miljøgater. – Alle vi utbyggerne er enige om at denne utbyggingsavtalen er positiv og bidrar til en kraftig nivåheving av uteområdene, bekrefter Prestmo.

– Gjenåpningen av bekken bidrar til å koble prosjektene sammen og gir en helhet i området. Man får en god følelse når det vann er et element i et prosjekt. Den nye bebyggelsen fungerer også bra når man ser hvordan Grenseveien var tidligere, og hvordan den er blitt nå. Nye boliger danner et helt nytt gatebilde, det gir et mer attraktivt område å bo i, avslutter Jones.