Sørenga, trinn 7 og 8

For eierne bak Sørenga Utvikling KS – Boligbyggelaget USBL, Backe Gruppen, Oslo Areal, Urbanium med flere – har utviklingen av den 35 mål store utstikkeren vært både tid- og energikrevende. Men også en suksess. Det skal være solgt boliger for mellom fire og fem milliarder kroner.

– Da den siste leiligheten i disse to byggetrinnene ble solgt 9. februar, var faktisk samtlige 746 leiligheter i alle de åtte byggetrinnene solgt. Ved salgsstart på trinn 7 og 8 hadde vi flere leiligheter igjen i byggetrinn 5 og 6, og hadde regnet med å skulle selge boliger i trinn 7 og 8 i hele 2017. Generelt har salget vært fantastisk, selv om vi faktisk satte opp prisene med fem prosent ved utgangen av 2015, forteller administrerende direktør i Sørenga Utvikling KS, Bjørn-Tore Olsen.

LPO Arkitekter vant for mer enn ti år siden konkurransen om bebyggelsesplanen for Sørengautstikkeren. Men utbygger har latt hvert trinn ha sin egen arkitekt, som dermed har kunnet sette sitt preg på denne delen av fjordbyen. Trinn 7 og 8 er tegnet av Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb AS.

– Ikke et standardprosjekt

– Samarbeidet med Plan- og bygningsetaten var krevende. Dette er ikke et standard A4-prosjekt. En kompetent og løsningsorientert saksbehandler i etaten bidro positivt til realiseringen av intensjonene for prosjektet, uttaler Kari Nissen Brodtkorb.

De to siste trinnene (D1b-3 og D1 b-8) har hvert sitt markante uttrykk. Arkitekten ville nedskalere bebyggelsen med et variert bygningsuttrykk. Nedtrapping til tre etasjer mot sør og vest, gir trinn 7 utsikt og gode solforhold for de fleste av de 96 leilighetene. Størrelsen på boenhetene varierer fra 42 til 160 kvadratmeter, der de øverste er store takhageleiligheter. I tillegg er det store felles takterrasser.

Trinn 8 ligger aller ytterst og skiller seg noe i form fra de øvrige trinnene; bygningskroppen har to lameller som peker som skip ut mot fjorden i sør og vest. Her er det 28 leiligheter fra 60 til 136 kvadratmeter, der enkelte også er gjennomgående med balkong/terrasse mot to sider.

Det er allikevel et formmessig slektskap mellom trinnene. Både når det gjelder store utkraginger, uterom, kanaler, gatetun og havnepromenade. I gårdsrommet i trinn 7 er det anlagt et vannspeil. På kryss og tvers er det portalåpninger over to til tre etasjer som gir sikt gjennom kvartalene og kontakt ut til de felles uterommene. Gjennomgangsteglen på Sørenga er fra tyske Janinhoff. Den er brukt her også, men nå i en mer rødlig mørtelvariant.

Støtvoll av stein

Den tidligere laste- og lossekaia ble bygget mellom 1961 og 1971, men er kraftig forsterket og ytterligere fundamentert før boligbyggingen kunne starte. De fire ytterste byggetrinnene medførte ekstra grunnarbeider og store peledimensjoner. Beskyttelse og sikring av utstikkeren var viktig for Sørenga Utvikling. I forkant av trinn 7 og 8 ble det derfor anlagt en undersjøisk skipsstøtvoll av stein, som skal hindre større skip fra å kollidere med kaikanter og bygninger. Det gikk med 150.000 tonn steinmasser til denne vollen som ble bygget av Hav Eiendom.

Grunnarbeider og peling startet høsten 2014. – Trinnene består av komplekse bygningskropper som ligger skrått og som har store utkragende bygningsvolumer. Det bød på visse utfordringer, både når det gjelder teknisk prosjektering og å bygge dem, innleder prosjektleder i AF Bygg Oslo, Øystein Blydt-Hansen.

Bæresystemet er plasstøpt betong, plattendekker og stål. I dekket under gårdsrom i trinn 7 er det et mindre område med Bubbledeck.

Midlertidige konstruksjoner

– Det var et spørsmål om bæresystem, og å få det til å passe med rominndeling og arkitektur. Det kunne vært brukt store stålbjelker som stakk opp i etasjeskillerne, men vi endte med stag som stikker skrått ned. Da ble det også en bygningsfysisk utfordring i tillegg. De lange bygningskroppene som kraget ut, helt opp i åtte meter, måtte understøttes med midlertidige konstruksjoner til de permanente var på plass. Det førte til at vi delvis sperret transporten rundt bygget, forklarer Blydt-Hansen.

Lekterløsning

Logistikken var en utfordring for alle aktørene på Sørenga, og transporten ut og inn ble mer og mer intrikat etter hvert som man nærmet seg enden i sør. I en periode var det fire byggeplasser i sving – samtidig. Samarbeidsmøter koordinert av Sørenga Utvikling la grunnlaget for en så smidig løsning som mulig. Det ble laget en rundkjøring på hele Sørenga der lektere lå fortøyd på øst- og vestsiden av utstikkeren.

– Den løsningen kostet oss en del, men gjorde at grensesnittene mellom de ulike prosjektene fungerte veldig bra. Vi hadde to lektere i gang. Den ene ble brukt som riggplass, mens de andre ble brukt både til riggplass og trafikk, bekrefter Olsen.

– I den første fasen var det viktig å få på plass leilighetsmiksen. Etter at vi skrev kontrakt har det ikke vært annet enn kvalitetsjusteringer fra byggherres side, påpeker Blydt-Hansen.

– Det har ikke vært noen overraskelser, men vi har valgt å øke kvaliteten i enkelte fellesområder, blant annet med vannspeilet i gårdsrommet i trinn 7, avslutter Olsen.

Arkitekt Nissen Brodtkorb mener iherdig innsats fra alle berørte parter var viktig for å lyktes med å realisere prosjektets intensjoner. – Det var å skape et godt og trivelig miljø for beboerne, besøkende og omgivelsene. Og ivareta og legge til rette for å ta i bruk de helt spesielle kvalitetene som den ytterste spissen på Sørengkaia kan by på, sier Brodtkorb.