Sollistrand Allé

Boligprosjektet ligger på historisk grunn. Den opprinnelige husmannsplassen ble i 1846 overtatt av ildsjelen Gerhard Gunnerus Bergh Sollistrand, som i tur og orden startet opp bakeri, garveri og bryggeri.

Deler av de gamle teglbygningene huser nå annen virksomhet, men som nærmeste nabo skaper de fremdeles en intim atmosfære for de to byggetrinnene i Sollistrand Allé. Dette er det andre utbyggingsfeltet og salgstrinn 3. Med disse 17 leilighetene har Peab i egen regi utviklet og bygget 64 leiligheter i et villastrøk noen få hundre meter sør for sentrum i Horten.

Re Arkitektur har også hatt ansvaret for det første utbyggingsfeltet, og startet detaljregulering med dette trinnet i 2013. – Det første feltet har noe av det samme formspråket, samtidig som det er et bevisst forhold til bryggeribebyggelsen. De 17 leilighetene er fordelt i to bygg for å gi flest mulig anledning til kveldssol og utsikt, forteller Kristin Lundsør i Re Arkitekter.

–Jo, vi kunne lagt en stor blokk på tvers og dermed utnyttet arealet bedre. På den annen siden ville vi da ha sperret for bakre bebyggelse og siktlinjer til bryggeriet. Prosjektet ble delt i to, med ett felles trappe- og heishus. Forbindelsen er i to etasjer via en glassbru, det gjør at det nå blir mindre et inngrep, bekrefter prosjektsjef Kjartan Fleten i Peab Eiendomsutvikling AS.

Det er Peab, avdeling Telemark Vestfold, med prosjektleder Jan Erik Slaatta i spissen, som har hatt ansvaret for prosjektet. Kontrakten har en verdi på 44 millioner kroner.

Tidlig samarbeid

Utviklingsfasen i et egenregi-prosjekt hos Peab krever et tett samarbeid. En representant for entreprenørdelen av konsernet deltar sammen med eiendomsutviklerne for å sikre at det blir valgt rasjonelle byggemetoder og løsninger som Peab anerkjenner og ønsker å bruke i byggeprosjektene.

– Derfor er det viktig at entreprenøren er med i tidligfasen, det kan komme mange gode råd og innspill. Det er en vinn-vinn situasjon for begge. Når entreprenøren skal prise prosjektet, er de allerede svært godt kjent med hvordan bygget skal utformes, påpeker Fleten.

Det største bygget, med ti leiligheter, har vanntett p-kjeller, boder og tekniske rom. Det minste bygget har kun plate på mark og peler til fjell. De 17 leilighetene har tre eller fire rom, og varierer i størrelse fra 85 til 135 kvadratmeter. Alle har minst to bad. Tre av leilighetene har private takterrasser, den største har en terrasse på 134 kvadratmeter man kan boltre seg på. Kvaliteten på materialer og tekniske løsninger er høy.

Treg start

Prosjektet ble lagt ut i 2014, da ble fire leiligheter solgt, men det ble allikevel gitt tillatelse til å sette i gang med bygging i september 2015. Først måtte en gammel låve rives.

– Da var det kun solgt fem leiligheter. Da råbygget var på plass i begynnelsen av 2016, solgte vi en leilighet i uka de første ni ukene det året. Fra å ikke ha bevegelse i salget, gikk de plutselig unna, sier Fleten og forteller om utsikt både utover Oslofjorden og mot Bastø for de øverste enhetene.

Men de to øverste leilighetene i det største bygget var ikke lett å få omsatt. Den ene lå mot nordøst, mens den andre var stor, som ga en høy utgangspris. Dekkene og fasadene var på plass, men prosjektet var allikevel ikke lukket.

– Da bestemte vi oss for å tegne om planløsningen i denne toppetasjen, selv om det var sent i prosessen og ville bli vesentlig mer komplisert når det gjaldt de tekniske føringene. Den ene leiligheten fikk mer utsikt og en mer sydvendt terrasse. Vi «stjal» litt areal fra den andre som nødvendigvis måtte bli noe mindre. Men til gjengjeld ble den også cirka 300.000 kroner rimeligere. Det var et smart trekk, fordi begge ble solgt ganske raskt etterpå, sier Fleten.

Naturmangfold

På og i umiddelbar nærhet til tomta befinner det seg flere verneverdige trær som måtte bevares. Det var to prakteksemplarer av blodbøker i øst, ett av dem står delvis på en nabotomt. I vest står det en spisslønn. Den hadde sett sine beste dager og var ødelagt av en tidligere vinterstorm. Siden den sto kun et par meter fra ytterveggen kunne den potensielt utgjøre en fare for folk og bygg.

Fellingstillatelse måtte gis av Fylkesmannen, men da Miljøvernavdeling med en biolog kom på befaring viste seg at treet var vert for en sopp som var rødlistet. Treet måtte fortsatt få stå, men ble av en arborist beskåret noe. De avskårne grenene ble dandert rundt stammen som et ytterligere vern for den sjeldne soppen.

– Miljøet tar vi alvorlig, så treet må få stå, slår Fleten fast.

– Paradokset er at soppen sakte, men sikkert, tar livet av det som er igjen av spisslønnen.