Overlege Danielssens Hus

Byggherre er Universitet i Bergen, og arkitekter for prosjektet er OG Arkitekter AS og Arkitektkontoret Børtveit & Carlsen AS. Multiconsult ASA har vært totalrådgiver. Constructa Entreprenør har gjennomført prosjektet i en samspillsentreprise til en entreprisekostnad på 76 millioner kroner, uten merverdiavgift. Rehabiliteringen startet i august 2017. Etter ferdigstillelse i november 2018 skal bygget gjennom en ni måneders prøvedriftsperiode.

Helsebygg

Overlege Danielssens Hus har totalt åtte etasjer; to underetasjer brukt til lager, fem etasjer med utleiebart areal og en inntrukket teknisk etasje. Bygget ble ført opp i 1972 og rommet kontorer, undervisningsrom og laboratorier for Det Odontologiske Fakultet. Det er oppkalt eller Daniel Cornelius Danielssen (1815-1894), en lege, naturforsker og politiker fra Bergen.

Bygget er nå en del av en kunnskapsklynge inne helserettet aktivitet. I første etasje ligger Årstad Tannklinikk, i andre etasje holder Forskningsenhet for helseundersøkelser til, tredje etasje rommer Institutt for klinisk odontologi mens det i fjerde og femte etasje ligger ulike avdelinger av Centre for International Health. Det kan være inntil 60 kontorarbeidsplasser per etasje.

Asbest

Prosjektleder Inge Samuelsen fra Constructa Entreprenør forteller at den største utfordringen i prosjektet var asbestfunn i bygget.

– Det var mye asbest i både gulv og yttervegger, sier Samuelsen.

Bygget har rektangulær form og søyler og dekker av plasstøpt betong. Kjelleretasjer og en indre kjerne med trapperom, heis, vertikale sjakter og våtrom er også plasstøpt. Konstruksjonen gjorde det mulig å skifte yttervegger i hele byggets høyde.

Nye yttervegger

Fasadene har nye yttervegger med 200 + 50 millimeter isolasjon. Veggene er montert slik at kuldebruer unngås og har luftet kledning med fasadeplater. Horisontale elementer markerer etasje-skillene.

Den inntrukne tekniske etasjen har fått nye yttervegger og er utvidet slik at den kan romme nye og større tekniske anlegg. Byggets to små heiser er skiftet ut med en større heis, med tilhørende endringer i heissjakten.

I andre etasje er det nå kontorer, undervisningsrom, undersøkelsesrom, venterom med resepsjon, treningsrom, personalrom, lager og spesialrom med enkle laboratorier. Fjerde etasje rommer kontorer.

De nyinnredede etasjene har systemhimlinger (T-profil) og malte betonghimlinger, plassbygde vegger av gips og belegg (vinyl i våtrom, linoleum ellers) og flis (dusjer) på gulv. Alt utleiebart areal har universell tilgjengelighet. Vinduer har en U-verdi på 0,8 og solavskjerming med MicroShade (mikrolameller integrert i glasset). Trykktesting viser en luftveksling på 0,4 per time.

Bygget er fullsprinklet.

Blanke ark

Sivilarkitekt Pål Jøran Carlsen i Arkitektkontoret Børtvedt & Carlsen forteller at utgangspunktet for oppgaven var et typisk funksjonsbetinget bygg fra 1970-tallet, med en klar struktur og enkelt arkitektonisk uttrykk. Etasjeinndelingen var lesbar i fasaden, med horisontale - mer eller mindre sammenhengende vindusbånd, med standard inndeling og brystning. Ytterveggene var i dårlig teknisk forfatning, og det ble tidlig klart at hele klima skillet burde skiftes til fordel for nye ytterveggskonstruksjoner.

– Byggets konstruksjonsprinsipp med støpt kjerne, betongdekker og tilbaketrukne søyler, muliggjorde en komplett utskifting av ytterveggene uten at dette påvirket statikken i bygget. På denne måten kunne man starte med mer eller mindre blanke ark i forhold til fasadeutformingen, selvsagt innenfor visse rammer. I stedet for å videreføre de horisontale vindusbåndene, ønsket vi heller å gi bygget et mer vertikalt preg med høye vinduer fra gulv til tak. De nye vinduene ble plassert tilsynelatende tilfeldig, men hele tiden innenfor byggets eksisterende interne aksesystem, basert på en normal kontorbredde. Det ble laget fire-fem ulike varianter av oppsett innenfor hver kontorakse, som deretter ble satt sammen på en slik måte at inndelingen av rom bak ytter-veggen ikke ble lesbar i fasaden. Dette ble fulgt opp med stående plateformat i ulike bredder, og med to fargevarianter. Hovedfargen er hvit, mens det ble brukt en noe mørkere kontrastfarge på tilfeldig plasserte steder i fasaden. Hver etasje er markert med et horisontalt bånd slik at hvert plan er tilpasset en hel plate, uten horisontale plateskjøter på midten. I byggets første etasje (inngangsetasje), måtte opprinnelig vindusplassering og format beholdes grunnet føringer i eksisterende interiør, sier Carlsen.

Han forteller at bygget hadde en klar struktur i forhold til kommunikasjonsareal, både horisontalt og vertikalt. Dette prinsippet ble beholdt og videreført, noe som var naturlig i og med at det kun var to av byggets fem hovedetasjer som fikk ny planløsning. Vertikalkommunikasjonen (trapp/heis) ligger i byggets kjerne. Siden ytterveggene alltid er verdifulle soner med tanke på dagslys og utsyn fra arbeidsplassene, ble den horisontale hovedkommunikasjonen i hver etasje lagt inn mot den lukkede kjernen. Dette prinsippet frigjør maks. arbeidsareal langs fasadene og minst areal til kommunikasjon. Hovedkommunikasjon utenfra og inn i bygget, samt fellesarealer i forbindelse med trapperom og heis, er oppgradert i alle etasjer til dagens standard og krav (Tek10).

– Materialpaletten som er brukt i prosjektet er forholdsvis enkel. Utvendig er det, i tillegg til vindusfelt, benyttet luftet platekledning i to fargenyanser. Overdekket inngangsparti på bakkeplan er gitt form og farge med referanser til nabobygget (Institutt for klinisk odontologi). Innervegger består i hovedsak av malte veggplater, med en opprusting av eksisterende murvegger. For gulvoverflater i de to fornyete etasjene er bruk av gulvbelegg (linoleum/vinyl) videreført i tråd med øvrige eksisterende etasjer som ikke inngikk i selve ombyggingstiltaket, sier Carlsen.

Det er alltid en viss usikkerhet knyttet til ombyggingsprosjekter, og som regel blir omfanget større enn det man klarer å planlegge og ta høyde for i forkant.

– Dette prosjektet har også hatt sine utfordringer, men med godt forarbeid og god dialog mellom aktørene i samspillsentreprisen, har vi unngått de aller største overraskelsene underveis. Budsjett og byggetid/fremdrift er som regel en utfordring for alle, og det er kanskje her vi som arkitekter og planleggere må være tilpasningsdyktige og flinke til å basere løsninger og materialbruk innenfor de rammene som blir gitt, sier Carlsen.

Krevende tilpasninger

Oppdragsleder Stein Arne Risa i Multiconsult forteller at selskapet har prosjektert følgende fag: RIA, RIB, RIBfy, RIBr, RIE, RIAut, RIS, RIV og LARK. Prosjektet omfatter total rehabilitering av andre og fjerde etasje, som rommer kontorer, og en teknisk etasje (sjette etasje) og delvis rehabilitering av U1 og første, tredje og femte etasje. Tekniske anlegg som varmesentral, ventilasjonsanlegg, hovedfordeling og noen av underfordelingene er skiftet ut. Bygget har også fått nytt brannalarmanlegg og ny kjølemaskin.

– Rehabilitering er alltid utfordrende fordi en må forholde seg til og tilpasse seg eksisterende konstruksjoner som var bygget etter tidligere års behov og krav. På Overlege Danielssens Hus var det i tillegg krevende tekniske grensesnitt da kun deler av bygget skulle totalrehabiliteres. Bygget har også forskjellige leietakere med ulik bruk i de forskjellige etasjene, sier Risa.

Risa sier at bygget er forsynt med 230V, og at det ble besluttet å ikke endre til 400V. Siden enkelte tekniske anlegg ikke lenger leveres for 230V (krever 400V) måtte det inn lokale transformatorer.

Tek10

Arkitekt, totalrådgiver og entreprenør har tilstrebet Tek10 for Overlege Danielssens Hus. Oppvarming skjer med radiatorer og er basert på fjernvarme. Datarom og et lagerrom har kjøling. Bygget har balansert ventilasjon, med to nye aggregat for første til femte etasje.