Seut Brygge

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

– Mange trodde ikke på potensialet, de mente det ikke var plass nok. Men det så jo vi at det var, forteller prosjektleder i Backe Prosjekt, Bjørn Fredriksen.

– Vannspeil, utsikt til elv og brygge gjør noe med folk. Her har vi lagt oppholdsrom, hoved-soverom og balkonger på godsiden mot vest. I tillegg til 2.500 kvadratmeter uteoppholdsareal, er det også 1.000 kvadratmeter fellesareal fordelt på tre felles takterrasser, forteller han.

Stenseth Grimsrud arkitekter har vært arkitekter for det om lag 12.200 kvadratmeter store boligprosjektet. I tillegg kommer et kjellerareal på 5.400 kvadratmeter. Leilighetene varierer i størrelse fra 52 til 172 kvadratmeter. Enkelte har både terrasser, balkonger og private takterrasser. Bygget, som egentlig er fire selvstendige bygningskropper liggende inntil hverandre, har ulik utforming, balkongvarianter og med varierende fasademateriale.

Trapper ned mot sør

Byggene trapper ned fra 11 etasjer i nord til sju, seks og fem etasjer mot sør. Det er på disse takflatene det er etablert både private terrasser og felles oppholdsarealer.

– Hovedidéen bak utformingen av bygget er å benytte bygningskroppen som en støyskjerm i seg selv og utnytte dette til å oppnå skjermende utearealer og oppholdssoner på byggets vestside, samt naboer mot vest, sier Markus Linge, daglig leder i Stenseth Grimsrud arkitekter.

Denne tilnærmingen har resultert i en svakt buet, sammenhengende bygningskropp som vender seg bort fra trafikkstøy og åpner seg mot vest. Bygningskroppens volum trappes ned mot sør. Det legger til rette for private- og felles oppholdsarealer med god orientering på takflatene, heter det i arkitektenes egen beskrivelse av prosjektet. Innkjøring til p-kjelleren er lagt i nord.

Var skipsverft

Her, på østsiden av Seutelven, holdt Seutelvens Verksted til mellom 1917 og 1980. I noen tiår var det varierende virksomheter her, og med en stadig mer falleferdig bygningsmasse.

Byggherre er Seut Utvikling AS, et selskap med 50/50 eierskap fordelt på Backe Prosjekt AS og Seut Brygge AS.

– Vi skrev kontrakt i slutten av 2018, og kunne begynne på et godt forberedt prosjekt. Vi startet med å knytte til oss de riktige rådgiverne, som vi har tillit til og hadde et forhold til fra tidligere, forteller Backe Østfolds prosjektleder Per Bjerke.

Statens vegvesen og deres entreprenør holdt fremdeles på med å støpe dekket i brua, da Backe Østfold startet opp. – De måtte i enkelte tilfeller ha tilkomst til vårt anleggsområde. Men vi hadde et veldig godt samarbeid med dem, med faste koordineringsmøter hver fredag i en periode, understreker Bjerke.

– Grunnrapporten slo fast det alle i bransjen med litt kjennskap til området, vet – her er det dårlige grunnforhold med svært bløte masser. Det var også en del forurensing som måtte fraktes til deponi. Vi var fysisk i gang i 4. februar 2019. Vi kunne ha startet opp før, men Vegvesenet hadde midlertidig ekspropriert deler av tomta som anleggsområde for brua de holdt på med. Så vi fikk en litt trang start, sier Bjerke.

Kun domkirken høyere

I tillegg til at tomta besto av forurensede masser, hadde dårlige grunnforhold og lå inneklemt mellom elva og riksveien, ville prosjektet også by på HMS-utfordringer. Med 37 meter fordelt på 11 etasjer er det etter domkirkens 72 meter, Fredrikstads høyeste bygg. Det ble målt over 22 sekundmeter i kranen flere ganger. Det bød på utfordringer når det gjelder å skape en trygg arbeidsplass.

– Med dette som utgangspunkt lå alt til rette for et spesielt fascinerende og litt krevende prosjekt, oppsummer Bjerke.

Seut Brygge er plasstøpt med vanntett kjeller, og fundamentert med stålkjernepeler til fjell, der dybden varierte fra seks ned til 52 meter på det dypeste.

– Sett fra nord-nordvest er det tydelig hvor vindpåkjent bygget er, med en stor flate som fanger opp vinden, og et beskjedent fotavtrykk til å ta kreftene ned tradisjonelt. Derfor er bygget innvendig stivet med kraftige betongvegger som fører vindkreftene ned gjennom konstruksjonen, over til stålkjernepelene som er boret opptil sju meter inn i fjellet. Det er lagt ned mye konstruksjonsarbeid her; ingeniør, armeringstål, betong og forskalingssnekker. Dette sitter fast, forklarer Bjerke.

Teglprosjektering

Fasadematerialet er i hovedsak tegl, som en henvisning til de tidligere industribygningene som befant seg i området. Det høye tårnet i nord har glassfasader i første etasje og tegl derfra og opp. Når veggene blir så høye som her, kreves det at tegl og mørtel skal trykktestes og godkjennes før murarbeidet kan påbegynnes.

– Vektbelastningen av tegl i slike høyder, krevde grundig prosjektering. Det er lagt ned en kraftig stålbjelke som går ned i prefab bæresystemet og videre ned til fjell. Teglen er forankret med bindere, tettere og tettere jo lenger opp i veggen den er. Å sette murverket på stålvinkler oppover ønsket vi ikke, opplyser Bjerke.

Prosjektet er forberedt for tilkobling til fjernvarme, men fyres inntil videre med elkjeler levert av fjernvarmeselskapet.

– Vi har hatt gode rådgivere og underentreprenører, og et meget bra team i byggeplassledelsen, hvor alle har løftet i flokk. Produksjonen har vært lagt opp i etter LEAN-prinsippet, hvor fagene/deloperasjonene har vært som vogner i et tog. Et samlebånd, hvor båndet står stille og operatørene beveger seg. Når tiden var inne, startet vi tog nummer to. Da hadde vi full kontroll på produksjon og fremdrift, understreker Bjerke.

– Prosjektet har gått på skinner, bekrefter byggherre Fredriksen, som også legger til at det allerede er solgt flere båtplasser langs prosjektets langs bryggefront.