Steinvik Fiskefarm landbasert oppdrettsanlegg

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Totalt har prosjektet en kostnad på 507 millioner kroner.

Dette inkluderer et damanlegg med rørledning fra Risevatnet cirka en kilometer i luftlinje østover. Ferskvannsledningen er blant annet boret 300 hundre meter gjennom fjell. Den ligger også i grøft og går under fylkesvei 614. Ledningen går ut i sjøen og inn igjen i nybygget for å sikre tilførsel av ferskvann til anlegget. Damprosjektet hadde en kostnad på 30 millioner kroner. Det er et eksisterende anlegg på tomten der det er oppdrett av rensefisk. Dette er rehabilitert for 70 millioner kroner. Også arbeidet med tomten har vært ressurskrevende. Prosjektleder Bjarte Steinhovden i Steinvik Fiskefarm sier kostnaden med tomten er på 40-50 millioner kroner. Stein er skutt ut og fylt i fjorden. I samarbeid med geolog er det flyttet på store steinmasser for å skape ulik kotehøyde med mål om å stabilisere massene før bygging. Alle summene er eksklusive merverdiavgift.

Har investert en halv milliard

Steinvik Fiskefarm startet prosjekteringen av området for rundt ti år siden.

– Inkludert oppgradering har vi satset cirka 507 millioner kroner her siden 2014. Dette er den største satsingen på land i Steinvik Fiskefarm noen gang, sier Steinhovden.

Han har bakgrunn som rørlegger og har hatt store faglige utfordringer i jobben med å lede utbyggingen av prosjektet etter at han begynte i stillingen i 2015. Inne i bygget er det avansert teknologi for å få oppdrettsanlegget til å virke. En mengde komponenter er satt sammen for at fisken skal ha gode vekstvilkår i tankene. Den største underleverandøren til Artec Aqua er det lokale industrirørleggerfirmaet Stadpipe fra Stadlandet, nå Simona Stadpipe etter at tyske Simona Group kjøpte 75 prosent av selskapet i juni 2020. De har levert prosessrør. Stadpipe er et selskap som har spesialisert seg på å designe og bygge komplette rørsystemer i polyetylen (PE).

Til forskjell fra en del andre landbaserte oppdrettsanlegg som bygges som resirkuleringsanlegg (RAS) er anlegget i Svelgen et gjennomstrømningsanlegg med gjenbruksteknologi. Rundt 35 prosent av vannet blir gjenbrukt. Alt utslippsvannet går gjennom rensesystem. Det som blir til overs av fôrrester og annet organisk avfall fra produksjonen, tørkes til 95 prosent tørrstoff, og samles. Denne teknologien er utviklet av Sterner Fishtech. Alt slam samles i «big bager» og blir hentet av Grønn Gjødsel slik at det går inn igjen i næringskjeden.

Inkludert rensefisk sier Steinhovden at anlegget vil gi omkring 22 arbeidsplasser når det er oppe og går for fullt.

På land til 1.000 gram

Prosjektlederen forteller at anlegget er organisert slik at Breivika Eigedom AS står som eier av bygningsmassen. Settefisken kommer fra klekkeriet til Steinvik i Barlindbotn i nærheten av der Steinvik Fiskefarm har administrasjon, utenfor Florø. Barlindbotn Settefisk AS eier fisken fra den kommer til anlegget i Svelgen til den blir solgt videre, hovedsakelig til oppdrettslokasjoner i Steinvik-systemet. Familieselskapet Steinvik Fiskefarm, eid og drevet av tre generasjoner Vassbotten, er det overordnede selskapet. Med sju konsesjoner er dette en av de største privateide oppdrettsaktørene i Sogn og Fjordane.

Planen er at fisken skal stå i anlegget til den er inntil 1.000 gram. Da blir den hentet av brønnbåt og fraktet ut til sjølokasjon der den skal vokse til slaktevekt. Det er lagt opp til at brønnbåter kan legge til ved anlegget, og pumpe fisken direkte over i båten.

Når fisken står lenger på land, reduseres tiden i sjø, noe som reduserer eksponeringen mot lus og andre laksesykdommer.

Da vi var på besøk på det nye anlegget, var seks kar på ti meter i diameter fylt av 200.000 laks. Fisken hadde en vekt på 150 gram da den ble satt ut midt i mars. En måned senere var den vokst til 200-250 gram. To kar med en diameter på 20 meter var i ferd med å bli klargjort. Disse karene rommer 180.000 liter vann. Den siste 20-metringen har kapasitet til 100.000 kg biomasse. Anlegget har en gjennomstrømningskapasitet på inntil 90 kubikkmeter i minuttet. Da vi var der, lå gjennomstrømningen på 10 kubikk.

– Unikt av flere grunner

Prosjektleder Jo-Arve Holstad i Artec Aqua sier selskapet startet i 2002 som et engineering-selskap rettet mot oppdrett, og at de siden 2016 har tatt på seg oppgaven som totalentreprenør på slike anlegg. Dette har ført til at selskapet har vokst kraftig, spesielt de siste to årene. Nå har de omkring 50 ansatte. For tiden er de også engasjert i en gigantisk utbygging utenfor Molde – Salmon Evolution. Han sier anlegget i Svelgen er unikt av flere grunner:

– Her er en gunstig miks mellom sjøvann og ferskvann, og fjorden har gunstig temperatur. Også det avanserte varmegjenvinningsanlegget, automatiseringen, og muligheten for å hente spillvarme fra Elkem gjør dette anlegget unikt, sier han.

Silisiumprodusenten Elkem Bremanger er hjørnesteinsbedriften i Svelgen, og det landbaserte oppdrettsanlegget er klargjort for å ta imot varme fra denne industrien, men det offentlige ledningsnettet er foreløpig ikke klargjort.

– Dette er et prosjekt som har vært artig å være med på, sier Holstad.

Omprosjekterte underveis

Ifølge Steinhovden er det gjort endringer underveis som følge av markedsendringer.

– Vi har nok vært en krevende byggherre. I desember 2018 ble det bestemt en stor prosjektendring, fra at anlegget skulle rette seg mer mot rensefisk, til større fokus på laks. Det var endringer i markedssituasjonen som utløste dette. Det var krevende for alle parter. Endringen gjorde prosjektet vesentlig dyrere og det førte til en del forsinkelser. Men vi er godt fornøyd med resultatet så langt, sier han.

– Samarbeidet med Artec Aqua har vært godt. Vi har kranglet litt, men det har vært mest godt samarbeid, sier han.

I utgangspunktet planla de et prosjekt til 190 millioner kroner. Men bygget ble skalert opp med en mer varmeeffektiv industrihall og et mer avansert energigjenvinningsanlegg.

På sikt er tanken at anlegget skal kunne bli et rent landbasert oppdrettsanlegg. Her er nemlig både muligheter og planer for videre utbygging østover. I byggetrinn 1, byggetrinn 2 og eventuelt byggetrinn 3 vil anlegget ha en kapasitet på rundt 3.000-5.000 tonn.

– Det er et stykke dit. Nå må vi først få byggetrinn 1 opp og gå. Vi kan realistisk sett komme i gang med detaljprosjektering av byggetrinn 2 i slutten av 2022 eller begynnelsen av 2023. Her eier vi tomten og den er regulert til formålet. Byggetrinn 3 er mer usikkert siden vi har fått beskjed fra kommunen om at området blir sett i sammenheng med rullering av kommunal reguleringsplan for området.

Gangbaner i kompositt

Byggeleder Nils Strand fra Moldskred, et selskap Artec Aqua jobber mye sammen med, beskriver bygget slik:

– Det er et klassisk industribygg med plasstøpt ringmur, stålkonstruksjon og isolerte sandwichelementer fra Ruukki. På deler av bygget der det er oppdelt i to etasjer, er det hulldekke. Av brannvernhensyn er det skillevegger i betong. Stålsøylene er festet til cirka 60 punktfundament. Selve bygget er 140 meter langt. I karavdelingen er det impregnert betonggulv, mens det er akrylgulv i de mindre avdelingene. I personaldelen er det gulvbelegg. Her er rommene bygget opp med tradisjonelt stenderreisverk, med ferdigbehandlede plater på vegger og systemhimling i tak, forklarer Strand.

En interessant detalj i bygget er at stål er erstattet av kompositt som materiale i flere konstruksjoner. Dette gjelder både bjelker og gangbaner over karene. Det er ørstabedriften PE Bjørdal som har levert konstruksjoner i kompositt.