Meierikvartalet

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Utbyggingen av Meierikvartalet i Lillestrøm er BundeByggs største kontrakt noensinne, med en kontraktsum på totalt rundt 1,7 milliarder kroner. Nå har entreprenøren overlevert første byggetrinn på prosjektet, to boligblokker på 17 og 19 etasjer, tett på både Gardermobanen og innfartsåren fylkesvei 120.

De to tårnene utgjør det første av totalt seks trinn som BundeBygg skal overlevere i Meierikvartalet frem til sensommeren 2023.

– Det er mye som følger med dette prosjektet. Det å bygge så høyt, gjør det mer utfordrende. Den daglige logistikken blir mer utfordrende, og det er teknisk mer krevende å bygge med slike høyder. Bare vanntrykket i bygget krever en del ekstra komponenter og ekstra teknikk, og det er mange flere ting som må hensyntas når du bygger høyt og stort. Det er ikke noen tvil om at kompleksiteten vokser med høyden, sier prosjektsjef Ole Christian Antonsen i BundeBygg til Byggeindustrien.

Plasseringen av Meierikvartalet sentralt i Lillestrøm har også bidratt til utfordringene som entreprenøren har måttet løse.

Leire og logistikk

BundeBygg startet arbeidet på tomten i januar 2020 med å rive de gamle bilbutikkene som stod på området fra før av. Tidlig fase bød ikke på noen overraskelser, men en stor og krevende grunn-entreprise i et område med vanskelige forhold under bakken.

– Den lengste pelen vår er så lang som 95 meter, så det er krevende grunnforhold. Vi må også ta hensyn til jernbanen, som ligger veldig tett på byggegropa. Det er veldig strengt å jobbe ved jernbanen, og det har vært et veldig kraftig fokus gjennom hele prosjektet. Det har krevd gode risikovurderinger og tiltak fra vår side, og det har egentlig vært en veldig spennende operasjon. Det har satt en god del ekstremkrav til byggeplassen, men alt har gått som planlagt, sier Antonsen.

Byggegropa har vært seks meter dyp og spuntet på alle sider. Etter hvert som flere byggetrinn i Meierikvartalet har startet opp, har også plassen blitt trangere.

– Logistikkmessig har det vært krevende, vedgår prosjektsjefen

Byggetrinnet som nå er overlevert, omfatter 136 leiligheter med ett til fire rom. Byggene knyttes sammen på bakkeplan med lokaler som skal overleveres på et senere tidspunkt, viet til handel og servering.

Solid samspill

Byggherre Meierikvartalet Utvikling er 100 prosent eid av Stor Oslo Eiendom. Prosjektleder Ingvild Hovstein Aardal sier til Byggeindustrien at de valgte å bringe inn entreprenør svært tidlig i prosessen for å finne frem til gode løsninger for ambisiøse planer for en krevende tomt.

– Vi skjønte veldig tidlig at vi måtte ha entreprenøren tidlig inn for å se på logistikken og realismen i hvordan dette området kan utvikles. Vi har hatt en god samspillfase med BundeBygg, som vi synes har løst et komplisert prosjekt på en veldig god måte. Vi kjøpte denne tomten ferdigregulert, men det var attraktivt for oss å bygge høyt her. Stor Oslo Eiendom har som strategi å bygge på urbane knutepunktene, og da er det naturlig å bygge i høyden. Meierikvartalet er ganske unikt med tanke på høyden. Det er ikke sikkert det blir bygget tilsvarende høye bygg i Lillestrøm, sier Aardal.

Ole Christian Antonsen i BundeBygg er også godt fornøyd med samspillet med byggherre, som han mener har vært et suksesskriterium for prosjektet.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med utbygger Meierikvartalet Utvikling. Meierikvartalet er et samspills-prosjekt hvor vi har hatt Bygg21s prinsipper om samhandling som grunnleggende basis for prosjektet: Vi bygger best med åpenhet og tillit. Vi har hatt en åpen dialog om utfordringene som har dukket opp underveis, sier han.

Høyt nivå

Antonsen synes Meierikvartalets første og høyeste bygg har vært en spennende oppgave å bygge.

– Det er veldig spennende å bygge så høyt. Det er ikke mange andre bygg i Norge med slike høyder, men det kommer nok mer. Da er det flott å ha denne erfaringen. Vi føler vi har mestret dette godt og bygget opp en fin kompetanse, sier han.

Ingvild Hovstein Aardal i Meierikvartalet Utvikling tror boligtårnene og resten av kvartalet blir et løft for hele Lillestrøm.

– Meierikvartalet blir en helt ny, urban bydel for Lillestrøm. Det blir et sted man kan jobbe, bo og ha det gøy. Vi har lagt kvaliteten i tårnhusene på et bra nivå, med store vindusflater og høyt kvalitetsnivå på produktene inne i leilighetene. De som flytter inn i første byggetrinn nå, flytter inn i det som fortsatt er en stor byggeplass, men slik er det med denne typen store prosjekter som overleveres i flere trinn. Siden byggene er så høye, er det mange som får god distanse til byggeplassen. Inntrykket vårt er at boligkjøperne er fornøyde, og vi er også svært fornøyde med hvor fint det har blitt, sier hun.

Byggherre har lagt mye energi i å skape et innbydende og levende bygulv i Meierikvartalet og har allerede flere leietakere på plass. Utomhus er dermed viktig i prosjektet. Også innendørs har utbyggerne satt inn krefter for fellesarealer, og omtrent 400 kvadratmeter med fellesarealer i form av selskapslokaler, gjesteleiligheter og felleskjøkken skal overleveres til beboerne.

Smarte løsninger

De to første boligtårnene i Meierikvartalet er bygget med plasstøpte kjelleretasjer og råbygg av prefabrikkerte betongelementer og stål over bakkeplan. Det er hulldekker i etasjeskillene, og fasadene er kledd med aluminiumsplater med og uten preging. Balkongene har kledning og spiler av brannimpregnert malmfuru.

Det høyeste av de to tårnene er 62,3 meter høyt, og høyden på byggene har ført til at det har vært spesielt strenge krav til brann-egenskapene i bygget, i tillegg til rent praktiske løsninger for å lykkes med et høyt bygg.

– Vi har gjort noen smarte ting underveis, og har blant annet satset stort på prefabrikkering. Som alle andre bruker vi BIM i stor grad, men i dette prosjektet har vi prefabrikkert ekstremt mye ut fra BIM-modellen. Blant annet har vi prefabrikkert sprinkleranlegget og forhåndskappet treverk basert på modellen, og det har gitt oss raskere produksjon oppe i tårnene.

Alle baderomskabiner er også prefabrikkert, og for å unngå å måtte bære store mengder isolasjon opp og ned i bygget, er all isolering gjort med blåseisolasjon.

– Vi har kunnet stå på bakken med en bil full av isolasjon, og har dermed sluppet pallevis med isolasjon opp og sekkevis med avkapp ned igjen. Høyden på dette prosjektet har tvunget oss til å tenke litt utenfor tradisjonell bygging. Mange operasjoner har blitt utført raskere enn vi hadde sett for oss, og mye av prosjektet ble også ganske mye smartere enn vi opprinnelig hadde sett for oss også, sier Antonsen.

Dobbel gevinst

Med byggestart våren 2020 kom kravene til smittevern, digitale løsninger og sosial distanse på byggeplassen inn med full tyngde fra begynnelsen av prosjektet. BundeBygg satset på å tidlig sette kreftene inn i pandemitiltakene.

– Vi satset ganske kraftig på å få til så mye produksjon som mulig på andre lokasjoner enn sammen på byggeplassen og klare oss med færre folk i produksjon. Med de problemene med bemanning som oppstod under pandemien, fikk vi dermed dobbelt betalt for de grepene som vi gjorde, siden produksjonen var lagt om for å ha færre folk i sving. Vi klarte å holde trykket oppe og smitterisikoen på byggeplassen nede, forteller Antonsen.

Fra mars 2020 til desember 2021 hadde prosjektet kun to registrerte koronatilfeller.

– Det var en investering som vi valgte å ta. Vi tok smittevern veldig seriøst, og det ble en veldig kostbar periode for oss, men det betød at vi holdt byggeplassen i gang gjennom hele perioden.

Krig i Ukraina har også skapt noen utfordringer i prosjektet.

– Vi har gått fra en pandemi hvor det var problemer å få tak i personal, til en tid med krig hvor det har vært problemer å få tak i materialer. Spesielt stål og aluminium har vært krevende, men også treverk, og da spesielt eik, men også en del tekniske komponenter. Her må vi trekke frem underentreprenørene våre, som har vært fremoverlente og flinke til å bestille varer tidlig, sier Antonsen.

De spesielle utfordringene i prosjektet har tvunget entreprenør og alle underentreprenører til å være ekstra skjerpet. Pandemien har tvunget frem større grad av digitalisering og prefabrikkering, høyden på byggene har tvunget frem smarte løsninger for å minske behovet for transport opp og ned, og nærheten til jernbanen har gjort det helt nødvendig med en ryddig byggeplass for å unngå at noe skulle blåse bort på sporet.

Prosjektet har likevel ikke klart seg uten ulykker.

– Vi hadde en stygg fallulykke med en av våre egne. Det var veldig dramatisk. Det var noe som vi aldri ønsker å oppleve og som vi håper ingen må oppleve. Teamet på byggeplassen reagerte umiddelbart og fulgte alle rutiner til punkt og prikke. Det førte til at han som falt, ble fraktet til sykehuset umiddelbart i ambulanse, og det har nok vært utslagsgivende for at det faktisk gikk bra. Han er oppe og går igjen i dag, forteller Antonsen.

I en tidligere utgave av artikkelen var høyden på det høyeste boligtårnet oppgitt som 69 meter, men dette var høyden målt fra bunnen av byggegropa.