Fleksibel kulturarena

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Den nye kulturarenaen er et tilbygg til eksisterende Hjertnes kino- og konserthus, ofte bare kalt Hjertnes, som igjen er knyttet til Sandefjord rådhus og Sandefjord bibliotek.

Det nye tilbygget har et bruksareal på rundt 1.680 kvadratmeter, fordelt på tre etasjer.

– Nederst er det en kjeller med tekniske rom, lager og en gang med inngang til Hjertnes. I etasjen over er hovedinngangen og en foyer med inngang til konsertsalen. Den er hjerte av det nye bygget, sier Pål Rogne-Renna, prosjektleder og driftssjef i Backe Vestfold Telemark, som er totalentreprenør.

Saksescene og teleskopamfi

Han sier den fleksible salen skal brukes til alt fra konserter og utstillinger til kulturarrangementer og aktiviteter for barn og unge.

– Her er det brede dører, og Gråtass kan kjøre rett inn i salen. Det er også åpent inn mot den eksisterende konsertsalen i Hjertnes, slik at man ved behov kan bruke begge salene, sier Renna.

Den nye flerbrukssalen har et teleskopamfi med opptil 360 sitteplasser.

– Amfiet er fleksibelt, så man kan selv velge hvor mange av seteradene man vil trekke ut. Det er også en fleksibel heve- og senke-scene i salen, en såkalt saksescene. Den er 130 kvadratmeter stor, og er delt inn i tre deler. Den er veldig kul, og i taket er det fullt av teknikk. Der er det motorer som hever og senker alt fra belysning og sceneteppe til høyttalere og mye mer, sier han.

Det er også installert et påkostet etterklanganlegg i salen.

– Salen er sort overalt og kledd med metallplater som er tilpasset akustikk. Vi spraylakkerer til og med alle kablene. Ellers er det generelt moderne standard på hele nybygget, og utstyret er «top -notch», sier Rogne-Renna.

Spesialprodusert tegl

Garderobene til artister og arrangører er i etasjen over salen. Der er det også en mesanin, galleri og fellesrom.

– Lokalene har et litt rustikt preg, spesielt i overgangen mellom det nye og gamle bygget, med mye eksponert betong og tegl. Det er også mange stålprodukter, spesielt i rekkverk og trapper. Ellers er det generelt mye stål og gips i vegger, som på de fleste nybygg, men salen er bygd opp i betong, sier Rogne-Renna.

– Betongveggene i salen er 11, 5 meter høye, og i taket er det stålbæring og hulldekker. Gulvet i salen er bygd opp av et 73 millimeters tilfarergulv med to lag finer som har fått to lag maling og to lag lakk. Det er veldig tett, for det skal tåle tunge laster, legger han til.

Utvendig er tilbygget kledd med teglstein som står i stil med fasaden på Hjernes.

– Tanken bak er at nybygget skal være en naturlig utvidelse av det eksisterende bygget. Vi har fått spesialprodusert teglstein, så både fargen og steintypen skal være mest mulig lik teglen på resten av bygget. Det er blitt veldig vellykket, sier prosjektleder Evelyn Cathrine Prestbøen i Sandefjord kommune, som er byggherre.

– Vi er godt fornøyde med både utseende og kvaliteten på bygget. Vi er også spente på å teste ut de tekniske anleggene, legger hun til.

Etterlengtet prosjekt

Den nye salen har plass til opptil 800 stående publikummere eller 360 sittende. Med det fleksible teleskopamfiet kan de også kombinere sitteplasser og ståplasser.

Kim Kristian Sandve, enhetsleder ved Hjertnes kulturhus, sier den nye flerbrukssalen har vært et etterlengtet prosjekt.

– Det har vært jobbet aktivt for en fleksibel kulturarena i Sandefjord siden 2015 og 2016, både politisk og i administrasjonen. Det er gjort i tett samarbeid med Sandefjord kulturråd som representerer frivilligheten i Sandefjord, forteller han.

Sandve forteller at den eksisterende konsertsalen i Hjertnes blir for stor og formell for mange arrangementer, mens Verdensteatret kulturhus blir for lite.

– Sandefjord har manglet den fleksibiliteten som vi får med den nye salen. Nå kan vi ha innendørs konserter for 800 publikummere. Det har vi aldri hatt før, og visjonen er at denne salen skal brukes til alle mulige arrangementer. Det skal være lav terskel for å ta den i bruk, sier han.

Krevende byggeprosess

Backe Vestfold Telemark skrev kontrakt med Sandefjord kommune i desember 2020, og startet opp grunnarbeidene på vårparten 2021.

– Vi startet med peling og spunting i april og deretter startet vi betongarbeidene i slutten av juni. Vi satte opp gitterdragerne i november og deretter var hovedbygget tett i til jul. Da kunne vi begynne med de innvendige arbeidene, som har pågått fram til nå, forteller Rogne-Renna.

Han sier det har vært en spennende, men også krevende byggeprosess.

– Prosjektet viste seg fort å bli mer omfattende enn vi var klar over. Vi fikk en utfordring allerede under grunnarbeidene da vi skulle grave nær bilveien ved siden av bygget. Der var det kvikkleiresone, så da måtte vi legge stagforankret spunt mot veien for å få gravd ut det vi skulle, sier Rogne-Renna.

Leveringsproblemer

Han påpeker at koronasituasjonen og urolighetene Europa også har ført til en del utfordringer.

– Vi har hatt enkelte leveranseproblemer på både teknisk utstyr og byggematerialer. Dette, sammen med en stor mengde endringsarbeider, har ført til en forsinket levering av prosjektet, som selvfølgelig er omforent med byggherren. Samarbeidet med Sandefjord kommune har vært helt strålende. De har vist stor forståelse for både bemannings- og leveringsutfordringer, sier han.

Avtalt overlevering var i utgangspunktet 15. mai, men er nå blitt 29. august.

Prestbøen i Sandefjord kommune bekrefter at de har hatt «et godt og konstruktivt samarbeid» med entreprenøren gjennom hele byggeprosessen.

– Vi har hatt utfordringer med leveranser, som har kommet senere enn ønsket. Det har gjort at prosjektet har tatt lengre tid enn planlagt, men jeg syntes likevel at vi har kommet i mål på en god måte, sier hun.

Sandve i Hjertnes kulturhus sier også de er godt fornøyde med resultatet.

– Vi er kjempefornøyde. Det har også vært gøy å få innsikt i byggeprosessen, og se bygget reise seg fra plan til virkelighet. Alle jeg møter her på bygget syntes dette har vært et gøy og litt annerledes prosjekt å jobbe med. Et kulturhus er tross alt noe som betyr noe for hele lokalmiljøet, sier han.