Hausmanns Hus

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Totalentreprenør J.I. Bygg og byggherre Hathon har siden begynnelsen av 2020 jobbet med å totalrehabilitere kontorbygget Hausmanns hus i Oslo.

Nå har de første leietagerne flyttet inn i det utbyggerne beskriver som et smittevernvennlig og berøringsfritt smartbygg. Det innebærer blant flere håndvasker rundt om i etasjene og kontaktløse døråpnere.

– Du skal komme deg inn fra gaten og opp til arbeidsplassen berøringsfritt. Det er unikt, sier eiendomssjef Olav Engebret Thon i Hathon.

Martin Almerud, som er teknisk sjef i Hathon, legger til at de har gjennomført en smittevernsstudie for bygget i samarbeid med Norconsult.

– Vi har gått gjennom ulike risikoer og scenarioer, og sett på hvilke tiltak som har størst effekt. Vi har derfor tatt det kontaktfrie konseptet helt ut, blant annet med fullautomatiserte toalettdører. Det er tyske såkalte «look and wave»-dører, som åpnes, lukkes og låses uten berøring, sier han.

Ideen er et resultat av at prosjekteringen startet opp i begynnelsen av koronapandemien.

– Vi etablerte riggen i januar 2021, og var i gang med riving i april. I en periode da veldig mange oppdragsgivere dro i brekket, valgte Hathon å gjennomføre. Det står det respekt av, sier prosjektleder Sigurd Korneliussen i J.I. Bygg.

Totalt transformert

Det i alt 11.800 kvadratmeter store næringsbygget skal etter ombygging inneholde 600 arbeidsplasser, fordelt på seks arbeidsetasjer.

Bygget inneholder i tillegg en første etasje med personalrestaurant, kaffebar og møteromsenter. I kjelleretasjen er det både tekniske rom, garderober med dusj, parkeringsplasser for biler og sykler samt vaskestasjon for sykler.

– Bygningen er totalt transformert. Det er omgjort fra et lukket og uoversiktlig bygg til et åpnet og lyst bygg. Store vindusflater, både mot utsiden og mot et innvendig atrium, gjør at du til enhver tid ser hvor i bygget du befinner deg. Utformingen av kontoretasjene, med tanke på hvor gangbaner og arbeidsplasser er plassert, er også gjort helt om på, sier Thon.

Han forteller videre at kontor-etasjene er fleksible, og enkelt kan bygges om etter leietagernes ønsker.

– Kontoretasjene er rigget for at de skal kunne deles inn i fire ved behov. De er delt inn i moduler, med tilrettelagte løsninger for alt fra ventilasjon til teknikk. Alt ligger til rette, både for åpne landskap og cellekontorer. Det eneste som må gjøres, er å sette opp vegger. Dermed legger vi forutsetningene for at framtidige leietagere kan modifisere arealene, uten å gjøre store inngrep, sier Thon.

Hjertet av bygget

Interiørarkitekt Tine Evju Hauger i Pil Interiørarkitektur & Design mener det cirka 30 år gamle bygget minnet om en festning før rehabiliteringen startet.

– Det er som et nytt bygg. Det innvendige atriet, midt i bygget, var tidligere uteareal med tykke murvegger og små vinduer på alle sider. Nå er de tette veggene revet, og det er isteden satt inn glassvegger fra gulv til tak. I tillegg er det bygd glasstak over atriet, som gjør at rommet nå er en del av bygget, og lys slipper inn fra alle kanter. Området er nå langt mer åpent og tilgjengelig, og fremstår som hjertet av bygget, sier hun.

Korneliussen i J.I. Bygg påpeker at det også er gjort store endringer på fasaden til bygget.

– Vi har åpnet opp store deler av fasaden og satt inn større vinduer. Videre har vi bygd et tak-oppbygg med to inntrukne etasjer med nye glassfasader. Det er kremetasjene, med veldig gode lysforhold, terrasse og veldig god utsikt, sier han.

På gateplan er fasaden trukket inn til en arkade for å gi bedre fotgjengerplass omkring inngangspartiet, og det er også bygd ny inngangsdør med ny plassering.

Miljøvennlige løsninger

Prosjektet er bygd i en totalentreprise med samspill, og Thon sier det er lagt stor vekt på god kommunikasjon mellom aktørene i prosjektet.

– Det er et viktig punkt. Vi har samarbeidet og kommunisert godt helt siden planleggingsfasen. Mange i prosjektet har tidligere jobbet sammen da vi rehabiliterte NAF sitt nye hovedkontor i Rådhusgaten. Det er en grunn til at vi har samlet de samme aktørene nå. Vi samarbeider bra, og spiller hverandre gode. Vi har begrunnet tillit til hverandre, sier han.

Korneliussen trekker fram at prosjektet også skiller seg ut på grunn av de miljøvennlige løsningene. Bygget skal holde BREEAM Nor-klassifikasjonen «Excellent», som blant annet stiller krav til helse- og innemiljø, energi, transport, materialer og avfall. I tillegg skal det sertifiseres til BREEAM In-Use som stiller miljøkrav til eksisterende bygg i drift.

Ifølge teknisk prosjektleder Fredrik Olsen i J.I. Bygg dekkes en vesentlig del av energibehovet til bygget med solcellepark på alt tilgjengelig takareal, samt mye veggareal. Han legger til at det også er avsatt og forberedt arealer for batterilagring dersom dette er ønskelig i fremtiden.

Bygget er også sertifisert som smartbygg av Smart Building Collective, som har fokusområder innen blant annet energibruk, energistyring og kontroll av disse.

Prestisjeprosjekt

Korneliussen sier det har vært store prisøkninger underveis i det over tre år lange rehabiliteringsprosjektet, og at totalrammen nå ligger på rundt 340 millioner kroner eksklusive merverdiavgift.

– Dette er definitivt et prestisjeprosjekt for oss. Det har vært et krevende prosjekt, både med tanke på rigg og logistikk midt i Oslo sentrum og kompleksiteten. Rehabilitering er en egen kunst, og kanskje spesielt her. Det er gjort store inngrep i bygningskroppen, både i konstruksjon, fasader, tak, innvendige lokaler og det tekniske, sier han.

Korneliussen sier de ulike arbeidene har pågått samtidig, og at den første store milepælen var tett tak i juni 2022.

– Da var det kranselag. Den neste store milepælen var da de første leietakerne flyttet inn i februar, og så da første etasje med personalrestaurant åpnet nå i april, forteller han.

Thon forteller at både første etasje, halve andre etasje og hele sjette etasje nå er tatt i bruk.

– Innflyttingen skjer gradvis framover. Velferdsetaten i Oslo kommune flytter inn i andre halvdel av andre etasje og hele tredje etasje i juni. Deretter flytter leietagere i sjuende etasje inn i juli. De siste leietagerne vil flytte inn rundt juletider, sier han.

Hathon er også i gang med rehabilitering av nabobygget Calmeyers gate 12, og det skal ifølge Thon legges til rette for sambruk mellom de to byggene.

– Nabobygget skal stå ferdig neste sommer igjen. Byggene skal bindes sammen med en felles bakgård, som både skal kunne brukes av leietagerne og andre i området, sier han.