Studentersamfundet i Trondhjem

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

For 97 år siden la kronprins Olav ned grunnsteinen for Studenter-samfundet i Trondhjems eget bygg. I 2021 kunne barnebarnet, kronprins Haakon, legge ned grunnsteinen for tilbygget som studentene hadde ønsket seg så lenge.

– Nybygget er den største endringen for Samfundet siden krigen, sier Rami Chumber, leder for Studentersamfundet i Trondhjem.

– Kapasiteten øker kraftig og åpner enda flere muligheter for hva Samfundet kan være. Det er viktig at medlemmene opplever dette som ett hus. Vi gleder oss til å flytte inn, og håper at flere av våre 16.000 medlemmer, de andre studentene og byens befolkning vil ta huset i bruk.

Etter utvidelsen er kapasiteten økt fra 2.450 til 3.700 personer.

Stolt entreprenør

Ruta Entreprenør er totalentreprenør for utvidelsen med en kontraktsum på 222 millioner kroner, inkludert merverdiavgift. Prosjektleder Tormod Haugen synes det har vært et spennende prosjekt.

– Dette er spesielt og interessant bygg, et signalbygg i Trondheim som vi er stolte over å ha vært med på. Vi synes det er stas å ha Studentersamfundet på selskapets CV, sier han.

Annika Olsen i Karl Knudsen AS har vært byggherreombud. Hun er også tilfreds.

– Studentersamfundet har fått et flott bygg. Samarbeidet har fungert fint, og vi er fornøyde med at Ruta bygger et landemerke for byen og et nytt hjem for byens studenter, kulturliv og en møteplass for befolkningen i byen. Samfundet betyr mye for veldig mange.

Samspill med gammelt og nytt

Arkitekt Ida Midbøe Rognstad i Eggen Arkitekter AS, har hatt ansvaret for prosjektet sammen med kollega Iver Stewart Corneil.

– Nybygget skal tørre å skille seg ut, være noe nytt og eget, men samtidig være Samfundet, sier Rognstad.

– Nybygget skal være mer åpent og inviterende enn det gamle. Samtidig er det viktig at noe av mystikken ved Samfundet bevares, tilføyer Corneil.

Det er lagt stor vekt på å få de
to byggene til å høre sammen. Signaturen til nybygget er den røde, halvtransparente teglfasaden som danner en skjerm hele veien rundt bygget fra andre etasje og opp til taket. Fasaden gir tilbygget særpreg. På kveldstid skinner lyset fra vinduene innenfor gjennom mønsteret i teglsteinen. Mønsteret, en kvadratisk rosett, er det samme som på fasaden på gammelbygget, og som også er Studentersamfundets logo. Fargen, materialet, rosettene og de avrundede hjørnene på fasaden samspiller med den gamle delen.

Ikke et vanlig kontorbygg

Ruta var klar over at det ikke var noe vanlig kontorbygg som skulle reises. Aktivitetene i Samfundet er veldig mange og svært varierte. Mye skreddersøm må til for å møte de ulike behovene. I den nye delen finnes blant annet tre konsertsaler, to serveringssteder, fire barer, arealer for et mikrobryggeri, studio for radiosendinger, verksteder og en nattklubb for technomusikk. Mange ulike materialer er brukt, og kravene til lyddemping og brannsikring er høye. Bygget skal være røft og robust for å tåle bruken, og takle ombygginger når nye behov melder seg.

Gjengene, de frivillige studentene som sørger for driften, har beholdt sine «hybler» i gammelbygget. Den sirkelrunde Storsalen er fortsatt hjertet i Samfundet.

Funksjoner er flyttet

Det kvadratiske tilbygget har to underetasjer og tre fulle etasjer over bakken, klart mer oversiktlig enn gamle Samfundet som har en rekke ulike nivåer. En fjerde inntrukket etasje på toppen består utelukkende av tekniske rom. De tre konsertsalene er lagt midt i bygget, med serveringsområder, arbeidslokaler og andre funksjoner liggende omkring.

En fem meter bred glassgård knytter byggene sammen fra første etasje, med Daglighallen på en side og kafeen Edgar i nye lokaler på den andre. I etasjene over er det bruer mellom de to delene. Fasaden på gammel og ny del er eksponert i glassgården.

Ny vareflyt

Det gamle bygget er lite rasjonelt ut fra dagens standard. For å gjøre bygningskomplekset mer effektivt er mest mulig av driftsfunksjonene flyttet til de to underetasjene i det nye tilbygget.

Mot øst stikker underetasjene nesten 14 meter ut fra resten av bygget. Over den underjordiske «utstikkeren» er det anlagt en åpen, steinlagt plass som kan ta imot tankbiler og lastebiler som kommer med varer og utstyr. En stålport i bakken og en heis fører ned til varemottaket i kjelleren. Her foregår også søppelhåndteringen. Søppelet fra hele bygget samles i en komprimator og heises opp til overflaten. En korridor i kjelleren binder sammen ny og gammel del slik at hele bygget forsynes via det nye varemottaket.

Trøbbel på tomta

Byggingen har ikke vært problemfri. Etter at tomta var gravd ut, startet spuntingen som foregikk to meter utenfor det eksisterende bygget på det nærmeste, og 16 meter ned i sandgrunnen. Da kom problemene. Grunnen under det gamle bygget ble ustabil, og det oppsto store setningsskader. Ytterveggen sank over seks centimeter på det meste og fikk en helling utover på 4-5 centimeter. For å stanse deformasjonen, ble det injisert betong under gammelbygget og stålbjelker ble reist langs fasaden. Trapper i gammeldelen måtte stages opp og sprekkene ble fuget som en provisorisk løsning.

Ruta måtte foreta en kjapp omprosjektering. Ekstra avstivning ble laget med stålbjelker ut fra den solide blackboxen i betong som ligger sentralt i tilbyggets to under-etasjer. Hele nybygget står på en nesten 50 centimeter tykk bunnplate i betong. Nederste etasje har vanntett betong.

Bygget skulle egentlig være ferdig til 5. januar i år, men åpningen ble satt til semesterstart i høst, 10. august.

Prioriterte fasaden

Underetasjene er i plasstøpt betong. Over bakken er etasjeskillerne spennarmerte betongdekker med bæring i betongsøyler. Klimaveggen er i tradisjonelt bindingsverk, kledd med cembrit fasadeplater. Første etasje har store vindusflater, mens fasaden over utgjøres av skjermen i teglstein.

Nydelen er knyttet til samme fjernvarmeforsyning som den eldre. Store deler av tilbygget har vannbåren gulvvarme, mens resten har radiatorer.

– Økonomien har vært styrende. Fasaden og publikumsarealene er påkostet, mens det er spart inn på andre deler. Vi har lagt oss på å oppfylle de tekniske kravene, og har ikke gått for Breeam-sertifisering, forklarer byggherreombud Annika Olsen.

Et sirkusliv

Foreningen Studentersamfundet i Trondhjem ble grunnlagt- i 1910, da Norges Tekniske Høi-skole tok imot sitt første studentkull. Studentene kjøpte Cirkus, et rart og rundt bygg på Kalvskinnet, som var bygd for å ta imot sirkus som gjestet byen. I 1929 flyttet Studentersamfundet over Nidelva inn i sitt flunkende nye bygg. Arkitekturen var sterkt inspirert av Cirkus, med den sirkelrunde Storsalen som dominerende element. Samfundet har siden vært gjennom mange ombygginger, men i beholdt i hovedsak formen fra 1929, et sirkelrundt bygg i front og en kvadratisk del i bakkant.

Grunnforholdene i nærheten var lenge vært et hinder for bygging, men kommunen ga grønt lys etter etableringen av en stabiliserende steinfylling langs Nid-elva. Studentersamfundet har fått stor økonomisk drahjelp fra NTNU, Trondheim kommune, Reitangruppen, Velferdstinget og Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim.