Krystallen

Bilveien opp fra Ringebu er lang, bratt og svingete. Ikke ulik utforløypa i OL som vi kjører under i to kulverter. Ved mellomstasjonen 300 høydemeter fra toppen av alpintraseen kneiser plutselig to enorme byggverk.

Mellom snøtunge graner i Kvitfjell står leilighetskomplekset Krystallen fjellstøtt på egne ben, selv om vinden over kulen kunne være barsk nok. Fram til ferdig regulering hadde Larkas AS utarbeidet skisseprosjektet for Krystallen.

Veidekke Entreprenør engasjerte imidlertid Halvorsen & Reine AS som arkitekter for videre detaljprosjektering og gjennomføring. Høyde, utstrekning og form på bygningskroppen var allerede fastlagt. Samtidig måtte arkitektene finne en materialbruk der navnet Krystallen ble best bevart. Uten at det gikk på bekostning av de tekniske og praktiske aspektene.

– Bygningskroppen har et stort volum som gir et massivt og gjentakende uttrykk. Dette har vi ikke i fjellheimen, og volum, høyde og form er vanskelig å spore tilbake til lokal byggeskikk. Vi hadde valget mellom å understreke den oppsiktsvekkende formen, eller forsøke å dempe den, forklarer arkitekt Aina Lian hos Halvorsen & Reine.

Ny tilkomstvei
– Det har ikke vært som å bygge ved siden av en riksvei. Avstanden til bygda kombinert med røffe værforhold, som det var sist vinter med mye snø, var svært krevende, sier prosjektleder hos totalentreprenør Veidekke, Bjørn Rusten.

Anleggsveien var en egen entreprise, og ble påbegynt samtidig som Veidekke satte i gang med å rydde tomta sommeren 2006. Inntil veien var ferdig på høsten samme år, foregikk all transport via Gudbrandsgard.

Dramatisk utkraging
Utkraginen i Bygg A er hele 9,6 meter lenger ut over kanten enn det den nederste etasjen er. Byggenes form understrekes ved å bruke rheinzink som ramme, og la mellomliggende felter utformes med sorte rammer, bundet sammen av sorte Formicaplater. Svalgangene og balkonger er i betong. Rekkverk på svalganger er stålrister, mens balkongene har glassrekkverk.

De to byggene, det var opprinnelig planlagt fire, har til sammen 129 leiligheter fordelt på seks etasjer. Bruksareal leiligheter er 12.340 kvm. Parkeringsanlegget under det ene bygget og bodarealer er i tillegg på vel 4250 kvm. Dette krever plass. Til sammen ble det sprengt ut 15.000 kubikkmeter masse, som gikk med til både vegbygging og tilbakefylling på tomta.

– Byggene er begge fundamentert på fjell. Utkragingen i blokk A er forankret med armering i dekkene som er ført via veggskiver og trapp-/heissjakt ned til fundamenter. I tillegg til innvendige vegger i den utkragede delen er yttervegger utført i betong som følger utkragingen. Største fundament i tilknytning til utkragingen er på 100 kubikkmeter. Strekkreftene er overført fra fundamenter til fjell med fjellbolter, forklarer Ruste.

Byggene har en akseavstand på 7,2 meter som lå godt til rette for plasstøping, og den utkragingen på bygg A hadde ikke vært mulig å produsere med prefabrikkerte elementer. Det var derfor naturlig å velge plasstøpte konstruksjoner, selv med lang betongtransport fra Vinstra.

Stor betongjobb
Leilighetsskillevegger, sjakter og kjellervegger samt dekker er utført i plasstøpt betong. Dekke over kjeller og bjelker/dekke over parkering er utført i prefabrikkerte elementer. Som veggforskaling er det i hovedsak benyttet Doka boligform, mens det på dekker er benyttet dekkebord.

Begge byggene har deler som er forskalet med plattendekker der dekkebordene ikke kunne benyttes. Leiligheter og svalganger/ balkonger ble forskalet sammenhengende og hovedsakelig ble det støpt tre og tre felter samtidig. Så langt det har vært praktisk mulig har armering i vegger og dekker blitt utført med prosjektnett. Vegger er i hovedsak støpt med SKB.

– Utfordringen var betongarbeidet. Totalt er det gått med ca 8.500 kubikkmeter betong og 900 tonn armering. Med den store andelen plasstøpt betong, så hadde det ikke gått fremdriftsmessig, dersom vi ikke hadde hatt den fordelen av at vi kunne dra nytte av gjentakelser, sier Rusten.

Bygg A sto ferdig til desember i fjor, bygg B var ferdig sent i høst. Krystallen har hatt ca 30 måneders byggetid. Veidekke hadde ca 25 egne ansatte og har selv utført alt betongarbeid, samt yttervegger, dør- og vindusmontering. Innvendig dører, parkett og listverk er satt bort.

Tid og logistikk
– Det var vanskelig å drive anleggsvirksomhet her oppe vinterstid. Med så store betongarbeider er det ikke rom for tidsavvik, og arbeidet med betongen spiste en stor del av den totale byggetida. Ideelt sett skulle vi gjerne ønsket oss bedre tid. Men vi har hatt fordelen ved å kunne benytte de samme, flinke folka, sier Rusten.

Flere av underentreprisene var store. Byggeperioden stilte ekstraordinære krav til nøye planlegging og logistikk.

– Noen entreprenører har nesten vært på grensen med å påta seg for mye. Det er forskjell på å påta ta seg en jobb her oppe på fjellet, enn for eksempel nede i Lillehammer, påpeker Rusten.

Fantastisk utsikt
Leilighetene er gjennomgående, og har svært god standard. I tilvalgsprogrammet finner man blant annet gasspeiser. Byggene har svalgangsløsning på den ene siden og balkonger mot øst på den andre siden. Derfra har man nordover en upåklagelig utsikt mot Rondane, utsyn ned mot Fåvang og sørover i Gudbrandsdalen. Heistrekket ligger et par hundre meter fra utgangsdøra og utsikten kan selvsagt også nytes fra alpintraseen.

Prosjektleder Bjørn Rusten har også hatt ansvaret for prosjektering i de nesten 30 månedene byggeperioden varte. Lang anleggstid, i et tidvis ugjestmildt klima, er over. Men han er fornøyd med Veidekkes og alle de andre aktørenes innsats og ikke minst med resultatet. Det samme er arkitekt Aina Lian.

– Alt i alt mener vi at de ferdige byggene nå fremstår slik som intensjonen var når vi ble engasjert i prosjektet. Dette vises også i de tidlige illustrasjonene som fulgte søknadsmaterialet til kommunen, sier Lian.

Tekst og foto: Trond Joelson. Foto: Ole Paulsen og Østen Strøm, Veidekke . Ill.: Halvorsen & Reine AS