Løren

Handelssenteret Løren Torg står ferdig til å betjene de 1500 boligene som skal bygges i Lørenbyen.

– Det var ikke lett å stå her den gang og peke utover en utrangert militærleir, og få de fremmøtte til å tro at her skulle det bli et fantastisk sted å bo. Jeg trodde på det selv, men er ikke like sikker på at alle trodde på det jeg sa, forteller Jan-Erik Solberg, produksjonsdirektør i Selvaagbygg. Han minnes den gang Selvaags Lørenprosjekt i Oslo skulle planlegges, selges og bygges.

Området Løren har hittil vært et anonymt, udefinert sted i triangelet Økernkrysset, Carl Berner og Sinsenkrysset. Med skam å melde er det sannsynligvis mange Oslobeboere som fremdeles vil ha problemer med å finne veien dit. Offentlige kommunikasjonstilbud var i begynnelsen også begrenset. Jo da, merkevarebygging av navnet Løren i Oslo må ha vært en viktig del av Selvaagbyggs markedsstrategi.

Helhetlige tanker
Den nedgraderte Løren leir ble i 1999 lagt ut i en konkurranse utlyst av Forsvarsbygg, i samarbeid med Riksantikvaren og Oslo kommune. Utbyggere inngikk samarbeid med arkitektfirmaer, og det prosjektet som ble vurdert som best, fikk kjøpe og utvikle tomta. Et premiss var at tre utvalgte bygninger, deriblant den ærverdige Kanonhallen, måtte bevares og rehabiliteres. Da Selvaag i siste fase vant, ble arbeidet straks satt i gang med disse bygningene. Området skulle huse 500 leiligheter i prosjektene Lørenparken, Lørenplatået og Lørenkvartalet. Selvaag ønsket å utvikle også de tilgrensende tomtene, slik at et større område kunne utvikles og bebygges. Boliger og nærmiljø midt i et industriområde, passet ikke inn i Selvaags tanker om byutvikling.

Et større areal sør for Lørenveien ble overtatt fra Nortura (tidl. Norsk Kjøtt). Også Telenor solgte en stor tomt med noe nyere bygningsmasse. Etter rehabilitering og ombygging flyttet hovedkontoret til Selvaag hit. Den nye Lørenbyen er nå på hele 120 mål, og vil bestå av kvartalsvis blokkbebyggelse, med boliger, friområder, næringsarealer og et rikholdig service- og kulturtilbud. En fullstendig ny bydel. Til sammen skal det bygges ca 1500 boliger, fordelt på seks forskjellige prosjekter. Dersom alt bygges ut, vil den totale bygningsmassen være på 120.000 kvm BRA.

Mange arkitekter
Løren startet helt på schratch. Narud Stokke Wiig Arkitekter utarbeidet det beste forslaget, et urbanitetsbegrep, som man fulgte. Ellers har Selvaag bevisst valgt å samarbeide med flere arkitekter nettopp for å få et mangfold i uttrykk og formspråk. Spor Arkitekter, Kile Stockholm Arkitekter, Code Arkitektur, Don Ionescu, Architechts & Planners, DIAP Oslo og Viksjøs Arkitektkontor har alle stått for sine prosjekter. Utfordringene var mange og store, ikke kun med selve byggene. En ny bydel trenger infrastruktur; Kommunikasjonslinjer, gater, friområder og plasser. Ingenting skal være plassert ut i fra tilfeldigheter. Underveis hadde man også stor nytte av den danske arkitekten Jan Gehls tanker om hvordan et nytt Løren burde organiseres. Han har gjort seg spesielt kjent for sitt arbeid med offentlige rom og hvordan dette skulle tilrettelegges for at disse blir mest urbane.

Status
Nå er ca 500 leiligheter i produksjon, innen utgangen av neste år vil 852 leiligheter være ferdigstilt. To av prosjektene er helt ferdige, og to er ennå ikke satt under bygging. Et av disse, Kvadraturen, har en rammesøknad inne hos Plan- og Bygningsetaten. I følge fremdriftsplanen skal hele Lørenbyen stå ferdig i 2012. Det viktigste er å ha kontroll, den gradvise utbyggingen skal ikke forseres på bekostning av prosjektering, sikkerhet og kvalitet. – Vårt fokus har vært på det at våre kunder flytter inn på et utbyggingsområde. En tidlig rehabilitering av de fredete bygningene og etablering av store deler av Lørenparken har gitt Lørens første beboere tilgang til friområdet fra dag en. Løren skulle være et attraktivt sted å bo fra starten av, sier prosjektsjef Vera Houck hos Selvaag Bolig.

Flere gode miljøtiltak er satt i gang. Blant annet er store mengder fjell sprengt bort og knust i et mobilt pukkverk og brukt på nytt innad i prosjektet. God kommunikasjon med beboerne gjorde støyen lettere å leve med. Ulempene med alternativet var åpenbare, lokalmiljøet ville lide under flere tusen billass og med mye tung trafikk på et allerede hardt belastet vegnett.

Handelssenter på plass
I disse dager er nok et delmål på Løren nådd. Løren Torg står ferdig, og dette handelssenteret er en selvsagt forutsetning for fortsatt vekst og innflytting i den nye bydelen. Mens det kulturelle sentrum ligger i og rundt den gamle Kanonhallen og Lørenparken, vil forretningene til en stor del være sentrert i og rundt Løren Torg. Også Løren Torg utgjør et eget kvartal, torget foran den buede hovedinngangen inviterer til besøk.

Kvartalet utgjøres av fem bygg, fire av dem med næringsdel i første etasje. I tillegg har byggene fire eller fem etasjer med boliger. Fra nedkjøringen til parkeringskjeller i nordøst, går det rullebånd opp til handelssenteret i første etasje. Meny har flyttet inn, flere andre, blant andre en bokhandel og et apotek, er på veg til å etablere seg. Over handelssenteret, mellom blokkene, er det anlagt et trivelig gårdsrom. Siden bygningene rundt er relativt lave, har denne indre perlen gode solforhold. Fin planlegging har gitt plener, gangstier, utplasserte sittegrupper og muligheter for et slag petanque. Siden gårdsrommet ligger i andre etasje, er det lukket for allmenn ferdsel. Beboerne har også adgang til en felles takterrasse i sørvest.

Viksjøs Arkitektkontor ble invitert til å tegne det nye senteret. Bygget er satt opp med betongelementer og fasadene består av tegl og STO-puss.

– Det skulle ha et tidløst uttrykk, og for at det ikke skulle bli for kjedelig, ble det brukt materialer og elementer som glir lett inn i bygget. Naturlig nok var det litt «gi og ta» mellom meg og arkitektene til Selvaag. De var veldig engasjert i fasader, uten at dette har gått på bekostning av andre kvaliteter i byggene. Samarbeidet var godt og jeg synes bygget fungerer og er blitt bra, sier arkitekt Espen Viksjø.

Selvaag Pluss
Samtlige 108 leiligheter i nye Løren Torg tilhører et segment kalt Selvaag Pluss, som er å forstå som en fordelsklubb man automatisk blir medlem av. I andre etasje over handelssenteret ligger en 300 kvm stor «hotellobby». Her vil beboerne kunne se på tv, lese aviser, surfe på nett eller ha sosial omgang over en kopp kaffe. På dagtid vil resepsjonen være bemannet, og vil kunne gi eller formidle et helt spekter av tjenester og tilbud. Her kan nevnes hjelp til innkjøp, renhold av leilighet eller formidling av håndverkertjenester. Det store kjøkkenet i senteret kan benyttes fritt. En spisestue med plass til 40 gjester kan leies, herfra er det direkte utgang til gårdshagen. Et velutstyrt trimrom står også klart. Er behovet for mer overnattingsplass til stede, er det tilgang til å leie en liten leilighet på døgnbasis.

Plussleilighetene skiller seg ikke vesentlig fra andre, med unntak av fordelen med noe større bad og bredere døråpninger til alle rom. Men også med et bredere utvalg av trygghets- og sikkerhetstiltak, i form av vektere og sikrere adgangskontroll. Denne typen boliger kjenner vi igjen fra utlandet, der det har vært brukt i flere tiår. Selvaag var forutseende og har bevisst valgt bort betegnelsen seniorbolig. En skulle tro at konseptet er spesielt attraktivt for de over 60, men også innflyttere ned i 40-årsalderen finner dette interessant. På Løren Torg bor det sågar småbarnsfamilier, som tydeligvis finner det attraktivt å kunne ty til ekstra assistanse i travle hverdager.

Løren T-banestasjon
Som nevnt var offentlig kommunikasjon i begynnelsen et minus. Selvaag har hatt gode fruktbare samtaler med Ruter (tidl. Oslo Sporveier), som har resultert i en ringbuss. Men det store ønsket for den nye bydelen har vært et raskere og mer effektivt befordringsmiddel. – Vi har vært aktive og har hele tiden fått gehør for en ny T-banestasjon mellom Økern og Grorudbanen. Det er jo en fordel at kulverten for den underjordiske stasjonen er anlagt, før vi begynner med boliger på toppen. En ny T-banestasjon er et realistisk prosjekt, det er nå en del av Oslopakke 3. Planinitiativet er sendt til Plan- og bygningsetaten, og geologiske undersøkelser er i gang, sier Houck.

Barnehager og skoler
Den første barnehagen var tidlig på plass i en av de tre fredete bygningene. Den andre barnehagen er nå lokalisert til en av Norturas tidligere personalboliger. I begynnelsen var skolesituasjonen uavklart, nærmest en «høne – egg» diskusjon med kommunen. De ville ikke begynne skole så lenge det ikke var noen elever, og Selvaag fikk ikke bygge boliger så lenge det ikke var noen skole. Også her ble det raskt enighet om problemløsning, og ny tomt er avsatt til formålet.

Kanonhall og parken
Selv om Byggeindustrien har hatt utførlige reportasjer om dette tidligere, tåler det å gjentas. Den store Kanonhallen fra krigens dager, er nå et viktig element i kulturlivet på Løren, og huser alt fra konserter og utstillinger til julemarked. Kampen Bistro er i ferd med å flytte inn i glasstilbygget mot Parken. Riksantikvaren satte premissene for de tre fredete byggene, og dette arbeidet ble fulgt opp av byantikvaren.

Selvaag er stolte over at de har fått anledning til å innlemme disse i Lørenbyen og at de kan knyttes til det historiske lokalmiljøet. Parken, den sentrale, grønne oasen, har ledelinjer direkte fra flere omkringliggende prosjekter og er i tillegg til plener og benker rikholdig utstyrt med skulpturer. Temaet som går igjen på Løren er «Peer Gynt», og opptil 36 skulpturer skal plasseres ut.

– Det er viktig å få kunsten ut til folket. Jeg har sett foreldre kjefte på barna sine fordi de leker med skulpturene, men sier tvert i mot: La dem leke i vei. De tåler det og trenger det, uttalte Ole Gunnar Selvaag nylig til Dagbladet i forbindelse med den siste avdukningen på Løren. I tillegg har barna anledning til å forske ut det store klatrenettet som ligger sentralt i Lørenparken.

Utfordringer
I tillegg til grensesnittet mot kunden, at de flytter inn i et utbyggingsområde har ikke Løren hatt spesielle byggtekniske utfordringer. – Selve prosessen er jo standard bygg. Den største byggtekniske utfordringen til nå var vel Løren Torg med næringsdelen i første etasje. Men logistikken her på Løren har vært utfordrende. Vi har holdt på med 3 og 4 prosjekter samtidig, og det er ufattelig mye materialer som skal transporteres. Vegnettet er hardt belastet og også under utbygging, sier produksjonsdirektør Solberg. Selvaag Bygg har benyttet egne håndverkere på betong, tømmer, grunn og utomhus, inkludert veger og gater.

– Hovedkontoret vårt ligger så å si midt i byggeområdet. Det er en drøm for meg å være så tilgjengelig og ute på byggeplassen i løpet av få minutter. Dessuten er det veldig motiverende å gå gjennom området og få så mange kommentarer fra beboerne, sier Vera Houck.

Produksjonsdirektør Solberg har hatt gleden av å være med på prosjektet fra første dag. – Det er klart det var en spennende tidligfase, men dette har vært helt unikt å få være med på. For oss er det viktig å få beboerne tidlig inn i bildet for å ta ansvar for bydelen sin. Selvaag kan bare utvikle og bygge, det er beboerne som må få bydelen til å bli trygg og god å bo i, avslutter Solberg.

Tekst og foto: Trond Joelson