NHO Majorstuen

Tidligere var NHO og medlemsforeningene spredt i åtte bygg rundt i Oslo, men når «nye» Næringslivets hus nå står ferdig er de samlet i nye og moderne lokaler.

- Jeg mener allerede å kunne si at prosjektet har vært vellykket, sier eiendomssjef Per Chr. Lilledahl i NHO til Byggeindustrien. Han forteller at byggherren har hatt høye mål til resultatet og ramser opp kriterier som åpenhet, fleksibilitet, sikkerhet, fremdrift, økonomi, kunst og arkitektur som viktige.

Med halvparten av de 18 foreningene og 600 NHO-arbeiderne på plass har de allerede fått prøvd ut det nye bygget. De resterende flytter inn like før jul. Akkurat som planlagt da Peab fikk jobben som totalentreprenør nesten to år tidligere.

- Gjennom et nært og konstruktivt samarbeid mellom NHO`s prosjektledelse, PEAB og leverandører til prosjektet, er vi stolte av nå å kunne overlevere et signalbygg med høye kvaliteter til NHO, sier distriktssjef Roger Nygård i PEAB.

Mye nytt, litt gammelt
- Den største utfordringen har uten tvil vært fremdrift. Mye skulle produseres på en kort byggetid på 18 måneder. Spesielt prosjekteringstiden har vært veldig stram med 30.000 kvadratmeter på åtte måneder, sier prosjektsjef Svein Karlsen i Peab.

Prosjekteringen begynte med en gang Peab hadde skrevet under kontraktspapirene. I løpet av byggeperioden har de sendt inn syv søknader om igangsettelsestillatelse.

Bortsett fra fasaden på Middelthuns gate 27 (M27) er det lite som er likt. Mellom NHO og NVE-bygget er det satt opp et helt nytt bygg som har blitt et konferansesenter. Den gamle parkeringsplassen i bakgården er bygget inn og huser nå kjøkken, kantine og konferansesenter. Sistnevnte tar opp det meste av plassen i de to første etasjene i M27.

Essendropsgate 6 (E6) er enda mindre gjenkjennelig. Det er bare de gamle dekkene og bæresystemet som er gjenbrukt. For at restene av det gamle bygget skulle tåle de nye påbyggene måtte man forsterke den eksisterende konstruksjonen. Nå skal den derimot oppfylle jordskjelvkrav.

Slående fasader
De nye fasadene består av store glassflater med kobberrammer rundt. Det er en blanding av såkalt «structural glazing» med glassfinner som bærende konstruksjon og vanlig profilsystem. Flere steder glir kobber inn i fasaden i det gamle bygget slik at helheten mellom det gamle og nye blir klarere. At man i tillegg finner igjen de samme betongtypene inne og ute, forsterker helhetsinntrykket.

- Vi måtte finne et byggemateriale som historisk og kvalitetsmessig sto godt til den originale naturbetongen, og kobber passer godt sammen med dette, forteller arkitekt Merete Hoff i Dark Arkitekter.

- Uansett hvor du står ser du hva som er det nye og det gamle. De nye byggene henvender seg inn mot det historiske bygget, legger hun til. Hoff roser også Zinc arkitekter som har samarbeidet med Dark på prosjektet.

NHO har også fått en driftsøkonomisk bedre løsning. Det er blant annet lagt inn fjernvarme i det nye bygget.

Siden M27-bygget står på byantikvarens gule liste, var det begrenset hva man kunne gjøre med fasadene. Alle vinduer er derimot byttet ut og gammel isolasjon er erstattet med ny. Dermed har fasadene fått en adskillig lavere U-verdi. Estetikken er heller ikke glemt oppi all teknikken.

Samspill
- Det er en god blanding mellom arkitektur og kunst i det nye bygget. Mye av kunsten som var bygget inn i bygget da det ble satt opp er tatt vare på. Kunsten er utformet i samarbeid med arkitekten. Det er ikke mange løse gjenstander, men integrert i vegger, gulv og himlinger, sier Lilledahl.

Da bygget ble satt opp i 1965 utsmykket kunstneren Odd Tandberg veggene i første, syvende og åttende etasje. Samme mann har faktisk vært med på å sette i stand enkelte kunstplater som ble skadet under byggeprosessen. 83-åringen har også bidratt med nye kunstverk.

- Vi ble inspirert av samarbeidet mellom byggets opprinnelige arkitekt Erling Viksjø og Tandberg. Det skal være et samspill og samarbeid mellom kunsten og arkitekturen, samtidig som det også er en tydelig forskjell, sier Hoff.

Tandbergs utsmykking er ikke den mest oppsiktsvekkende i bygget. Midt i byggeprosessen utlyste NHO en konkurranse om utsmykking av selve fasaden. Professor Ole Lislerud vant konkurransen.

Hans forslag gikk ut på å prege den nye glassfasaden med silketrykk av slagverksnotene fra Arne Nordheims Response. Spesielt synlig blir notene etter at solen har gått ned. At man også har latt kunstneren Jan Christensen være med på utsmykkingen betyr at NHO-bygget har samlet tre generasjoner norske samtidskunstnere i ett bygg.

Åpnet opp
- Kunst, arkitektur og tekniske løsninger er viktig, men det viktigste er hvordan bygget vil bli som arbeidsplass. Vi mener vi har fått noe helt annet enn det vi hadde før, sier Lilledahl.

Tidligere fremsto NHO-kontorene som litt mørke og triste, men med lyst interiør, større åpne plasser og kontorlandskap fremstår arealene som lyse og moderne.

- Det har blitt en større grad av åpenhet, og det er med på å gi NHO en mer fornuftig profil. Vi har brukt mye glass, fjernet vegger og utnyttet et gammelt verneverdig bygg rasjonelt. Det har vært en utfordring å få til i et bygg som nærmest er kvadratisk, forteller eiendomssjefen.

For de som har vært inne i Middelthuns gate 27 før rehabiliteringen er det ikke vanskelig å være enig i at forandringen har vært vellykket. Der man etter en heistur tidligere ble møtt av en vegg med cellekontorer er det nå laget sosiale soner med kjøkkenkrok, sofagrupper og utsikt mot Frognerparken.

- Vi prøver å holde opplevelsen mot parken gjennom hele bygget. Blant annet ligger hovedtrappen i E6 slik til at man åpner mot den. Vi vil dra mest mulig lys inn mot bygget. I kontormiljøene skal flest mulig mennesker få mest mulig dagslys inn, samtidig som de sosiale sonene markerer et skille til kontorene, sier Hoff.

Kontormiljøet består av en blanding av åpne landskap, cellekontorer og møterom. Hele 55 prosent av de ansatte sitter i åpent landskap, deriblant Finn Bergesen og hele ledergruppen. I hele bygget er det satt opp fleksible veggløsninger og innført samme takhøyde for å lette eventuelle tilpasninger.

HMS
Det var ikke bare byggets utforming som var viktig. Med en av de største partene i arbeidslivet som byggherre sier det seg selv at fokuset på HMS blir veldig viktig. NHO uttalte allerede tidlig i prosessen at de satt sikkerhet foran fremdrift.

Fra entreprenørens side har det i nesten hele byggeperioden vært tre ansatte som kun har jobbet med HMS. NHO har hatt to heltidsansatte som har gjort samme jobb. Disse har hele tiden gått vernerunder, og en gang i måneden har prosjektsjef Karlsen tatt med seg lederne for underentreprenørene rundt på ledervernerunder.

Rivearbeidet har vært delt i en lett og en tung entreprise. Den lette tok NHO selv, og da ble det funnet noe asbest. Peab tok selv den tunge rivejobben, men funnet av asbest var svært beskjedent.

Karlsen er fornøyd med hvordan kildesorteringen har blitt håndtert. Bare 13 prosent av avfallet havnet i kategorien blandet avfall.

Tekst: Christian Aarhus. Foto: Trond Joelson