Hvaltorvet Kjøpesenter

Å få plass til en utvidelse av et kjøpesenter midt i byen er spesielt. I Sandefjord måtte Veidekke og Skanska slå seg sammen for å bygge ut det nye Hvaltorvet Kjøpesenter.

– Faktum var vel at ingen av oss hadde kapasitet til å påta seg et så stort prosjekt alene, sier AF Hvaltorvets prosjektleder Lars N. Hjertås, om tiden før kontraktinngåelsen den gang intensiteten i byggenæringen var på sitt Høyeste. Arbeidsfellesskapet som ble dannet fikk navnet A/F Hvaltorvet. Byggherre er Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS, og Hvaltorvet skal forvaltes av Aberdeen Property Investors AS. LPO arkitekter har prosjekteringsansvar for glassbygget og alle senterets fasader, mens innredning og senterets fellesområder er ivaretatt av AMB arkitekter.

Kjøperush på leiligheter
Kjøpesenteret fronter byens torg på langs, og utvidelsen på 10.000 kvm gir et nytt senter på hele 27.000 kvm. I tillegg er det foretatt en betydelig oppgradering av den eldste delen. Antallet butikker øker fra 30 til 65 butikker. Da de 65 leilighetene ble lagt ut på markedet, ble 50 solgt på en uke, og resten i løpet av sommeren. Boligdelen vil imidlertid ikke stå ferdig før neste sommer.

– Et større kjøpesenter har vært på papiret i flere år. Det gamle var gått ut på dato. Vi må følge med i tiden, og da er det avgjørende å bygge leilighetene på toppen for å få regnskapet til å gå opp. Det har vært en ny måte for oss å jobbe på med to entreprenører. Men samarbeidet med Veidekke og Skanska har fungert veldig bra, og vi har hatt en ryddig og grei tone, sier eiendomssjef på Hvaltorvet, Randi Haeselich fra Aberdeen Property Investors.

Glassbygget
Senteret i dag har endret karakter fra det forslaget som LPO arkitekter vant med for 12 år siden. Den nye delen av senteret ville blitt delt i to av Skippergata. LPO foreslo i sin tid en løsning med forbindelse under Skippergata. Næringslivet ønsket imidlertid en gjenbygging for å ivareta sirkulasjonen i senteret. Løsningen ble kontroversiell. Et to-etasjers glassbygg med lettest mulig karakter, skal ha faste åpningstider for passasje også utenom senterets åpningstid.

Den nye delen av kjøpesenteret er en kombinasjon av flere teknikker. Leira, som finnes i flere bysentra i Vestfold, krevde stabilisering med kalksement. Kjeller-etasjen har plasstøpt betongdekker, den sørlige delen av kjøpesenterets annen etasje har betongelementer, mens det på nordsiden er benyttet Bubbledeck. Boligdelen består av plasstøpt betong. Totalt er det brukt ca 10.000 kubikkmeter betong og 1.100 tonn armering. Kjernefagene, betong og tømmer, er utført av både Veidekke og Skanska.
Siden det er et fifty-fifty prosjekt, har hver av entreprenørene også hatt ansvaret for å fremskaffe halvparten av arbeidsstyrken. Mellom dem har det vært temmelig likeverdig. Prosjekt- og byggeledelsen har vært utført av SkaLa Prosjekt as. – Min erfaring fra tidligere er at det med to firmaer alltid er lettere å få noen til å stille. Verken Veidekke eller Skanska ønsker å være den som svikter, sier SkaLas prosjektleder Even Landsem.

– Jo, vi ønsker å satse og vise oss frem for hverandre, bekrefter Veidekkes prosjektleder Lars N. Hjertås.

Skippergata 6
Nordea Liv eier også Sandefjords eldste hus, Skippergata 6, som ligger vegg i vegg med kjøpesentret. Der har det vært lagt ned store summer i restaurering. Det er bestemt at husets hage skal settes i stand i typisk 1850-stil. Arbeidsfellesskapet har hatt sine utfordringer i å bygge kjøpesenterets parkeringskjeller som lå kun tre meter fra grunnmuren på det fredede huset. Det fantes allerede parkeringsgarasje under torget, men kommunen krevde 200 nye plasser. Dette var videreført som et kontraktskrav til AF Hvaltorvet. Den planlagte kjelleren under senteret viste seg ikke å være stor nok. For å klare
kravet avsto kommunen velvilligst noen plasser for at dette skulle oppfylles. Med de nye 199 plassene disponerer senteret totalt et sted mellom 4 – 500 parkeringsplasser.

Et problem for entreprenørene har vært tiden. Mye tiltrengt prosjekteringstid gikk med til kontraktforhandlinger. Kontrakten ble basert på rammesøknadstegninger, og tiden med å få fram produksjonsgrunnlag gikk en periode saktere enn ønsket. – Dette spiste av den tilmålte byggetida, det måtte vi bøte for siden. Vi måtte være ferdige til julehandelen, men har klart det med nød og neppe, sier Hjertås.

Det må ha vært utfordrende å skrive kontrakt i begynnelsen av mars i 2007, og starte arbeidet nesten samtidig. Men slik kontrakten er utformet er mye ansvar overført til arbeidsfellesskapet, i å utvikle prosjektet innenfor de rammer som er lagt i forhold til utbyggingsavtaler. Tilpasningen for Veidekke og Skanska har dermed vært tøff, samtidig som det skulle prosjekteres og bygges.

Som en tilleggsbestilling er den eldste delen av senteret fullstendig oppgradert. Tilleggskontrakten er verdt 39 millioner kroner. Nye butikkfronter, nye overflater, kjøling, bedre ventilasjon, belysning og brannvarslingssystemer tilpasset dagens standard, gjør at forskjellene på nytt og gammelt knapt er å oppdage.

Trikk og sekkeskuring
Det er tatt hensyn til den eldre bebyggelsen på motsatt side av hovedinngangen på Hvaltorvet. Boligdelen er ikke en mastodont blokk, men er oppsplittet i flere komponenter. Fasadene på senteret har nokså like deler med tegl, ulike treflater og glass. Det er brukt den gamle teknikken med sekkeskuring, som gjør pussen stedvis transparent. LPO arkitekter har gått nye veier når det gjelder å utarbeide nye fasadeelementer, der den gamle Holmenkolltrikken overraskende spiller en viss rolle.

– Hele bebyggelsen er utført i hvitt for å knyttes opp mot den gamle bebyggelsen i Sandefjord. Vi har benyttet en spesialtilpasset variant av trikkepanel for å få en panel som både er forfinet og med tilstrekkelig liv til å live opp mot den tøffere pussflaten, forklarer arkitekt Ulf Johansen.

– Utviklingsvennlig
Både LPOs arkitekt Ulf Johansen og Lars Hjertås roser Sandefjord kommune for å ha vært aktive i prosessen med utformingen, og for å ha vært detaljfokuserte. Johansen mener detaljene er viktige for helheten og at det derfor er viktig at det blir holdt fokus på dette helt til alle deler av bebyggelsen er ferdigstilt neste år. Hjertås betegner byen som utviklingsvennlig og påpeker kommunens evne til å ta avgjørelser og gi raske tilbakemeldinger. Både han og prosjekt- og byggeleder Landsem er svært fornøyd med resultatet.

– Vi har fått til et flott bygg innenfor de økonomiske rammer som har vært tilstede, avslutter Hjertås.

Tekst og foto: Trond Joelson