Hatlane omsorgssenter

Hatlane omsorgssenter i Ålesund er landets første sykehjem bygd etter passivhusstandard. Omsorgs-
senteret ble innflyttet 8. oktober.

Med en økning i byggekostnadene på 5,5 millioner kroner regner Ålesund kommune med å kutte energiforbruket med vel 40 prosent. Nybygget til 150 millioner kroner har plass for 60 pasienter, alle i enerom. I tillegg er det kjøkken med kapasitet for servering av 120 personer. En legger også merke til detaljer som en normalt ikke forbinder med et omsorgssenter. Mot ytterveggen i inngangsområdet er det mulighet for filmfremvisning eller TV-overføring av for eksempel Aalesunds FK sine kamper på et gedigent lerret som kan rulles ut etter behov, helt automatisk som så mye annet i dette bygget. Det er mulig å følge film- eller TV-overføringene både fra resepsjonsområdet og fra gesimsen i andre etasje.

Virksomhetsleder Karianne Akselsen er stolt av nybygget. Både hun og andre som skal stå for den daglige driften har vært med på utformingen ned til minste detalj. Det vises igjen både på logistikk, innredning og utsmykning.

Behovet for alle typer omsorgsboliger er stort i Ålesund, som i de fleste andre byer. De 60 som får plass på Hatlane omsorgssenter flytter inn i et bygg med alle mulige moderne innretninger, som takskinner for pasientheis, store bad med store dører. Tolv av rommene har sluser mellom rom og bad for reduksjon av både smitte og lyd. Det er overnattingsrom med kjøkken og dusj beregnet for pårørende, stuer på hver sengepost, hagestuer og store terrasser. Det er innredet et moderne vaktrom. Personalrommet kan deles ved behov. Til sommeren skal en skjermet hage for demente gjøres ferdig.

LEAN-prinsippet
Prosjektleder Vidar Johansen i Skanska Norge forteller til Byggeindustrien at det opprinnelig var planlagt en omsorgsbolig uten passivhusstandard. Bygget ble besluttet omgjort til passivhus i sonderingsfasen mellom kontrakt og prosjektering.

Energiløsningen bygger på et luftbasert varmepumpeanlegg med varmevekslere som tar vare på all varme som avgis.

Byggkonstruksjonen er tradisjonell med betongelementer i dekker og tak og sandwichvegger. Den økte isoleringsgraden kostet 5,5 millioner kroner ekstra på en entreprise som ble avrundet til totalt 100 millioner kroner ekskl. mva. Etasjehøyden er økt bare i kjelleren som en følge av passivhusstandarden. Det er ikke økt kanaltverrsnitt i gulv/tak i de øvrige etasjene. Kanalgjennomføringene er lagt vertikalt.

Skanska Norge benyttet seg av det såkalte LEAN-prinsippet. Når bygningsskallet var på plass, ble resten gjort fullført ette samme prinsipp som Toyota klargjør biler i sin produksjon. Man jobbet seg fra den ene enden til den andre, fra vest mot øst. Først ble innerveggene montert, så fulgte elektrikere og rørleggere. Mens den ene enden av omsorgsbygget var så å si ferdig, var den andre knapt påbegynt.

– Erfaringen vår med denne måten å jobbe på er positiv, men det var avgjørende at alle faggruppene var med på planleggingen, sier Johansen.

Tøff konkurranse
For Skanska Norge er dette det andre omsorgssenteret selskapet bygger i Ålesund. Man benyttet den samme gruppen bestående av arkitekt, tekniske entreprenører og andre fagpersoner under planleggingen av Hatlane omsorgssenter som ved Blindheim omsorgssenter. Johansen mener det er en stor fordel å bygge videre på fagfolk med relevant erfaring fra tidligere prosjekter.

– I forkant
Byggherrens prosjektleder, Judith Muster fra Ålesund kommunale eiendom KF, sier til Byggeindustrien at hun er godt fornøyd med resultatet.

– Vi begynte arbeidene på byggeplassen i april 2011. Så her har det gått fort unna, sier hun.

Hatlane omsorgssenter er Ålesund kommunale eiendom KFs første passivhus. Men det kommer flere. På nabotomten bygges det nå en større skole med passivhusstandard og jordbasert varmepumpeanlegg.

– Hovedpoenget med å omgjøre Hatlane omsorgssenter til et passivhusprosjekt er definitivt å spare energi, men samtidig ønsket vi å være i forkant, sier Muster.

Stort energikutt
I utgangspunktet var Hatlane omsorgssenter pålagt å knytte seg på fjernvarme fra byens forbrenningsanlegg for avfall, Grautneset. Slik gikk det ikke. Da det ble besluttet å bygge et passivhus, fant fjernvarmeleverandøren ut at energiforbruket ville bli så lavt at det ikke var interessant legge rør fram til omsorgssenteret.

Det gjenstår å se hvor store besparelser det blir på energiforbruket. Opprinnelig var det kalkulert med et energiforbuk på 185 kWh per kvadratmeter, mens forbruket med passivhusstandard er beregnet til 109 kWh per kvm.

Must er spent på om energiforbruket blir som beregnet. Hun er derimot ikke i tvil om at bygget som sådan er blitt veldig bra.

– Og vi er veldig godt fornøyd med det håndverksmessige arbeidet som er utført, sier hun.

Tekst og foto: Kjell Herskedal