Gimsøystraumen bru

Gimsøystraumen bru i Lofoten har vært gjennom en omfattende og meget vellykket rehabilitering med katodisk beskyttelse.

– Vi føler dette prosjektet har tatt katodisk beskyttelse et steg videre, sier Jan-Magnus Østvik i betong og tunnelseksjonen i Statens vegvesen.

Jan-Magnus Østvik trekker spesielt frem at de i dette prosjektet har lykkes med å få på plass en god beskrivelse av hvordan eksisterende betongoverflate må forbehandles for å sikre god heft til sprøytemørtel.

– Dette er et gammelt problemområde som jeg nå føler vi har løst. Vi som byggherre har lært hvordan vi skal beskrive gode overflater og entrepre-
nøren har lært mye om hva som må til for å få til gode overflater. Dette har på mange måter vært et praktisk rettet FoU-prosjekt, sier Østvik.

God heft
Det er Consolvo AS som har utført rehabiliteringsarbeidene ved Gimsøystraumen bru. Anleggsleder Knut Midtbø kan bekrefte at de har klart å unngå veldig mye av den vanlige heftproblematikken.

– Statens vegvesen hadde laget en veldig klar beskrivelse av hvordan de ønsket at vi skulle rengjøre overflatene. Utfører man denne prosessen riktig blir det lite heftproblematikk, sier Midtbø.

– Byggherre hadde også beskrevet at vi skulle påføre et lag med elastisk slemmemasse umiddelbart etter sprøytebetongen. Det tror jeg også har hatt innvirkning på at dette prosjektet har gått så bra, fortsetter anleggslederen.

Valgte den sikre løsningen
Gimsøystraumen bru er 840 meter lang. Betongbrua knytter sammen Austvågøya og Gimsøya i Nordland og sto ferdig i 1981. 11 år etter åpning av brua ble det utført en omfattende inspeksjon som avdekte et kloridinnhold i betongen som var så høyt at det allerede da var muligheter for korrosjon på armeringen.

Jan-Magnus Østvik innrømmer at de ble overrasket over at kloridinnholdet var så høyt så få år etter ferdigstillelse. Statens vegvesen og daværende Rescon AS satte derfor i gang forskningsprosjektet OFU Gimsøystraumen bru, som pågikk i perioden 1993-1997. Tiltakene som ble testet ut i disse årene kom imidlertid for sent til å stoppe korrosjonen.

– Vi erkjente at vi måtte gjøre noe mer med brua og på grunn av økning i kloridinnholdet og konstruksjonens miljøpåvirkning valgte vi å gå for den sikre løsningen med å bruke katodisk beskyttelse, opplyser Østvik.

I 2009 ble Consolvo tildelt kontrakten på Gimsøystraumen bru. Rehabili-
teringsfirmaet har brukt to sesonger på å sette katodisk beskyttelse på i alt 3900 kvm. Østvik opplyser at de i denne omgang kun har tatt de mest sjønære og hardest rammede delene av brua.

Strøm stopper korrosjon
Katodisk beskyttelse handler om å bruke strøm for å stanse korrosjonen i å utvikle seg videre. I prosjektet har Consolvo fjernet alt av løs betong og rengjort overflatene før de la på en titannettingsanode som sørger for spenning med armeringen.

Titannettingen er sprøytet med et to centimeter tykt mørtellag med relativt gode strømledeevner.

– Brua er delt opp i 10 soner og vi har støpt inn rundt 100 måleelektroder i betongen. Elektrodene forteller om brua får den beskyttelsen den trenger og det er enkelt å peke på hvor det eventuelt er noe feil. Kablene som er i bruk er trukket inne i brukassa. De er derfor forholdsvis enkle og inspisere samtidig som de ligger relativt godt beskyttet, forklarer Midtbø. Han legger til at hele installasjonen blir styrt fra en PC.

Drift og vedlikehold
Consolvos kontrakt i prosjektet var opprinnelig på 18 millioner kroner, men et betydelig større skadeomfang enn forventet gjør at kontrakten havner på rundt 28 millioner.

Kontrakten med Statens vegvesen omfatter også et drift og vedlikeholdsansvar på 10 år med opsjon på ytterligere 10 år. Midtbø mener det er fornuftig at Vegvesenet implementerer drift og vedlikeholdsavtaler i kontraktene.

– Dette sikrer at anleggene ikke blir glemt. Skulle noe stoppe opp ved en bru som ikke blir kontrollert regelmessig, blir effekten av slike dyre anlegg veldig liten, presiserer Midtbø.

Forventer mer
Consolvo, som har sitt hovedsete i Tranby i Lier kommune, er en av de ledende bedriftene i landet på betongrehabilitering. Midtbø beskriver katodisk beskyttelse som en metode som har blitt møtt med noe skepsis, men som har blitt tatt inn i varmen spesielt de siste 10 årene. Han regner med at resultatene fra et prosjekt som Gimsøystraumen bru vil bidra til at metoden vil bli enda mer brukt i tiden fremover. Midtbø legger ikke skjul på at de blant annet forventer at det innen ganske kort tid blir mer å gjøre på Gimsøystraumen bru.

– Vi har faktisk satt igjen riggen vår der oppe, så den dagen det dukker opp bevilgninger, er vi klare til å regne på nye kontrakter, ler Midtbø.

Tekst: Ådne Homleid. Foto: Consolvo