Mølleparken 2

De typiske industribyggene fra begynnelsen av det forrige århundre er snart et særsyn langs Akerselva. Desto mer oppløftende at de gjenværende tas vare på og blir fylt opp av nytt skapende liv.

Mølleparken 2 ligger i kraftsenteret for den første industrielle revolusjonen her i landet. Fallrettigheter og vannkraft i Akerselva ga et yrende liv til foretak av ymse slag. På denne tomta har det tidligere vært vanndrevet sagbruk, men det var etableringen av både spinneri og veveri som ga et stadig voksende behov for mer bygningsmasse.

Tilbygginger
Bygningene har de siste årene huset diverse virksomheter, men etter at eierne bak Mølleparken 2 Invest AS overtok eiendommen er det tatt viktige grep. Mølleparken 2 ligger langs vestsiden av Akerselva, og er totalt på 11.500 kvm. Komplekset har én adresse, men består av minst fem forskjellige bygg. De har, etter som behovet har meldt seg, blitt bygget inntil og rundt hverandre. De første fra 1912 og 1918 og med tilbygginger flere ganger senere. Og la det være nevnt; dette var fra den tid der tilsynsmyndighetene hadde høyterskeltoleranse og det må ha vært en stilltiende aksept for en nokså lemfeldig omgang med eventuelle lover og regler.

Komplekst
Resultatet var en bygningsmasse som muligens fungerte etter datidens krav og prinsipper, men som nå ikke fristet bevisste og krevende leietakere. Daglig leder Heidi Krohn Olsen i Krohn Interiørarkitekter AS har vært med fra starten og kjenner bygningene svært godt.

– Dette er den mest komplekse bygningsmassen jeg har jobbet med noensinne. Men eierne har hatt en klar formening om å legge til rette for annerledes og kreative miljøer. Kongstanken var å hente inn utradisjonelle leietakere til et utradisjonelt bygg, sier hun.

Utvendig rehabilitering
Forut for de omfattende rive- og ombyggingsarbeidene ble Oslo Byggentreprenør (OBE) kontrahert for å utføre omfattende restaureringsarbeider med fasaden, som ble utført i løpet av 2011. Vernekravene fra Byantikvaren tillot ingen synlige, utvendige endringer av fasaden med mindre det var tilbakeføringer. De eksisterende vinduene er beholdt, men det er satt inn varevinduer på innsiden. Nye inngangspartier er etablert, og fasaden har fått delvis ny puss og ble hvitmalt. Datidens typiske takløsning i industribygg, sagtannstaket, ble rehabilitert.

Tett på
Med dette arbeidet som grunnlag ble OBE også engasjert som hovedentreprenør for det videre arbeidet. De har sine tekniske rådgivere under seg i totalentrepriser.

– Dette er en åpen bok-løsning, der tidsaspektet og kompleksiteten var avhengig av at prosjektering og utførelse gikk hånd i hånd. Med så omfattende ombygginger er det en fordel at prosjekteringsgruppa ikke er langt foran, men kan jobbe tett på entreprenørene og ta tak i problemer som oppstår der og da, sier Robert Hallingfoss hos Øyvind Moen AS, som har hatt Mølleparkens prosjekt- og bygglederansvar.

Lagde 3D-modell
Det tok lang tid å bli kjent med byggets kriker og kroker.

– Det at tegningsgrunnlaget ikke stemte, var den første utfordringen. Store avvik og utelatte nivåforskjeller gjorde at vi måtte ta nye målinger og registrere alt på nytt. Det ble også tegnet ut en 3D-modell som gjorde det lettere å få oversikt, identifisere konfliktområder og finne alternative løsninger, forklarer Mats Bjørklund i Frogner Arkitektkontor, som har vært arkitekter i prosjektet.

Utskiftinger
Det var nødvendig med en betydelig innsats på primærkonstruksjonene på grunn av råteskader, brudd eller overbelastninger. Her måtte søyler, dragere og gitterdragere forsterkes med stål eller delvis skiftes ut. For å oppnå en sammenhengende struktur i utleiearealene var det nødvendig å gå gjennom vegger som var opptil 75 cm tykke. Den største leietakeren, TV- og filmproduksjonsselskapet Monster, hadde viktige faglige premisser; lyd- og akustikkravene var svært detaljerte og strenge. Fokuset på etterklangslyd og lydkrav til vegger har gått som en rød tråd i hele prosjektet fra dag én. Men Monster hadde også et enormt behov for datakraft med tilhørende dimensjonering på kabelføringene.

– Det var problemer å krysse de massive konstruksjonene av tegl og betong. Vi måtte selvsagt ikke lage for mange eller for store hull. Flere steder i bygget måtte det pigges opp store kulverter som nå er fulle av tekniske kabler for Monster, sier Hallingfoss.

De særs høye lydkravene gjaldt spesielt alle redigeringsrommene under mesaninen, som var en utfordring i prosjekteringen når det gjaldt dimensjoner på dekkene.

– Det var krevende å få lagt inn alle mesaninene og arbeidsstasjonene til Monster. Hovedføringene i eksisterende bygg er i stor grad brukt på nytt, spredenettet fra Monsters serverrom går frem i innebygde vertikale og horisontale sjakter i bakkant av rommene, forklarer Oslo Byggentreprenørs prosjektleder, Johan Stensrud.

De gamle bæresystemene i tre, teglvegger, tidstypiske fabrikkvinduer og opptil sju meters innvendig takhøyde, spiller opp mot interiørarkitektens bruk av glassfronter, sorte tenkebokser og mesaninetasjer. Interiøret skal være rått og røft. Tidligere tiders industrivirksomhet skal ikke gjemmes og glemmes, men fremheves og huskes.

– Det var viktig å ta vare på det vi mener er viktig. De typiske smijernsvinduene som står i bygget i dag, har vi tatt igjen ved å spesialbestille dører med tilnærmet de samme ruteprofilene, påpeker Krohn Olsen.

Malling & Co har vært meglere for Mølleparken 2, og skal stå for drift og forvaltning. I tillegg til Monster er også Levis Norge leietaker av ca. 500 kvm, også der med en egenartet utforming. I skrivende stund er et areal ennå ikke utleid, men OBE har allerede lagt frem nok strøm og kjøling til disse områdene. Hele prosjektkostnaden ligger på 90 millioner kroner.

– Vi har hatt opptil 120 mann i arbeid her samtidig. Fremdriften vi har hatt er korrekt, det dukker alltid opp uforutsette ting som har gjort at det ikke har vært mulig å presse det fortere gjennom. I slike prosjekter må man nesten alltid være forberedt på det verste. Her er det ikke mulig å oppnå rasjonell drift på alle felter. Slik sett er det bra at vi i den hektiske perioden ikke har dratt inn flere leiekontrakter, sier Hallingfoss.

Tekst og foto: Trond Joelsson