Dragvoll helse- og velferdssenter

Malthus AS har fullført sitt andre modulbaserte sykehjem for Trondheim kommune.

1. september kunne Trondheim kommune ta i bruk Dragvoll helse- og velferdssenter, som er det andre modulbaserte sykehjemmet med plass til 64 beboere som Malthus AS har bygget i den «trønderske hovedstaden».

– Det første var Charlottenlund helse- og velferdssenter som sto ferdig like før jul i 2011. Kommunen var der så fornøyd med det den fikk innenfor de gitte kostnadsrammene at den valgte å benytte opsjonsavtalen som var inngått med oss om bygging av et tilsvarende bygg på Dragvoll. De lavere bygge-
kostnadene som bygging med bruk av moduler gir, førte nemlig til at bygget på Charlottenlund kunne økes for samme pris fra 3.500 til 6.100 kvadratmeter og antall beboere fra 48 til 64, sier divisjonssjef for avdeling Bygg Nord i Malthus AS Arne Petter Kjøraas.

Arbeidene med det nye senteret på Dragvoll tok til med arkeologiske utgravninger i midten av april 2012. Bygget sto ferdig ganske nøyaktig ett år senere og ble overlevert til Trondheim kommune 25. juni i år, men altså først tatt i bruk ved inngangen til september.

Lytefritt ved overlevering
– At det gikk så vidt lang tid fra bygget var ferdig og til brukerne flyttet inn, skyldes at senteret, som er bygget av moduler i tre, måtte få stå og tørke gjennom sommeren. Samtidig ble det foretatt etterkontroller, både av selve huset og de tekniske installasjonene, slik at det var fullstendig lytefritt da kommunen overtok. Branntilsynet, som naturlig nok er særlig strengt ved et sykehjem, ble for eksempel gjennomført uten en eneste anmerkning, sier en meget tilfreds divisjonssjef.

Ifølge Kay Andre Bratt, som er selger Bygg Midt-Norge hos Malthus AS, er de to modulbygde sykehjemmene omtrent like store med plass til 64 beboere. De er bygget over samme lest med vel 6.000 kvadratmeter fordelt på tre etasjer, og er satt sammen av moduler som er produsert av Moelven Byggmodul.

264 moduler
Dragvoll helse- og velferdssenter er satt sammen av 264 moduler som i sin helhet er laget av tre. Det er imidlertid enkelte steder brukt ståldragere som bæring over større åpne flater, og det er både utvendig og innvendig umulig å se at bygget er satt sammen av «byggeklosser».

– Modulene ble for eksempel produsert og ankom byggeplass uten fasade, som ble plassmontert. Dette gjør det mulig å gi modulbaserte bygget selvstendige uttrykk. På Dragvoll er det utvendig brukt både fasadeplater og Royal impregnert panel for å bryte opp flatene, forteller Bratt.

Lavt energiforbruk
– Bruken av moduler har mange fordeler, fremholder Kjøraas og peker på kortere byggetid, mindre forstyrrelser for naboer i byggetiden og at modulbygg faktisk har vist seg å gi svært lave energitap. Charlottenlund helse- og velferdssenter var prosjektert som et B-klasse hus, men det har vist seg at energiforbruket er nede på kravene som stilles til passivhus.

– Det var Trondheim kommune som oppdaget og gjorde oss oppmerksom på hvor lavt energiforbruket faktisk har vist seg å være på Charlottenlund, sier Bratt og viser til eiendomsavdelingen i kommunen som har fått laget en energirapport for sine bygg i tidsrommet 2008 – 2012.

– Det er i denne perioden bygget tre nye sykehjem – Øya helsehus, Kattem helse- og velferdssenter og altså Charlottenlund helse- og velferdssenter. Tallene viser at Øya helsehus har et energiforbruk på 227 kWh/kvm og Kattem helse- og velferdssenter 215 kWh/kvm mens byg-get på Charlottenlund er nede på 159 kWh/kvm. Kravet for sykehjem i TEK 10 er 215 kWh/kvm, sier Bratt.

– Hva kan årsaken til dette lave energiforbruket være?

– Det er heller ikke vi sikre på. Helse- og servicesentrene på Charlottenlund og Dragvoll er de to første så store byggene vi har bygget med moduler, og også vi er overrasket over de positive resultatene som kommunen har påpekt når det gjelder energiforbruket. En teori er imidlertid at det kan skyldes at det ved monteringen blir litt avstand og dermed isolerende luftrom mellom modulene både vertikalt og horisontalt. Vi vil i tiden fremover se litt nærmere på dette og om det virkelig oppstår synergier når man setter sammen moduler til større bygg, eller om det er andre årsaker, sier Bratt.

Han legger for øvrig til at bruk av moduler dessuten gir stille bygg, med vegger som gir lav lydgjennomgang.

– Dette har ikke minst betydning ved bygging av sykehjem, hvor man jo kan ha brukere eller beboere som roper eller er høylydte av andre årsaker og dermed kan være til sjenanse for andre brukere. Årsaken til den lave lydgjennomgangen er trolig den samme – at man får et ekstra isolerende luftlag både mellom rommene og etasjene, sier han.

Krever god planlegging
Kjøraas og Bratt fremholder at det ut fra de erfaringer som Malthus AS har høstet ikke er noen grunn til skepsis knyttet til bruk av moduler selv i større bygg, men at det stiller byggherre og entreprenør overfor en del utfordringer med hensyn til planlegging og prosjektering.

– Ved bruk av moduler er bygget i prinsippet ferdig når banketten og grunnmuren er støpt. Det høres kanskje rart ut, men selv om det skjer et annet sted blir jo selve byg-get laget samtidig og står på lager inntil modulene kan fraktes inn og heises på plass, sier Kjøraas. Han viser til at alt derfor må planlegges grundig ned til minste detalj før fabrikken går i gang med produksjonen – det er for sent, og i hvert fall kostbart, å komme med ønsker om endringer etter at modulene er produsert.

Utfordring nummer to er logistikken knyttet til transporten av modulene fra fabrikken til byggeplassen.

– Da gjelder det å holde tunga rett i munnen, sier Kjøraas og påpeker at det er 40 mil fra fabrikken på Moelven til byggeplassen i Trondheim. Når det dreier seg om 264 moduler er det helt avgjørende at de kommer til rett tid, i rett rekkefølge og ikke tettere på hverandre enn at vi rekker å gjøre unna en del tekniske arbeider før neste modul skal på plass.

– Men det har gått bra. På Dragvoll var modulene på plass i løpet av to måneder, uten problemer, takket være dyktige medarbeidere og underleverandører, forteller Kjøraas.

Tekst og foto: Karl Henrik Brox