Lunde barneskole

I over ti år har Skien sentrum ventet på en ny barneskole, og på nyåret tas Lunde barneskole endelig i bruk.

Mellom kulturhuset, som har fått navn av byens store diktersønn Henrik Ibsen, og statuen av polhelten Hjalmar Johansen i Lundedalen, ligger skolen som skal fostre nye Telemarks-helter. Ved siden av den gamle skolen, blant annet et vernet skolebygg, har Skien sentrum endelig fått sin nye barneskole. Prosjektet har vært diskutert og forandret form i mange år, men er nå snart i boks.

– Noe av bakgrunnen for den endelig valgte utformingen, plasseringen på tomta osv. er vedtaket om å frede den eldste paviljongen, det såkalte S-bygget, ved den eksisterende skolen, sier arkitekt Svein Arne Lerkelund i Arkitektgruppen Drammen.

– Dette bygget ble tegnet av arkitekt Odd Brochmann og sto ferdig i 1957. En annen viktig premiss var at prosjektet skulle kunne realiseres i flere byggetrinn i takt med kommunens økonomi, og en tredje var at eksisterende bygnings-
masse på tomta måtte bevares til skoleformål inntil nybygget sto ferdig, legger han til.

To bygg i ett
Skolen består av to bygg, en undervisningsdel (3.600 kvm) og en administrasjonsdel (1.100 kvm), som knyttes sammen med et glassatrium og fremstår som ett. I tillegg kommer et teknisk rom på 330 kvm på taket av hovedbygget.

– Siden dette er en sentrumsnær byskole, er skolen utformet med en kompakt bygningsmasse i tre etasjer som opptar minst mulig av det verdifulle utearealet. Fallforholdene på tomta er utnyttet, slik at bygningen fremstår med to etasjer mot hovedadkomsten og parkeringen og med en ekstra underetasje sørover mot skolegården og Lundedalen, forklarer Lerkelund.

Selve skolen er fundamentert ved at det er boret stålpelekjerner til fjell. Råbygget består av stålsøyler og plasstøpte dekker i undervisningsbygget. I første etasje er også ytterveggene mot terreng utført med plasstøpt betong. Også i det andre bygget er det plasstøpte vegger i dets første etasje, mens hovedkonstruksjonen består av hulldekker på bæresystem av stålsøyler og dragere.

– Bygget er prosjektert som to separate deler, slik at det skulle være mulig å bygge kun hoveddelen av bygget, dersom kostnadene på de innkomne tilbud overskred kommunens avsatte budsjett. Prosjekteringen bar litt preg av dette i forhold til mellombygg og administrasjonsdelen forteller prosjektleder Trond Nordseter i LKC til Byggeindustrien.

LKC har spesialisert seg på hoved- og generalentrepriser med det offentlige som byggherre, og har som mål å være i front hva gjelder HMS, prosjektstyring og inntakskontroll. Blant annet krever de at alle underleverandører legger frem arbeidskontrakter for ansatte, og at disse minst oppfyller kravet til norsk lov. Det kreves også at banklister med utbetaling av lønn sendes over fortløpende. Det er også vikti at lærlingeordningene er på plass for de fagene som er omfattet av disse.

God kontroll
– Dette har vært et veldig bra prosjekt, med mange gode og kvalifiserte underentreprenører og sideentrepriser, sier anleggsleder Christoffer Henriksen.

– Vi har hatt stålkontroll hele veien, og det bærer sluttfasen preg av. Vi har fulgt den opprinnelige planen veldig bra på kritiske milepæler. Et bevis på det er at vi har kunnet ta byggvasken over tre uker, og ikke over tre dager, legger han til.

I og med at skolen ligger nesten midt i Skien sentrum, omgitt av veier, to skoler, andre bygg og et friområde, har logistikk vært en utfordring. Prosjektlederne forteller blant annet at bare det å finne et sted hvor de kunne ha containere til avfallshåndtering har vært en utfordring

– Hvordan har det vært å bygge så nær en eksisterende skole?

– Vi har hatt en veldig god dialog med både kommune og skolens rektor rundt sikkerhet og HMS. Vi har hatt høyt fokus på å sikre elevene, og det har gått bra, svarer Nordseter.

Utfordringer
En annen utfordring med å bygge sentrumsnært har vært et eksisterende VA-anlegg som går under skolen.

– Vi har hatt gravemaskiner her i 17 måneder. Alt eksisterende VA-anlegg, samt høyspent og fiber etc. måtte frakobles og flyttes for å gi plass til den nye bygningskroppen. Utfordringene var at hovedvannledning og avløpsnett måtte være intakt under hele byggeperioden, og håndteres etappevis. Dette medførte dype grøfter som la beslag på forholdsvis store arealer samtidig som de bygningsmessige arbeidene pågikk, forteller Nordseter.

De trekker også frem fjorårets støp som en viktig milepæl. De peker på en mild vinter og dyktig underentreprenør som årsakene til at dette gikk bra.

– Thunberg gjorde en kjempejobb. De har støpt alt av dekker og sjakter i tillegg til et amfi ute i skolegården, sier Henriksen.

Fargerik fasade
Byggeindustrien besøkte prosjektet på en grå novemberdag, men skolen fremsto allikevel innbydende og fargerik. Arkitekt og landskapsarkitekt har nemlig også fått boltre seg. Et av flere spennende elementer er at nederste etasje i fasaden er kledd med Steni Colour-høyglans i forskjellige farger.

– De øverste etasjene er nøytralt utformet med en mørk grå pussfasade der vinduene ligger dypt inntrukket som bånd i fasaden. Nedre etasje har kledning av kvadratiske fasadeplater. Platene er i høyglans i flere farger blandet «tilfeldig», men der hovedfargene på undervisnings-fløya følger fargesirkelen med grønt mot øst, gult mot sør, rødt mot vest og blått mot nord, sier Lerkelund.

Over Steni-platene, som dekker byggets første etasje, er det montert en fasade bestående av sementbaserte plater med Weber fiberpuss-system.

– På fasadene er det benyttet luftet puss-system, som innebærer utlekting med metallprofiler kledd med sementbaserte fasadeplater og oppbygging av Webers pussystem med farget sluttpuss, forteller Nordseter. Et annet litt uvanlig fargeinnslag er farget glassbyggerstein som er skåret inn i fasadesystemet. Utvendig solavskjerming på vinduer består av motoriserte persienner integrert i det utlektede fasadesystemet, mens glassfasadene i trapperommene har fast solavskjerming.

De fargerike fasadeplatene går igjen i trapperommene inne i bygget, og i klasserommene er det også et fint fargespill mellom de hvite veggene og andre elementer. Hvert fargetrinn har fått sin egen farge. Inne i klasserommene gjør flyttbare foldevegger at det er enkelt å gjøre rommene større eller mindre.

I gulvet ligger det vannbåren varme, og det er bygget opp med quadrotack-trinnlydsplater (eps-basert med foliebelagt overflate 35 mm). Der er det klipset fast 20 mm vannrør i sløyfer på rundt 30 cm senteravstand i alle rom. Sluttproduktet er Weber fiberarmert flytesparkel i ca. 40 mm tykkelse, som ferdig underlag for belegg.

Tekst og foto: Christian Aarhus