Almenningstråkket

Gran Almennings sagbruk og trelastutlevering startet salg av byggevarer i 1992 og tre år senere meldte de seg inn i Maxbo-kjeden. Byggevare-forretningen har økt omsetningen fra tre til over 60 millioner kroner, og etter hvert har det meldt seg et betydelig behov for større og mer moderne lokaler.

I mars 2011 skrev Bygge-industrien at Maxbo Gran Almenning skulle investere over 100 millioner kroner i det som skulle bli landets største forret-ningsbygg i tre. Ett år senere var prosjektet igjen i fokus fordi Fylkes-mannen hadde innsigelser til Rema 1000s ønsker om å bli leietaker i bygget som kun var regulert for storhandel. Dette var dårlig nytt for Gran Almenning som var avhengig av leietakere for å få realisert prosjektet. Almennings-bestyrer Knut Narvestad sa den gangen til Bygge-industrien at han fryktet de måtte skrinlegge prosjektet på ubestemt tid.

Så ille gikk det ikke. I begynnelsen av 2013 fikk Gran Almenning klarsignal til å sette i gang byggingen av forretningsbygget på Morstadjordet noen steinkast sør for Gran sentrum. Totalentreprenør Miljøbygg AS hadde da ventet i ett år med å sette i gang arbeidene.

Senteret har fått navnet Almenningstråkket og huser Maxbo, Rema 1000 og Møbelringen. Gran Almenning jobber også med å få fylt opp resterende areal.

Bygget på 9.200 kvadratmeter er tegnet av BAS Arkitekter AS og prosjektet er utført i en samarbeidskontrakt mellom Gran Almenning og Miljøbygg. Kontrakten har en verdi på 98 millioner kroner.

Treprosjekt
For Gran Almenning, som sitter på over 180.000 dekar skog, har det hele veien vært viktig at Almenningstråkket skulle være et referanseprosjekt når det kommer til trebruk. Et av hoved-grepene har vært å benytte bunta takstoler fra Pretre AS til byggets pulttak- og salttakskonstruksjoner. Opptil ni takstoler er buntet og skrudd sammen for å klare spennvidder på opptil 23 meter og brannkrav (tilfredsstiller R-60 kravet). Takstolenes gode brannegenskaper gjorde at man valgt å hvitbeise takstolene og la de være synlige i stor deler av bygningsmassen.

Pretre jobbet tett sammen med Moelven Limtre som har levert limtre søyler, skråavstivere og bjelker til bærekonstruksjonen.

– Leveransene fra Pretre og Moelven Limtre var meget vellykket. Alt passet som det skulle under monteringen, og det var viktig med tanke på den stramme fremdriften vi har hatt i prosjektet, sier Jan Høiby, regionsjef for Miljøbygg i Hadeland, som har totalentreprenørens prosjektleder.

I utgangspunktet var det beskrevet treelementer i massivtre som etasjeskillere, men ifølge Høiby ble dette byttet ut med hull-
dekker for å kutte kostnader og fordi leverandørene ikke kunne garantere for at massivtreløsningen tilfredsstiller lydkravene. Noe av den planlagte bærekonstruksjonen i limtre er byttet ut med stål, og planene om takelementer i tre ble skrinlagt til fordel for Lett-Tak.

– Vi måtte gjøre noen grep for å få ned kostnadene i prosjektet, men veldig mye av den opprinnelig planlagte trebruken er beholdt. Treløsningene prosjektet sitter igjen med har også vist seg å være konkurransedyktige, poengterer Høiby.

Byggeplassleder Bård Hauger trekker frem at trekonstruksjonene i prosjektet er positive med tanke på brannsikring. Han har også sett at festearbeidet for de tekniske entreprenørene blir betydelig enklere når det er konstruksjoner i tre fremfor stål og betong.

– I tillegg synes vi de synlige trekonstruksjonene er veldig fine å se på, sier han.

Kledningsbord av kjernetre
Jan Høiby har også blitt tilhenger av den utvendige gran-
kledningen som er benyttet i prosjektet. Kledningsbordene, som heter KjerneTre, er levert av Gran Tre ANS og er som navnet tilsier skåret fra kjerneveden i den innerste delen av trestammen. Kjerneved av gran skal være mer motstandsdyktig mot fukt, råte og sopp, og ifølge Gran Tre har kjerneveden i gran lukkede celler som gjør at den er å betrakte som «impregnert» fra naturens side.

– Foreløpig tror jeg ikke det er så mange som kjenner til kvaliteten på denne kledningen. For meg virker det som et veldig bra produkt med meget gode vedlikeholdsegenskaper, sier Høiby.

Veggelementproduksjon på byggeplass
Få meter fra Almenningstråkket ligger Hadeland videregående skole, som Miljøbygg bygde i arbeidsfellesskap med Oppland Entreprenør. I det prosjektet ble alle yttervegger produsert som elementer på byggeplass. Meget gode erfaringer fra skole-prosjektet gjorde at Miljøbygg valgte å videreføre vegg-
elementproduksjonen ved Almenningstråkket. Bård Hauger forteller at de har produsert rundt 100 veggelementer, hvorav de fleste er på 5,40 x 6 meter.

– 5-6 mann produserte elementene under tak. På det meste klarte vi å produsere 120 kvadratmeter yttervegg på en dag.

I likhet med Hadeland vgs. var det kun utvendig panel som gjensto da elementene ble heiset på plass.

– Elementproduksjonen har nesten vært enda mer vellykket i dette prosjektet. Vi hadde med oss de samme folkene som ved skolen og vi slapp dermed en innkjøringsperiode, sier Høiby.

HMS-fordeler for tømrerne, produksjon i tørre omgivelser, bedre utnyttelse av materialer, enklere materiallogistikk og avfallshåndtering og store tidsbesparelser blir trukket frem som fordeler ved å produsere veggelementer under tak på byggeplass.

– Prosjektene må være ganske store for at veggelement-produksjonen skal være fordelaktig. Akkurat nå er ikke veggelementproduksjonsjiggen vår i bruk, men vi regner med at vi kan utnytte våre erfaringer på dette også ved senere prosjekter, sier Høiby.

Krevende grunnforhold
Byggetomtas grunnforhold med bløte myr- og leirmasser i grunnen trekkes frem som en hovedutfordring i prosjektet. Oppstartstidspunktet i februar var imidlertid gunstig for Seierstad Pelemaskiner.

– Tomta hadde blitt måkt hele vinteren slik at telen i myra kunne bære maskinen under pelearbeidene. Det var mellom 2 og 14 meter ned til fjell, forteller prosjektleder Jan Høiby.

Godt samarbeid
Miljøbyggs prosjektleder synes det er viktig å få frem samarbeidet de har hatt med underentreprenørene i prosjektet. Høiby trekker spesielt frem de tekniske entreprenørene med MT-Klima på ventilasjon, Knut Malmberg på rørleggerarbeider og Øistad Elektro på elektroarbeider.

– Vi har hatt med oss disse helt siden anbudsstadiet og samarbeidet har fungert godt under både planleggings- og byggefasen, sier han.

Byggeplassleder Bård Hauger mener det har vært positiv stemning under hele prosjektet.

– Det har vært en meget stram fremdrift i prosjektet, men jeg føler de involverte har vært flinke til å ta hensyn til hverandre, sier han.

Vellykket samspill
Totalentreprenøren har gjennomført prosjektet i en samspillentreprise med Gran Almenning.

– På anbudsstadiet var det en knallhard pris- og løsningskonkurranse, men når vi først fikk prosjektet har samspillkontrakten vært meget velfungerende. Vi er enige med byggherre om en makspris i prosjektet. Kommer vi under dette taket vil i dele gevinsten 50/50, men havner vi over må vi ta kostnaden, opplyser Høiby.

Prosjektlederen forteller om en aktiv byggherre med almenningsbestyrer Knut Narvestad i spissen, som har vært til stede i alle prosjekteringsmøter. Høiby trekker også frem byggeleder Tom Stubberud i HR Prosjekt AS som han mener har gjort en kjempejobb på vegne av byggherre.

Miljøbygg har klart seg med tre funksjonærer i prosjektet. Det første halvåret var det kun Høiby og byggeplassleder Bård Hauger som representerte totalentreprenøren, mens det siste halvåret fikk de bistand av den nyutdannede byggeplasslederen Kristian Ruud Fjeld.

– Vi har hatt nok å gjøre på funksjonærsiden, men prosjektene fungerer ikke nødvendigvis bedre med flere personer i prosjektledelsen, konstaterer Høiby.