Monierbygget - Verkstedveien 1

Norwegian Property er byggherre og Skanska totalentreprenør i det nye næringsbygget som har fått navnet «Monier» etter historien på tomta. Bygget ligger sentralt plassert på Skøyen, mellom Drammensveien og jernbanen og er tegnet av A-lab arkitekter. Nærmeste nabo er de verneverdige verkstedhallene til tidligere Thune mekaniske verksted.
På tomta lå landets første betongvarefabrikk, som ble grunnlagt i 1895 og avviklet i 1981. Her var det både entreprenørvirksomhet og fabrikkdrift med produksjon av betongrør, som blant annet ble levert til Oslo under utbyggingene på 1920-tallet.
Monier-navnet kommer fra en fransk teknikk for å produsere ferdige standardelementer av armert betong som kan brukes i bygg, brukonstruksjoner, rør osv. Monier var forøvrig navnet på en fransk gartner som produserte plantebaljer på denne måten i 1854.

Høy miljøprofil
Denne grønne tråden har man valgt å ta opp igjen ved valg av navn på prosjektet. Det nye bygget profileres som «Oslos grønneste bygg» med passivhusstandard energiklasse A. I tillegg blir det sertifisert til BREEAM-
NOR Very Good.
Beliggenheten ved Norges tredje største kollektiv-
knutepunkt, Skøyen stasjon, gjør det velegnet for miljøvennlig transport med tog, trikk, buss eller sykkel. Sykkelparkering i kjelleren med dusj, garderober og tørkerom skal gjøre det enkelt å sykle for de som vil hele året. Bygget ligger også midt mellom park- og grøntarealer i Frognerparken og på Bygdøy.

1300 kontorplasser
Nybygget rommer 1300 kontorarbeidsplasser fordelt på 32.000 kvadratmeter over syv etasjer, samt underetasje. I tillegg til kontorlokaler i samtlige etasjer er det på gateplan arealer for butikker og serveringssteder.
Bygget er også utstyrt med en rekke felles fasiliteter for leietakerne: Takterrasser, lobby/resepsjon, kantine, møterom, auditorium, parkering for bil og sykkel, garderober og sykkelvask.
Norwegian Property, som har spesialisert seg på utvikling, forvaltning og drift av kontoreiendom, står bak prosjektet. På tomta sto det tidligere et utdatert kontorbygg med fire bygningskropper fra 1980-tallet.
– Det eksisterende bygget var uegnet for videre utleie. Energiforbruket var høyt, planløsningen var dårlig, lite lys, utdatert interiør og teknikk samt introvert fasade. Et nybygg ville gi positive effekter på alle disse forholdene, sier prosjektsjef Geir Thoresen i Norwegian Property om bakgrunnen for at man valgte å rive og bygge nytt.
Han forteller også at det er regulert inn 10.000 kvadratmeter ekstra areal i nybygget.

– Alle leietakere i dag er opptatt av energiforbruk og gode løsninger som bidrar til miljøet. Monierbygget er energieffektivt med nye tekniske løsninger, har rikelig med lys, modere interiør og gir mye tilbake til sine omgivelser, sier Thoresen.
Den største leietakeren, Statens Pensjonskasse, er allerede flyttet inn og legger beslag på to etasjer. PA Consulting og Sektor Eiendom skal også inn om kort tid, i tillegg til møbel- og lampebutikken Expo Nova på gateplan. Norwegian Property jobber med flere leietakere som skal være på plass i løpet av året, opplyser Thoresen.

Gjenbruk av kjeller og dekke
Prosjektleder Petter Hesselroth i Skanska kunne overlevere bygget 8. april i år, etter en byggetid på i underkant av to år.
– Vi hadde en heftig riveperiode på ca tre måneder. De fire gamle bygningene ble revet ned til eksisterende dekke, hvor vi beholdt de gamle kjellerne og satte et helt nytt bæresystem på eksisterende. Vi måtte grave ut og plasstøpe, for at kjeller skulle knyttes sammen til ett bygg. Her ble det brukt stålkjernepeler til ekstra forsterkning, forteller Hesselroth.
Fundamenteringen og kjelleren er altså gjenbrukt, mens nybygget er reist i prefabrikert stål og betong hulldekker.

– Dette er en utradisjonell måte å gjøre det på, men det gikk overraskende greit å støpe på eksisterende fundamenter. Vi har også gravd ut for nye heissjakter midt under bygget, og det bød heller ikke på noen problemer, sier Hesselroth.

Utfordring med etasjehøyder
Prosjektet ble opprinnelig rammesøkt som rehabili-teringsprosjekt, men endte opp som et helt nytt bygg. Det har påvirket etasjehøydene, ettersom man måtte forholde seg til den opprinnelige rammetillatelsen.
– Netto etasjehøyder i kontorarealene er på tre meter. Det er veldig lite når du skal ha 2,70 i kontorarealene og 2,50 i kjernearealene for å få frem teknikken. Dette har vært en av prosjektets store utfordringer og noe vi jobbet mye med, også ettersom det er passivhus og det påvirker teknikken. Vi har prosjektert i BIM, og det har vært viktig for at vi fikk det til, mener Hesselroth.
Han forteller at det under gravearbeidene dukket opp mye i grunnen; både kabler, ledninger, gamle oljetanker etc , men også dette arbeidet gikk overraskende greit.

– Kjeller ligger delvis under grunnvannsstand, og det ble mye lensing av vann mens vi holdt på med grunnarbeidene. Det ble mange støpeskjøter for å koble gamle kjellere sammen med nye og få en god vanntett løsning. Vi har knyttet eksisterende kjeller sammen med p-kjeller i nabobygg, ved å grave inntil spunten og åpne opp, sier prosjektlederen.

Teglfasader
Fasaden består av prefabrikerte klimafasader forblendet med tegl. Her er det brukt en tegl som er lengre og smalere enn standard. Dette har vært et viktig arkitektonisk grep. Ifølge A-lab er teglfasaden valgt for å harmonisere med de eksisterende verneverdige verkstedsbygninger på motsatt side av veien. Steinen har en lys, varm farge for å gi et visuelt løft til gateløpet og bakgården, som er forholdsvis trange. Bygget skal oppfattes som «lett» selv om det er i et tungt materiale.
Format er også viktig for å skille Monier fra nabobygninger som bruker standard format tegl.
Fire teglhimlinger med ti meters spenn mellom søylene har skapt noen tekniske utfordringer for entreprenøren.

– Det bakenforliggende bæresystemet ligger langt inn i forhold til fasadene, og vi måtte jobbe ekstra mye med detaljprosjektering for å unngå risser i steinene. Vi har vertikalarmert hele nedre felt av teglen, sier Petter Hesselroth.
Forøvrig preges også fasaden av glassvegger i de nederste etasjene.
– Glassveggene åpner bygget og gir en lett og moderne framtoning til det nye gateløpet. Store vindusflater, terrasser på flere plan og indre lysgårder gir lyse etasjeflater og god kontakt med omgivelsene, sier arkitekt Charlie Marsden i A-lab.

Energi
Bygget er passivhus i klasse A. Det er installert varmepumper med energibrønner i fjell. Fjernvarme er fra Hafslund. Tekniske rom er plassert både i kjeller og på tak, hvorav de på taket ble mye større enn først tenkt for å få plass til alt.

– Vi måtte trekke noe av teknisk rom ut på fasadene og bruke noen vindusåpninger som luftinntak for å få teknikken innen rammetillatelsen når det gjelder høyder, sier Petter Hesselroth.

Installasjonsgulv
I plan 2 og 3, hvor Statens Pensjonskassse er leietaker, er det lagt installasjonsgulv i alle arealer. Dette er datagulv som er 10 cm oppforet, og hvor alle elektriske føringer ligger i gulvet. Dette gir høy fleksibilitet i forhold til arbeidsplassene. Resten av gulvene i bygget er standard, og i hele første etasje er det slipt betong, opplyser Hesselroth.

Endringer
Det kom til noen større endringer underveis, blant annet i atriet midt i bygget.
– Opprinnelig var det prosjektert med gangbroer rundt hele atriet, men det ga veldig dårlig arealeffektivitet. Glassveggene i atriet ble derfor trukket inn på tre sider inn på dekkekanten, slik at det ble mindre korridorarealer og mer plass til kontorarealer.
Det store kjøkkenet som tilhører felleskantinen i 1. etasje ble omprosjektert sammen med firmaet som ble valgt til å drifte kantinen. Dette medførte betydelige endringer, som blant annet resulterte i et påkostet kjøkken med høyt utstyrsnivå og benker i heltstøpt Corian.

Utomhus
Utearealet er oppgradert med granittbelegg, steinsetting, beplantning, plantekasser og nye overflater. Det er også etablert en ny «aveny» lang Verkstedveien, med tydelig atskilte arealer for myke og harde trafikanter. Betong og galvanisert stål er gjennomgående i murer, plantekasser, dekker og møbler, mens natursteinsdekker av granitt i store formater og smågatestein markerer fortau og parkering. Indre gårdsrom har et mer intimt uttrykk med granittdekke og treterrasse for opphold i forbindelse med kantinen, ifølge Sundt & Thomassen, som har vært landskapsarkitekt på prosjektet.

Lite byråkrati
Skanskas prosjektleder er godt fornøyd med at de er kommet i havn både på tid og økonomi, til tross for prosjektets store omfang.
– Det har vært en enkel byggherreorganisasjon og korte beslutningsveier, noe som har passet prosjektet veldig godt. Som entreprenør har vi forholdt oss til én person fra byggherren, i tillegg til en byggeleder som har tatt seg av leietakerendringer. Min erfaring er at veldig mange prosjekter i dag er fryktelig byråkratiske, med en hærskare av byggeledere og konsulenter. På Monier har vi kjørt et enkelt regime, og resultatet har blitt veldig bra for begge parter, sier Hesselroth, som roser samarbeidet med Norwegian Property og A-lab.