Løvenstadtunet

Nybygget på Løvenstadtunet er utformet på bakgrunn av en grundig prosess hvor arbeidsgruppen blant annet har bestått av både demenskoordinator, ansatte, representant for demensforeningen og brukernes pårørende. 32 nye beboerrom og et dagsenter for omtrent 30 mennesker gir Rælingen kommune god kapasitet til å tilby et sted for kommunens eldre innbyggere.

Byggherres representant, prosjektleder Eva Kihle Hammeren i Stema Rådgivning, forteller at man har jobbet svært målrettet for å komme frem til løsningene i den nye dementavdelingen i omsorgssenteret.

– Vi har hatt veldig fokus på beboeren her, og det er tatt mye hensyn til hva de trenger. Vi har blant annet Bano-bad i hvert rom, noe som skal gjøre beboerne i stand til å i størst mulig grad klare seg selv. Det er også jobbet mye med uterom og beboernes tilgang til uterommene. Her skal beboerne være godt skjermet uten at de føler seg innestengt, sier Hammeren.

I tillegg skal små glasskap med personlige eiendeler utenfor rommene minne beboerne om på hvilket rom de bor.

Velutviklet velferd

Prosjektlederen forteller at det er lagt inn mye såkalt velferds-teknologi i bygget. Dette omfatter både enkle grep som tidligere har vist å ha positiv effekt, som å ha glasskap med beboernes eiendeler rundt i bygget, slik at de skal få stadige påminnelser, samt smarte adgangs- og varslingstjenester for beboerne.

Alle som bor på Løvenstadtunet skal ha hvert sin adgangssmykke rundt håndleddet, slik at de kan få tilgang til spesifikke områder og rom på individuell basis. Samme brikke fungerer også som varsels-
knapp for å be om hjelp, og de ansatte ved senteret kan ved hjelp av smarttelefonen ta imot og spore varslene. Sengene er utstyrt med sensorer, slik at lysene automatisk vil slå seg på i rommet hvis en beboer står opp om natten.

– Det er lagt stor vekt på funksjonelle løsninger i dette bygget, men jeg vil også understreke at dette er et nøkternt bygg, og byggherre har ikke valgt noen ekstragavante og kostbare løsninger, påpeker prosjektleder hos totalentreprenør Backe Romerike, Erik Thorsby Karlsen. Byggherre har også hatt høy fokus på lave drifts- og vedlikeholdskostnader for det ferdige bygget. Det er blant annet valgt vedlikeholdsfri panel og platekledning på fasadene, og bygget har energiforsyning fra geobrønner med varmepumpeanlegg.

– Rælingen kommune har fått mye for pengene her. Det er mange nye plasser, og et sted hvor det kan være godt å være, bekrefter Eva Kihle Hammeren.

Løvenstadtunet får til sammen rundt 100 nye parkeringsplasser, hvorav ti er reservert for elbil og utstyrt med ladestasjoner.

Godt arbeid i grunn

Både byggherre og totalentreprenør uttaler at de har vært godt fornøyde med hverandre i prosessen.

– Fra vårt ståsted har det vært et godt samarbeid med en løsningsorientert tilnærming, sier Hammeren.

Selv med god dialog i prosjektorganisasjonen har utbyggingen på Løvenstadtunet bydd på en rekke utfordringer for utbyggerne. Det første hinderet som totalentreprenør Backe måtte komme over, var grunnforhold som tidligere har stoppet prosjekter i området.

– Man prøvde å bore geobrønner her i 1999, men gav opp etter én brønn fordi forholdene var så dårlige. I dette prosjektet har vi boret syv brønner på rundt 270 meter hver. Det har ikke vært uproblematisk; flere brønner raste sammen underveis. Vi fikk det til slutt til, blant annet ved hjelp av 30-40 meter lange foringsrør. Det er slett ikke vanlig å måtte ty til dette i fast fjell, påpeker prosjektleder Erik Thorsby Karlsen.

Løst fjell – tett bygg

Det ustabile fjellet har ikke bare gjort brønnboringen vanskeligere, men har også lagt kraftige føringer for første fase av utbyggingen. Etter at entreprenøren først måtte sprenge ut mellom 14- og 15.000 kubikkmeter fjell, har det også vært nødvendig å sikre det gjenværende fjellet betraktelig.

– Vi visste at det stod dårlig til med grunnen her, men kvaliteten på fjellet var også vesentlig dårligere enn hva vi først trodde, vedgår Karlsen.

Råbygget er tradisjonelt nok, og består av prefabrikerte elementer som står på et plasstøpt fundament, men det er også lagt en rekke ekstra verdier inn i bygningskroppen. Rælingen kommune har bestemt at alle kommunale bygg skal bygges til passivhusstandard, og Løvenstadtunet er dermed et bygg med høyt prestasjonsnivå på miljø.

Tettheten i bygget er på 0,5, det er vannbåren gulvvarme i alle rom, og veggene har 300 millimeter tykke Iso3-stendere med isolasjonskum i kjernen, pluss 50 millimeter isolasjon i innerveggene.

Både dører, vinduer og hele ventilasjonsanlegget er tilpasset passivhus.

Inneklemt plass

I tillegg til et nybygg til 89 millioner kroner har prosjektet også innebåret rehabilitering og utbygging av både kjøkken, vaskeri og garderobe i det allerede eksisterende nabobygget, slik at dette bygget også skal være i stand til å betjene nybygget når det kommer til disse tre tjenestene.

Bygging har gått fra juni 2015 til overlevering i oktober i år, og på det meste har det vært 70 mann i sving på prosjektet. Det er ikke registrert en eneste fraværsskade.

– Å ivareta god HMS på prosjektet har vært en prioritering, opplyser Karlsen.

Med eksisterende omsorgssenter i drift på én side, Løvenstad barneskole på andre siden av veien og fjell og skog på to andre kanter, har det ikke vært en enkel oppgave å få sikkerhet og logistikk til å gå opp.

– På grunn av naboene har vi hatt totalforbud mot å rygge, og vi har senket fartsgrensen i området, sier anleggsleder Kjetil Nordbye i Backe Romerike.

Det som allerede har vært en utfordrende plassering med tanke på rigg, har blitt gjort enda vanskeligere av en høyspentledning over tomten. Dette har krevd ekstra sikkerhetstiltak, kursing av kranførerne og en egen sikkerhetskoordinator fra Hafslund på stedet.

Plasseringen i enden av en vei har også krevd tiltak for å skape nok snuplass for bilene.

– Heldigvis fikk vi lov av kommunen til å etablere en rundkjøring i enden av veien, sier Nordbye.