Lillehammer vgs avdeling nord

Den videregående skolen, som tidligere var velkjent som Vargstad videregående skole med et rendyrket tilbud for yrkesfag, huser nå også elever innen fagene helse og oppvekst, elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring og påbygningsklasser.

– Prosjektet ble utløst da det ble vedtatt at Lillehammers videregående skoler skulle slås sammen fra tre til to skoler og daværende Mesna videregående skole ble vedtatt nedlagt, sier Bjørn Helge Johansen, prosjektleder i Oppland fylkeskommune.

Prosjektet har bestått av et nytt undervisningsbygg, ny gymsal og garderober i forlengelse av den gamle gymsalen på skolen. Nytt murerverksted inklusive garderober og vrimleareal for elevene. Det er også bygd en ny gangbro fra det nye teoribygget til eksisterende bygningsmasse. Nye parkeringsplasser, flytting av kunstgressbanen, sandvolleyball-bane og oppgradering utomhus inklusiv ramper og oppgradering, av universell utforming i eksisterende bygningsmasse.

Nybygg utgjør til sammen 2286 kvadratmeter BTA. Rehabilitert 2900 kvadratmeter BRA.

Omfattende rehabilitering
Selv om nybyggdelen av prosjektet ikke ruver voldsomt i terrenget, er det ingen tvil om at det tidvis har vært hektisk byggevirksomhet i den eksisterende bygningsmassen på skolen. Hele skolen er i dag på 13.000 kvm, og er nå dimensjonert for 658 elever.

De store grepene i rehabiliteringen av den eksisterende bygningsmassen er oppgradering av kantine og et helt nytt vrimleparti over to etasjer. Det som tidligere var personalrom har blitt nytt bibliotek, mens personalrommet er flyttet en etasje ned. To plan to av det nordre undervisningsbygget er også totalrehabilitert.

Oppland fylkeskommune startet planleggingen av prosjektet i 2013.

– Det krevende med et bygg over mange plan og det krever god planlegging for å komme fram til gode løsninger som ivaretar dagens krav til universell utforming for eksisterende bygningsmasse, sier Johansen. Det må sies at prosjektlederen kjenner bygget godt. Han har selv vært elev ved skolen, har tidligere undervist på skolen og er nå prosjektleder for utbyggingen.

For den eksisterende bygningsmassen, har skolen basert seg på de eksisterende ventilasjonsanleggene.

Førte opp nybygg på rekordtid

– For de tekniske anleggene var det allerede gjennomført et prosjekt med energisparekontrakter, hvor blant annet varmegjenvinnere i ventilasjonsanleggene er skiftet ut og virkningsgraden er økt til 80 prosent. Skolen ble koblet på fjernvarmenettet for 3-4 år slik at oppvarming er via vannbåren varme, forteller han.

Syljuåsen har vært totalentreprenør for prosjektet, og har hatt en totalentreprise på 84 millioner kroner eks. mva. for Oppland fylkeskommune.

– Prosjektet som helhet var vært krevende spesielt med tanke på at rehabiliteringsdelen har vært spredt ut over flere deler av den eksisterende bygningsmassen. Det har vært utfordrende med tanke på logistikk og for å ivareta den daglige skoledriften, oppsummerer Anders Wien, prosjektleder for Syljuåsen.

Entreprenøren begynte sine arbeider i mars 2015 og gikk først i gang med rehabiliteringsarbeidene i eksisterende bygg, før grunnarbeidene for nybyggene ble startet senere på vårparten samme år.

Det mest kritiske for fremdriften i prosjektet var ferdigstillelsen av det nye teoribygget. Etter at Mesna videregående skole ble lagt ned i januar 2016, måtte dette bygget stå ferdig ved årsskiftet.

– Dette bygget var tegnet litt lavt i konkurransegrunnlaget. Det bidro til at vi kom sent ut, og fikk en svært stram fremdrift på denne delen av prosjektet. Vi startet med å reise stålet rundt midten av oktober 2015 og bygget stod ferdig til jul. Det ble mange sene kvelder og det er lagt ned en enorm innsats av alle som har bidratt, sier Wien.

– Er det ny fremdriftsrekord for Syljuåsen?

– Ja, det må det nok være for denne type bygg. Det var en tøff jobb, men samtidig morsomt å se at det kan gå an å bygge så raskt, selv om det for nervene kanskje ikke bør være slik i alle prosjekter. Dette er likevel en del av prosjektet vi virkelig kan være stolt av, sier han.

Det nye teoribygget er fundamentert med plate på grunn og har en bærekonstruksjon av stål. Veggkonstruksjonen er reisverk med trekledning. Den nye gymsalen har limtrebjelker som bæring i taket.

– Oppland fylkeskommune har en strategi på å bruke tre i våre prosjekter, men det er en utfordring å kombinere omfattende bruk av tre mot eldre bygningsmasse, sier Johansen i fylkeskommunen.

I de nye vrimlearealene er det brukt limtre i konstruksjonene, der også søylene er i tre.

Elever registrert inn på byggeplassen
Johansen sier arkitekten har hatt som et mål å holde ensartede linjer i prosjektet og videreføre materialbruken fra den eksisterende bygningsmassen.

Det spesielle med prosjektet er at det har vært full drift på skolen mens det har pågått heftige byggearbeider innvendig.

– Det har gått over all forventning. Vi hadde et stort trykk ved juletider da vi måtte bli ferdige med store deler av byggearbeidene slik at vi kunne ta imot elever fra avdeling sør og tidligere Mesna videregående. Men det har vært en fordel at det har vært yrkesfaglige elver ved skolen gjennom byggeperioden, da skolen har kunne tilrettelagt undervisningen med praksisperiodene for elevene ute i bedrifter, som har medført at det har vært mindre elever ved skolen i perioder, sier han.

Byggearbeidene har vært så tett på elevene at de har gått gjennom SHA-opplæring og har registrert seg inn på byggeplass på ordinær måte.

– Vi har vært helt avhengig av å ha oversikt over elevene i tilfelle noe skulle skje på byggeplassen. Det har rett og slett vært en ganske heftig byggeplass, sier Johansen.

Hever status for yrkesfagene?
Alle tradisjonelle tavler på skolen er nå erstattet med smartboards. I det nye teoribygget er det også et auditorium med plass til 55 personer.

– Elevene vil oppleve en ny hverdag når de kommer til skolestart. Alle avdelinger som er pusset opp er lyse og trivelige, og digitale løsninger vil gi nye muligheter i undervisningen, sier Johansen.

– Yrkesfagene på Lillehammer har levd lenge under litt kummerlige forhold. Vil dette prosjektet bidra til å heve status til yrkesfagene i området?

– Signalene er at det er bedre søking til skolen enn tidligere. Det kan det selvsagt være mange faktorer som spiller inn, men bedre fasiliteter er ingen ulempe. Et godt eksempel er mureravdelingen som gjennom dette prosjektet nå mulighet til å mure modeller og øve innendørs også på vinterstid, sier han.

Byggherren er godt fornøyd med resultatet og kvaliteten på prosjektet.

– Vi har vært veldig bevisste på å holde fremdriften i prosjektet. Det har vi klart og Syljusåen har levert et prosjekt vi er veldig godt fornøyd med, oppsummerer han.

Anders Wien i Syljuåsen forteller at leverandører og underentreprenører på prosjektet har innfridd.

– Syljuåsen er veldig godt fornøyd med resultatet og vi har hatt med oss mange flinke aktører på dette prosjektet, sier han.