Nye Jessheim VGS

Etter en konkurransepreget dialog med leietager Akershus fylkeskommune stakk Veidekke av med seieren våren 2014. Tre år senere er de to Veidekke-enhetene Seby og Veidekke Entreprenør Oslo ferdig med det rundt 25.000 kvadratmeter store skolebygget på Jessheim, og til høsten flytter 1.500 elever og 240 ansatte inn. Men kontrakten gjør at Veidekke/Seby også kommer til å være tilstede de neste 25 årene på Jessheim videregående, for å drifte OPS-skolen.

– Den store forskjellen på en tradisjonell byggekontrakt og en OPS-kontrakt er at vi hele tiden må tenke i et 25 års-perspektiv, sier prosjektleder Geir Viken til Byggeindustrien. Veidekke har opprettet selskapet Skulebygg AS, som skal stå for den videre driften av skolen når selve byggearbeidene er ferdige.

– Vi startet tidlig å tenke på overgangen til drift av bygget. Samtidig er det da veldig mye oftere sammenfallende interesser med leietager. Begge er interessert i å få til mest mulig solide løsninger, legger han til. Viken roser også arbeidet fylkeskommunen hadde gjort i forkant av prosjektet, og sier at det har gjort at alt har glidd lettere.

Kort byggetid

For det er et massivt bygg som har reist seg i fire etasjer ved siden av den eksisterende videregående skolen i Ullensaker, og allerede tre måneder før overlevering er det aller meste klart.

– Noe av det vi så på som den største utfordringen var den korte byggetiden, så vi var opptatt av å komme fort i gang. I reguleringen lå det noen rekkefølgebestemmelser som gjorde at vi måtte opparbeide bussparkering og gangvei før vi søkte om igangsettelse. Det gikk greit, og vi kom tidlig i gang, forteller prosjektlederen.

Grunnforholdene på tomten har vært gode, og bygget står på plasstøpte fundamenter på grunn. Bærekonstruksjonene er av stål og hulldekker, mens det er brukt prefabrikerte vegg-, fasade- og takelementer.

– Leietageren har også vært opptatt av massebalanse på tomten, og det har hatt innvirkning på hvordan vi plasserte bygget, slik at det ble minst mulig transport av masser inn og ut av tomten, skyter anleggsleder Magne Frigård inn.

Lyd

Det fire etasjer store bygget er plassert på en skrånende tomt, og har fått to definerte hovedinnganger i henholdsvis første og tredje etasje. Begge inngangene retter seg inn i mot kjerneområdet i bygget. Tanken er at inngangen i tredje etasje, som går rett inn i kantina, skal benyttes av de som kommer fra sentrum av Jessheim, mens inngangen i første etasje og beliggenheten ved busstoppet kan brukes av de som har litt lenger vei til skolen.

– Fellesarealet mellom fløyene åpner seg mot hovedinngangene mot nord og sør. Dette rommet formidler både vertikal og horisontal kontakt mellom skolens ulike funksjoner og linjefag samt mellom de to utetorgene i nord og sør. Rommet inneholder flere av skolens viktigste fellesfunksjoner, som kantine, auditorier og bibliotek. Et bredt amfi fra plan 1 til plan 3, sammen med åpne glassfasader mot de to hovedinngangene, gjenspeiler terrenget gjennom bygget, forteller arkitektene Ruth-Kristin Fiskum og Geir Dahlseen i Vis-a-vis, som har tegnet bygget.

Det er seks vidt forskjellige studieretninger som samles i det nye bygget. Alt fra teknikk og industriell produksjon (TIP), med store verkstedhaller, til musikk, dans og drama (MDD), med for eksempel egne musikkrom og to black box-teatre til mer tradisjonelle studieforberedende (ST) og service og samferdsel (SS). I tillegg til helse og oppvekst (HO). Det brede spekteret har ikke bare ført til at bygget inneholder 830 rom, men også andre utfordringer.

– Vi har hatt en del utfordringer knyttet til lyd, i og med at det er så forskjellige fag her. Fra TIP-hallene til musikkrom og dansesaler. Brekke & Strand har foretatt målinger for oss på MDD-rommene, og måleinstrumentene deres gir ikke utslag, forteller Viken.

Lys

Akershus fylkeskommune har også vært veldig opptatt av tilgangen til naturlig belysning, noe som blant annet har resultert i lyssjakter i takene. Her må det sies at de har lykkes godt, for på tross av det store antallet rom, fremstår bygget som lyst og åpent.

– De to fløyene på hver side av fellesarealet har lysgårder som slipper dagslys inn i alle undervisningsrommene. Bygningsvolumene med lysgård-ene definerer flere uterom, plasser og steder, som gir gode kontaktflater mellom bygg og landskap, forklarer Fiskum og Dahlsveen.

I tillegg varierer materialbruk og farger innvendig og utvendig. Utvendig har man kledd bygget i en blanding av fasadeplater og Kebony-tre.

– Byggets ytre form har stående trekledning. Kledningen får en naturlig sølvgrå patina, og det oppstår en spennende dybdevirkning ved eksponering for sollys og regn. Trekledningen tar opp elementer fra eksisterende vegetasjon på tomten. Mot torgene og de inntrukkede partier og lysgården er fasadene kledd med lyse fasadeplater, og denne står derfor i kontrast til det grove materialet som omkranser bygget. Kontrasten mellom de trekledde ”ytre” og de lyse ”indre” fasadene gjør bygget til en interessant opplevelse, skyter arkitektene inn.

Miljøprofil

Fra fylkeskommunen ble det også gitt føringer om at skolen skulle ha en tydelig miljøprofil. Bygget skulle bli et lavenergibygg med energimerke A. Man skulle også produsere minst mulig avfall fra prosjektet.

– Vi fikk også et krav om å redusere CO2-utslippet i forhold til hvilke materialer vi brukte, så alt er vurdert i forhold til det. Det er en av årsakene til at vi valgte Kebony og ikke tegl på fasaden. I tillegg har vi brukt resirkulert stål og lavkarbon-betong. Det har vært fokus på slanke og lette løsninger. Vi reduserte utslippene utslipp av CO2 fra materialer med 54 prosent, mens kravet var på 30 prosent, sier Viken fornøyd.

Oppvarming av bygget kommer fra et geoenergianlegg, og 32 hull ned til 300 meter.

Selv om skolen åpner dørene til høsten, er ikke Veidekkes byggearbeider ferdig ennå. Som en del av kontrakten skal de nemlig rive nabobyggene som danner den -eksisterende skolen.

– Der skal vi opparbeide park- og idrettsanlegg, og arbeidene vil pågå frem til høsten 2018. Der blir det blant annet basket-, frisbee-, sandvolleyball-, fotball- og løpebaner. I tillegg kommer det en buldrevegg, et lite skateanlegg og en sansehage, sier Viken.

Godt samarbeid

Utbyggingen er altså et samarbeid mellom de to Veidekke-enhetene Seby og Veidekke Entreprenør Oslo, som har delt kontrakten 50-50.

– Samarbeidet mellom oss har fungert bra. Her har vi vært én organisasjon, og det har vært helt tilfeldig hvem som har utført hvilke oppgaver, sier prosjektlederen.

Entreprenøren har også lagt ned et solid stykke arbeid med egne fagarbeidere, blant annet har de selv stått for 30.000 timeverk betong og 100.000 timeverk med tømrerarbeid. Størrelsen på prosjektet gjør at hele 1.500 personer har vært med på å realisere prosjektet.

– Jeg vil absolutt si det har vært et vellykket prosjekt. En av de viktigste årsakene til det er det grundige forarbeidet Akershus fylkeskommune har gjort. Dessuten har vi hatt med de tre tekniske underleverandørene og arkitekten siden vi ble med i konkurransen, sier Viken.

Han trekker også frem Idema, og jobben de har gjort med å levere alt av fast inventar til den nye skolen.