Rv. 5 Loftesnesbrui

Selv om det nå begynner å bli noen måneder siden den nye brua ble tatt i bruk, er det først etter sommerferien, 24. august, man skal markere den offisielle åpningen av anlegget.

Like etter at det ble satt trafikk på nyebrua i fjor startet arbeidet med å rive den gamle brua som hadde gått ut på dato for mange år siden. Den gamle Loftesnesbrui var fra 1958, og var bygget for en helt annen tid.

– Den gamle brua var hverken tilpasset myke trafikanter eller dagens trafikkbilde, sier prosjektleder Gunnar Solbakken i Statens vegvesen. Ved siden en helt ny hverdag for de myke trafikantene, gir den nye brua også bilistene bedre plass og oversikt samt at bæreevnen er forbedret.

Solbakken kan fortelle at mottakelsen rundt den nye brua har vært meget god, og ser at mange myke trafikanter nå benytter seg av det nye anlegget.

– Entusiasmen rundt prosjektet har vært stort helt siden brua ble vedtatt bygget, noe som også gjenspeiles gjennom det gode samarbeidet med omgivelsene i byggeperioden. Utbyggingsarbeidet har gått helt etter planen, sier en fornøyd prosjektleder.

Nettverksbuebru
Den nye Loftesnesbrui er en nettverksbuebru med sidespenn, som er fundamentert på peler. Brua er designet slik at den er både moderne, men likevel også skal gi assosiasjoner mot den gamle og slanke brukonstruksjonen. Den nye brua er designet av Statens vegvesen, Reinertsen og pka ARKITEKTER ved Sveinung Jørum og har gitt innfarten til bygda en helt ny identitet.

Ved siden av den 194 meter lange nettverksbuebrua med sidespenn, består prosjektet også av en rundkjøring, 600 meter vei – med gang og sykkelvei samt 200 meter sekundærvei.

Det er utført en god del arbeid etter at det ble satt trafikk på den nye brua.

– Nylig ble den siste delen av dekket støpt. I tillegg pågår det er omfattende arbeid med park-
områder, legging av kantstein, utlegging av jord i skråninger, etablering av rundkjøring på vestsiden av anlegget – og andre mindre oppgaver, blant annet knyttet til gang- og sykkelveier. Det pågår også arbeider med lyssettingen av brua - og innbyggerne i Sogndal har virkelig noe å glede seg til når dette blir satt på, mener Solbakken.

Videre har blant annet gangveien på vestsiden av brua blitt tilknyttet fjordstien som Sogndal kommune er i ferd med å bygge ut.

Godt fornøyd
Solbakken er meget godt fornøyd med gjennomføringen av prosjektet.

– Alle delfrister er holdt, og entreprenøren ligger også an til å klare sluttfristen 27. juli. Vi har ikke hatt noen alvorlige ulykker, og HMS-arbeidet har vært godt håndtert på et komplisert prosjekt, sier han.

Det er ikke noen selvfølge at dette skulle være et prosjekt der det aller meste har gått på skinner. Det har vært utført kompliserte oppgaver, ikke minst med tanke på den krevende grunnen i fjorden.

– Det var selvsagt også noen usikkerhetsmomenter med tanke på at arbeidet skulle foregå tett inntil den gamle brua, med en ÅDT på nærmere 9.000. Men med god planlegging og et tett samarbeid mellom alle parter, er vi godt fornøyde både med gjennomføringen og resultatet, sier Solbakken.

Ikke minst er han tilfreds med hvordan man har klart å håndtere nettopp forholdet til omgivelsene.

– Vi har aktivt gått ut med informasjon når kompliserte oppgaver skulle gjennomføres – og har hatt et tett samspill med både naboer og brukere av den gamle brua. Dermed har vi nærmest ikke mottatt noen klager – og det er tydelig at dette er et prosjekt mange har ventet på, utdyper han.

Arbeidsfellesskap
Hovedentreprisen rundt byggingen av brua gikk til et arbeidsfellesskap mellom PNC Norge og Aurstad (65/35). De sikret seg jobben i november 2015, og kontrakten har en verdi på 238 millioner kroner eks. mva., mens hele prosjektet har en kostnadsramme på cirka 400 millioner kroner (2017-kroner) inkl. mva.

PNC har stått for alt arbeid rundt selve brukonstruksjonen, inkludert et omfattende betongarbeid – samt store pelejobber - i tillegg til selve monteringen. Aurstad har på sin side hatt ansvaret for alt av grunnarbeid, massehåndtering og veibygging på land – og ikke minst rivningen av gamlebrua.

– Det har vært et spennende prosjekt for oss. Vi er nå inne i avslutningsfasen av arbeidet, som har gått veldig bra. Vi er stolte over å ha bidratt til å bygge dette landemerket for området. Brua er blitt veldig flott - og den passer godt både til landskapet og opp mot gamlebrua, sier PNCs Mariusz Urbański, som har vært prosjektleder i Arbeidsfellskapet PNC Aurstad.

Har får støtte fra kollega og anleggsleder Bjørn Tore Årevik i arbeidsfellesskapet.

– Det har vært et utrolig interessant og ærefult prosjekt å være med på. Det har vært en stor og viktig jobb for oss, der alt har gått som planlagt. Ikke minst er vi godt fornøyde med hvordan vi har utført oppgaven med hensyn til omgivelsene, sier Årevik, som til daglig jobber i Aurstad.

Det var for øvrig Aurstad som hadde ansvaret for rivingen av gamlebrua.

– Rivingsarbeidet gikk veldig bra. Vi hadde forberedt oss godt, og vi klarte å følge planen til punkt og prikke – og hele rivejobben var unnagjort på en måned, sier Årevik.

– Vi i PNC Norge er veldig stolte av at prosjektet er utført med god kvalitet gjennom et godt samarbeid med alle parter og aller viktigst - på en sikker måte uten skader på mennesker eller miljø, legger daglig leder i PNC Norge, Mario Perissutti, til.

Forretningsutvikler Bettina Gross i PNC Norge har fulgt prosjektet i sin helhet – og hun er stolt over brua.

– Jeg fikk oppleve Loftesnesbrui ved årets 17. mai-feiring i strålende solskinn. Det er en flott bru og landemerke, mener Gross.

Kort prosjekteringstid
En annen aktør som har vært tungt involvert i prosjektet helt siden planleggstadiet, er ÅF. De har hatt ansvar for prosjektering av den nye brua med oppfølging i byggetid, og arkitektkontoret deres, tegn_3, har hatt ansvaret for landskapsarkitekturen

Prosjekteringsleder Pierre-Nicolai Schmidt-Melbye i ÅF Engineering, forteller om et komplekst prosjekt - ikke minst med tanke på grunnen og at brua skulle tas i bruk like inntil gamlebrua. Dessuten skulle trafikken settes på før brukonstruksjonen var ferdig i sin helhet.

– Det medførte at vi i prinsippet har prosjektert to ulike bruer – en midlertidig og på enkelte områder «uferdig bru» med midlertidig understøttelse frem til trafikken ble satt på, og en for hvordan bruken skulle være når alt sto klart, sier Schmidt-Melbye.

Prosjekteringslederen peker også på den ekstremt korte tiden prosjekteringsarbeidet skulle ferdigstilles på.

– Vi startet med forprosjekteringen i oktober 2014, detaljprosjekteringen i desember samme år – og prosjektet kom ut på anbud i juni 2015 – så det har vært meget korte frister. Raskere prosjektering på denne typen komplekse brukonstruksjoner er vel nesten ikke mulig å få til. Dette fikk vi til blant annet gjennom tett samspill med de øvrige aktørene i prosjektet som vi kunne sparre med i denne delen av arbeidet. Fullmodellering av brua i 3D, alt fra forprosjektnivå, gjorde at vi fortløpende kunne se virkningen av de designmessige beslutningene som ble tatt, og ha et optimalt grunnlag i møter og diskusjoner. Dermed fikk vi til en god løsning på kort tid, sier Schmidt-Melbye.