Mjøstårnet

Oppmerksomheten rundt Mjøstårnet har vært stor etter at byggherre Arthur Buchardt i 2016 offentliggjorde planene om at han ønsket å bygge verdens høyeste trehus i Brumunddal. Det har blitt et prosjekt som virkelig har utfordret byggenæringen, og ikke minst den lokale treindustrien.

Bærekraftig og kortreist

– Visjonen med prosjektet var å vise hva som er mulig. Norge har skrevet under Parisavtalen om reduksjon av CO2-utslipp og politikerne oppfordrer til at prosjekter skal være bærekraftige og materialer skal være kortreise. Derfor bygde jeg Mjøstårnet, sier byggherre Arthur Buchardt.

Han viser til at byggets hovedkomponenter er fra Ringsaker kommune.

– Skogen er fra Ringsaker, tømmeret er sagd i Ringsaker og limtreet, gulv- og veggelementer er produsert i Ringsaker, sier han.

– Hva har du selv lært av dette prosjektet?

– Det er at det å bygge miljøvennlig og sette verdensrekorder både inspirer og vekker interesse. Mjøsbadet er også verdens første badeanlegg som er bygd i limtre og massivtre, sier Buchardt.

HENT har vært totalentreprenør for det 18 etasjer høye Mjøstårnet med tilhørende badeanlegg, Mjøsbadet. Totalt er prosjektet på 16.000 kvadratmeter BTA, og HENT har hatt en totalentreprise for Arthur Buchards selskap, AB Invest, på cirka 500 millioner kroner.

– Jeg er veldig fornøyd og stolt over å ha kommet i mål med dette prosjektet til riktig tid og med god kvalitet. Det er utfordrende å sette verdensrekord, men vi er veldig godt fornøyd med resultatet og vi har hatt med oss gode samarbeidspartnere vi kommer til å jobbe med videre, fastslår prosjektleder Erik Tveit til Byggeindustrien.

1. mars kunne entreprenøren overlevere Mjøstårnet til byggherren. Mjøsbadet ble overlevert i begynnelsen av januar.

Det 18 etasjer høye tårnet består av seks etasjer med hotell, fem etasjer med kontorarealer og sju etasjer med leiligheter. Totalt er selve tårnet på 11.500 kvadratmeter BTA.

Fra 81 til 85,4 meter

Tveit forteller at entreprenøren i tidlig fase jobbet en god stund sammen med Arthur Buchardt for å kna prosjektet.

– Det startet med Buchards tanke om å bygge et miljøfyrtårn med en bærekonstruksjon i tre. Vi var helt avhengige av å ha med oss lokal kompetanse og treindustri for å realisere prosjektet, sier Tveit.

Han forteller at entreprenøren i tidlig fase gikk i dialog med rådgiveren Sweco og Moelven Limtre.

– Vi så tidlig at Mjøstårnet teknisk var mulig å realisere, sier han.

Opprinnelig var bygget planlagt til å bli 81 meter høyt, men underveis har det også blitt planlagt et trebygg i Wien på 84 meter. Dette bygget kan riktignok ikkedefineres som et trebygg med sine betongsjakter.

– For å unngå forvirring hevet vi bygget til 85,4 meter, sier Tveit.

Mulig å strekke seg til 150 meter

Det er Moelven Limtre som har vært totalunderleverandør til Mjøstårnets bærekonstruksjon. Byggets bærekonstruksjon består av limtre i søyler, bjelker og diagonaler og massivtre i heise- og trappesjakter. Dekkeelementene i de 11 nederste etasjene består av en kombinasjon mellom limtre og kerto og er produsert av RVT.

– Vi har vist at det er mulig å bygge stort og høyt med bærende limtrekonstruksjoner, og vi har gjennomført montasjen i henhold til fremdriftsplanen med lokalproduserte materialer, sier administrerende direktør Rune Abrahamsen i Moelven Limtre.

Han mener Mjøstårnet leverer på ønsket mange har for å bygge bærekraftig og høyt.

– Mange har et ønske om å bygge bærekraftig i høyden. Med dette prosjektet viser vi at det lar seg gjøre med bærende trekonstruksjoner. Moelven Limtre har lært mye gjennom denne prosessen. Vi mener det kan være mulig å bruke samme metodikk for å bygge enda høyere. Med et større grunnareal er det innenfor rekkevidde å bygge opp til 150 meter, sier han.

For å redusere akselerasjonen i svingningene i toppen av tårnet ved kraftig vind, er det behov for ekstra tyngdebelastning i de øverste etasjene. For de sju øverste etasjene er det støpt plattendekker i etasjeskillene, men betongen bæres av treverket i konstruksjonen.

– For høye trebygg vil det alltid være behov for å tilføre vekt, opplyser Tveit.

76 stålkjernepeler

Prosjektlederen forteller at selve byggingen av Mjøstårnet startet i begynnelsen av april i 2017. Det ble tidlig klart at grunnforholdene var mer krevende enn først antatt.

– På tomta er det 20 meter lengder ned til fjell enn georapporen tilsa. Vi måtte ned til 50 meter for å finne fast fjell. Det ble en heftig pelejobb med 76 stålkjernepeler på 400 millimeter. Arbeidet med fundanteringen tok mer tid enn vi hadde planlagt, men vi forserte dette arbeidet slik at monteringen av bærekonstruksjonen kunne starte som planlagt i september 2017, sier han.

For tårnet er det støpt en bunnplate i betong. Svømmehallen er ikke fundamentert til fjell, men er fundamentet med 12 ischebeckstag.

– Hele prosjektet er prosjektert for 200-årsflom pluss en meter. Ved et slik scenario vil vannet stå over kjelleren i svømmehallen og skape oppdrift. Stagene vil holde belastningen slik at det ikke flyter opp med oppdriften, forklarer han.

Riktig stabling og riktige ressurser har vært nøkkelen

I september 2017 startet Moelven Limtre monteringen av bygget bærekonstruksjon. Monteringen ble gjennomført i fem montasjetrinn. RVT har levert og montert fasadeelementene til Mjøstårnet. Etter at Moelven Limtre hadde gjennomført de to første montasjetrinnene, startet RVT montering av de ferdige veggelementene i nederste del av bygget før videre montasje av limtrekonstruksjoner så kunne fortsette.

– HENT gikk inn i dette prosjektet med en ydmykhet om at dette skulle vi bygge for første gang. Vi var veldig bevisst på at vi måtte stable bygget riktig fra begynnelsen av, og at vi måtte ha riktige ressurser på plass både internt og ekstern i prosjekteringsfasen. Det er det som har vært nøkkelen for at vi har lykkes med utførelsen av prosjektet. Det har vært overraskende få utfordringer sett i lys av at vi har satt en verdensrekord, sier Tveit.

Abrahamsen i Moelven Limtre forklarer at Moelven Limtre for Mjøstårnet tok i bruk en ny montasjemetode.

– Vi produserte store limtreelementer med høy presisjon som er satt sammen direkte på byggeplassen uten prøvemontering. Vi har stolt på vår egen bearbeiding og produksjon, sier Abrahamsen i Moelven Limtre.

Våren 2018 hadde Mjøstårnet reist seg til sin fulle høyde på 85,4 meter inklusiv pergolakonstruksjonen på toppen.

Siden tre er et lett materiale, fastslår Tveit at montasjen med limtre går raskere enn med stål og betong.

– For bæresystemet har vi premontert søyler og bjelker på bakken og løftet på plass bærekonstruksjon for fire-fem etasjer om gangen. I stedet for å nedskalere heisekrana, valgte vi heller å beholde en kraftig heisekran og montere større elementer. De største løftene har vært på cirka 13 tonn og 26 kubikkmeter med treverk. Det tilsvarer cirka 75 fullvoksne trær i ett løft, sier han.

Strammet inn på fuktkontrollen

Prosjektlederen opplyser at entreprenøren gjennom byggefasen har tatt lærdom av fukthåndtering av limtrekonstruksjonen.

– Etter det første monterinstrinnet, ble vi bevisst på at vi måtte ha kontroll på at det ikke kom fukt inn i endeveden. Fukten skader ikke treet, men det tar langt tid å tørke fukte ut. Dette løste vi ved å dekke til endeveden, forteller han.

Tveit forteller at den innvendige ferdigstillelsen av Mjøstårnet har vært hektisk.

– Vi visste ut fra fremdriftsplanen at det ville bli travelt. Når vi skal stable et 18 etasjer høyt bygg på en sikker måte, er det begrenset hva man kan gjøre innvendig før råbygget er ferdig. Samtidig er det en stor logistikkutfordring å ferdigstille et høyhus. Den innvendige ferdigstillelsen kan oppsummeres som hektisk, men kontrollert, sier han.

Det er GK som har hatt totalteknisk entreprise for Mjøstårnet. Bygget er koblet til fjernvarmeanlegget i Brumunddal, i tillegg er det montert solceller på svømmehallen som leverer strøm til bygget.

Tveit opplyser at Mjøstårnet er bygget i henhold til passivhusstandarden, men at prosjektet ikke er klassifisert som et passivhus.

– Svømmeanlegget har energi klasse A, mens tårnet har energiklasse B. Byggene har vannbåren varme gjennom radiatorer og gulvvarme, mens leilighetene har elektrisk oppvarming. Årsaken er at de ble solgt med elektrisk oppvarming og radiatorer ville ta mye plass i leilighetene, men alt forbruksvannet er varmet opp via fjernvarme, opplyser han.

Skal tåle et fullverdig brannforløp uten å kollapse

Det er helt avgjørende at verdens høyeste trehus er brannsikkert.

– Mjøstårnet er et spesielt bygg i forhold til brann, og vi har hatt med oss en brannrådgiver som har vært løsningsorientert og mer enn en premissrådgiver. Målet har vært et bygg med mest mulig eksponert tre, men på en brannsikker måte, sier prosjektlederen.

Det har krevd spesielle løsninger for rømningsveier og brannceller.

– Byggets bærekonstruksjon skal tåle et fullstendig brannforløp uten å kollapse, mens fasaden er brutt og luftet i hver etasje, som er et viktig poeng. Hele fasaden til tårnet er brannbehandlet, mens de to nederste etasjene har fasadesprinkler for å hindre påtenning fra utsiden, forklarer han.

Tveit fastslår at det har vært spennende å jobbe med byggherren Arthur Buchardt i prosjektet.

– Buchardt har vært rett mann til å utfordre byggenæringen gjennom dette prosjektet. Han har helt klart som person bidratt til å skape mye oppmerksomhet og interesse for prosjektet, sier prosjektleder Tveit.

Buchardt selv fastslår at han ikke hadde trodd at prosjektet skulle få så mye oppmerksomhet som det har fått.

– Nei, oppmerksomheten har vært stor, også internasjonalt. Det er ikke hver dag man setter verdensrekord, jeg er stolt og veldig fornøyd med samarbeidet og samhandlingen med alle parter i prosjektet. Men jeg håper det er et prosjekt som får ringvirkninger og at verdensrekorden blir slått så fort som mulig, sier Buchardt.