Tønsberg Ishall og Maier Arena

Nøtterøygutten Fred Anton Maier fikk både EM-, VM- og OL-medaljer, og satte hele 11 verdensrekorder på skøyter. Som en hedersbevisning til skøyteesset ble Tønsberg Stadion for få år siden døpt om til Maier Arena Tønsberg. Frem til nå har banen kun hatt grusdekke, som naturlig nok har lagt begrensninger på et helårlig tilbud for et mer variert tilbud av idretts- og fritidsaktiviteter.

– Sentrumsnært i Tønsberg satt vi på 13-14 mål med grus, som lå død i åtte måneder av året. Vinterstid, ofte med ustabile værforhold, var banen pinet ned med hensyn til kapasitet. Med is også på indre bane dobler vi nå iskapasiteten, forklarer virksomhetsleder i Tønsberg kommune, Magnus Martin.

Både ishallen og skøytearenaen er et resultat av kommunene Tønsberg og Færders ønske om en satsing på interkommunale idrettsanlegg. Begge kommunen har bidratt økonomisk, mens en del kommer fra Enovatilskudd, spillemidler og eksterne bidragsytere.

Tønsberg Ishall ble åpnet i desember 1995, og brukes som arena både til ishockey og til kunstløp. Men garderobedelen fra 1950-tallet var noen runder etter skjema fra å tilfredsstille moderne krav til fasiliteter og komfort.

Tilbake på gamle tomter

– Det var vi som også bygde ishallen i 1995, så vi føler jo en viss tilknytning til hallen ved å videreføre jobben fra den gang, sier prosjektleder Geir Wegger i totalentreprenør WK Entreprenør. – Vi ønsker å vise at vi er en konkurransedyktig entreprenør i markedet. Dessuten er Tønsberg kommune en god og dyktig byggherre.

– Vi satte ambisiøse fremdriftsmål. Å rehabilitere et idrettsanlegg er umulig uten å påvirke driften, men vi ønsket å minimere skadevirkningene for brukerne ved å korte kraftig ned på byggetiden, forteller Martin.

Wegger bekrefter at det opprinnelig var planlagt lenger byggetid. Men kommunens ønske om å forsere fremdrift krevde noen tiltak.

Måtte rokere

– Fremdrift ble en utfordring, slik at vi ved oppstart 4. mars i år måtte rokere prosessen. Løsningen ble å bygge det nye tekniske rommet med energi- og kjølesentral først, for å få de tekniske entreprenørene raskt i gang. Etter at den gamle garderobedelen var revet begynte vi å bygge opp tilbygget som inneholder garderober, treningsrom, møterom med kjøkken og kontorer, sier Wegger.

Det er knyttet stor spenning til nye låsbare garderobeskap for hockeyutstyret, der det er lagt inn varme og avfukting. God ventilasjon og undertrykk skal ta visstnok ta knekken på selv de mest inngrodde idrettsodørene.

Anleggsleder Christopher Bjønness i WK Entreprenør forteller at selve hallvolumet ikke er endret, men at taket nå er tekket på nytt, og at det også er lagt inn ny høyspentkabel og ny trafo.

– Det tekniske anlegget, med kjøling for både ute- og innendørsanlegget, er jo noe vi normalt sett ikke kommer så mye borti. Kuldeanlegget i hallen er nytt, og det er nytt teknisk anlegg med avfukting, ventilasjon og lys. Dessuten er det gjort vesentlige utbedringer i tribuneforholdene inn mot nybygget, blant annet med tilførsel av varme, forklarer Bjønnes.

For å unngå permafrost ble det etter masseutskifting på grusbanen lagt ned 40 kilometer med varmerør, et lag med grus og deretter 150 kilometer kjølerør. På den cirka 12.000 kvadratmeter store utebanen, ble det i løpet av fire dager støpt om lag 1.800 kubikkmeter betong. Det er ulike kjølemedier i prosjektet. For ishallen er det brukt saltlake, mens skøytearenaen kjøles ned ved hjelp av 69.000 liter ammoniakkvann.

Siden det nå er is også på indre bane kan det spilles bandy samtidig som «ordinær» skøyteaktivitet pågår. For ikke å skape farlige krysningssituasjoner når man skal inn på indre bane, er det anlagt en kulvert fra utsiden.

Besparelser

På skøytebanen var det opprinnelig tenkt kunstgress som toppdekke over kuldeanlegget. Men en opsjon i anbudsgrunnlaget ble innløst før WK Entreprenør inngikk kontrakt, slik at det altså endte opp med et betongdekke.

– Ishallen bruker mye energi, men produserer også mye varme som kan omsettes videre. Selv om et betongdekke isolert sett ble dyrere enn kunstgress, vil vi over tid spare store beløp i driftsutgifter. I strøm betyr det en besparelse på 100.000 kWh, opplyser prosjektleder Kaveh Emami i Tønsberg kommune.

Med betong som underlag er fleksibiliteten større, og med vesentlig større muligheter for helårlig bruk. Det er gjort forberedende tiltak i betongdekket for at Maier Arena – i sommerhalvåret – skal kunne tilby blant annet basket, volleyball og kortbane rulleskøyter.

Geir Wegger forteller at prosjektet ikke medførte de helt store endringene, men at det lå i kortene at det ville kunne komme etterbestillinger.

– I en presset fremdrift er det viktig at bestillinger og beslutninger kommer raskt. Det har vært et godt samarbeid og en bra beslutningsprosess fra Tønsberg kommunes side. Det har vært avgjørende og har bidratt til at vi har klart å produsere i den takten som er ønskelig, og ferdigstilt til avtalt dato, avslutter Wegger.