Deichman Bjørvika

− Deichman Bjørvika er et formålsbygg og et signalbygg. Men også et prototype-bygg med et fantastisk design som kun bygges én gang. Et slikt prosjekt har alltid sin egen karakter, der kompleksitet og utfordringer ligger på mange nivåer. Dette prosjektet er et av de mest spennende, morsomste og mest krevende vi noensinne har vært med på, bekrefter prosjektdirektør Per Egil Steen hos byggherre Kultur- og idrettsbygg Oslo KF (KID).

Klar for digital utvikling

Deichman Bjørvika skal fremdeles løse kjerneoppgaven; å kunne tilby adgang til de cirka 1,4 millioner bøkene, tidsskriftene og avisene som det ærverdige biblioteket forvalter. Bestillingen og den påfølgende prosjekteringen forutsetter også et bygg forberedt for å løse teknologiske krav knyttet til den digitale utviklingen. I tillegg til å være en informasjonskilde, vil biblioteket også være en pulserende møteplass og en ladestasjon for kulturelle opplevelser.

Det nye biblioteket er et resultat av et tett og nært samarbeid mellom byggherre Kultur- og idrettsbygg Oslo KF og dennes organisasjoner, rådgivere, arkitekter og entreprenører. Og ikke minst, bruker Deichman Bjørvika, som får et oppvarmet bruksareal på 19.260 kvadratmeter å forpakte på vegne av hovedstadens innbyggere.

Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo vant plan- og designkonkurransen våren 2009. Deres vinnerutkast Diagonale henviser til de innvendige lyssjaktene som skrår inn fra taket. Det fem etasjers bygget kjennetegnes ved store vindusfelt og gjennomskinnelige vegger, og en gedigen utkraging som skal sikre siktlinjen mellom Karl Johans gate / Jernbanetorget og Operabygget.

Konseptet er i utgangspunktet ett stort sammenhengende bibliotekrom, men med mesaniner i dobbelthøye etasjer i første, tredje og i femte. I tillegg til kantine, restaurant, kafé og kontorer, finner vi også en kino, et auditorium og lagringsarealer plassert i kjelleren.

Diagonale lyssjakter og store vindusflater gir dagslys inn fra flere sider, og bringer liv til det store atriet som dannes av de åpne etasjene.

Amfiet og Torget

I utkragingen i femte etasje er det plassert et amfi som henvender seg mot byen og Anne Cath Vestlys plass i vest. Fra bygulvet utenfor kan avtrappingen i amfiet tydelig leses i undersiden av utkragingen.

Et moderne bibliotek plassert på en av byens fineste tomter blir både et utstillingsvindu og en inkluderingsarena. Det siste bidrar de tre inngangene i vest, i sørøst og nord til.

Publikum, som i utgangspunktet kan hende bare skulle gå rundt bygget, oppfordres og inviteres dermed til å gå gjennom «Torget» − bibliotekets første etasje. Torget blir en fortsettelse av bygulvet utenfor, og er ment for et aktivt og pulserende liv. Stille arealer for fordypning eller personlig kjernetid, vil bli å finne oppover i etasjene.

Etter mange års planlegging vedtok Oslo bystyre i mars 2013 byggingen av det nye biblioteket. Kostnadsramme var 2,7 milliarder kroner eksklusive avgifter. Det kommunale foretaket Kultur og idrettsbygg (KID) blir opprettet i 2015. Prosjektledelsen ble ivaretatt av Advansia, som sammen med OPAK også har hatt byggeledelsen.

Et vesentlig premiss til byggeriet var kravene til reduserte klimagassutslipp og optimal energieffektivisering. Det skulle forankres gjennom planlegging og valg av design, materialer, fasader, belysning og ventilasjon.

Grunn til besvær

Grunnforholdene i Bjørvika har et velfortjent dårlig rykte. Tomta består av gamle fyllinger og avsetninger over et tett leirelag som er lokalisert 15-20 meter under bakkenivå, og med et vanninnsig i byggegropa på opptil 400 liter i sekundet. Grunnarbeidene førte til forsinkelser, heving av kontrakt med daværende grunnentreprenør, rettslig etterspill og store meromkostninger.

Etter at KID opphevet kontrakten med den opprinnelige grunnentreprenøren, overtok AF Gruppen disse arbeidene i 2016.

− Uavhengig av prosjekteringen, så er det alltid knyttet stor usikkerhet til grunnforholdene. De gamle fyllingene har en åpen struktur som medfører at vannivået i byggegropen korresponderer med nivået i sjøen, og var krevende å spunte gjennom. På grunn av tilliggende bygg og Dronning Eufemias gate bygg som står på peler, kunne vi ikke avstive spunten sideveis med stag. Det ble i stedet benyttet en innvendig avstivning i byggegropa, forteller Øystein Sandnes, prosjektsjef hos prosjektlederselskapet Advansia.

− Forholdene her nede var ikke ideelle å bygge på. De store utfordringene med vanninntrenging brukte vi lang tid på å få kontroll på. Det førte til enorme ekstraordinære kostnader knyttet til grunnarbeidene, og en lang og seig prosess for å komme seg over bakken. Bygget har nå en vanntett kjellerkonstruksjon, der det er gått med 13.000 meter med peler for å komme 60-70 meter ned til fjell, opplyser Sandnes.

Skreddersøm

Skanska Norge kunne starte med sin råbyggsentreprise i mai 2016. En kontrakt det ble stilt svært strenge krav hva kvalitet og utførelse angår. Ikke minst fordi vesentlige deler av det arkitektoniske uttrykket nettopp består av eksponerte betongoverflater.

De tre sjaktene for heiser, trapper og tekniske føringer har spesielle geomet-riske utforminger. To av sjaktene har sekskantede ytterformer, mens en er ellevekantet. Glidestøpen på sjaktene begynte i månedsskiftet januar/februar 2017, og ble utført av 60 personer over en tolv dagers periode.

Gulvene

Sandnes forteller at råbygget er komplisert med etasjer som ikke er repeterbare, der strenge rekkefølgebestemmelser gir en tvungen rekkefølge. Det igjen setter premissene for prosjektering, tidsforløp og fremdrift.

Eksempelvis måtte alle lysåpningene og brystningene i én etasje støpes opp for å få en tilstrekkelig stivhet i konstruksjonen. Første da kunne man begynne på neste etasje. Dette var avgjørende for å unngå stabilitetsproblemer videre opp i bygget. I tillegg måtte selve overflatene på støpearbeidene være i toppklasse, siden brystningene blir svært synlige for alle som opp-holder seg i biblioteket.

Gulvkonstruksjonene fra andre til femte etasje er samtidig føringsveier for ventilasjon. Alle tekniske føringer ligger i gulvene, ikke i himlingene.

Oppstarten på det oppforede datagulvet var å tegne opp et rutemønster på 60x60 centimeter – direkte på gulvet. BIM i 1:1, altså, og en nødvendighet for at beina på datagulvet ikke skulle komme i konflikt med de tekniske føringsveiene.

− Det er et oppforet datagulv der hver aktør i hvert fag etter tur fikk et tidsvindu å jobbe innenfor. For å få nok gulvareal å jobbe på, måtte gulves deles inn i tre soner. Det var en tverrfaglig koordinering og en systematikk vi la opp til hele veien. Det er en krevende måte å bygge på, som stiller trenge krav til prosjektert underlag. Tettheten var avgjørende, fordi gulvet også fungerer som et trykkammer, understreker Sandnes.

Pyramideformet foldetak

Råbygget krones, bokstavelig talt, av et 300 millimeter tykt foldetak i betong. Det 2.600 kvadratmeter store taket er en særegen konstruksjon, med knekklinjer og vinkler helt opp til 30 grader. Noe liknende har aldri tidligere blitt bygget. Et knutepunkt kan bestå av opptil sju ulike flater som møtes. Foldene gir en ekstra stivhet i konstruksjonen og er viktig blant annet for å bære den 18 meter store utkragingen.

− Utkragingen har også fire store betongdragere i overkant med etterspent armering. Det ble bygget en plandekkereis cirka to meter under ferdig tak. Foldetaket er satt sammen av et prefabrikkert forskalingssystem med 490 unike forskalingsformer. Formene veier fra en og en halv til to tonn hver. De ble produsert på fabrikk i Østerrike, og fraktet opp hit på 90 trailere, og ble løftet på plass i et enormt puslespill, forklarer Sandnes.

For i størst grad å redusere timeverkene på byggeplassen, ble det jobbet mye med armeringsløsninger, og å få prefabrikkert så mye som mulig.

− Det var en krevende prosess, med 30.000 forskjellige posisjonsnummere på armeringen. Alt er støpt uten overforskaling. Betongteknologer og annen ekspertise brukte mye tid og ressurser på å utvikle riktig type betongresepter, sier Sandnes. Det er i hovedsak brukt miljøvennlig betong, som gir en reduksjon av CO2-utslippet på over 40 prosent.

Protype av en fasade

− Vi hadde et passivhuskrav til oss som krevde ganske mye, ikke minst av fasadene. Kravet var minst 50 prosent reduksjon i CO2-utslippene i forhold til dagens byggepraksis, sier Vibeke Johnsen, prosjektansvarlig Deichman Bjørvika for KID. Deichman Bjørvika er støttet av Enova SF med om lag 17,6 millioner kroner, og er i tillegg også et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet.

Fasadekontrakten, som også omfatter overlys i stål med integrerte røykluker, ble inngått mellom tyske Roschman Konstruktionen aus Stahl und Glas og KID så tidlig som 2014. Komposittelementene er produsert i Kina og ble renskåret i Tyskland. Elementer og glass − det er om lag 1.600 av dem − ble satt sammen og fraktet til Bjørvika for montasje.

For å få passivhuskravet til å gå opp i kombinasjon med det arkitektoniske uttrykket med store glassflater, måtte unike materialløsninger benyttes. Uten å redusere mengden glass, ble isolasjonsevnen opprettholdt ved å benytte selvbærende komposittelementer – Glass Fiber Reinforced Polymer (GFRP) – i fasaden.

Den tradisjonelle glassfasaden med stålprofiler og utvendig solavskjerming med duk, styres av 780 motorer på vest-, sør- og østfasaden. Komposittfasaden i plan 2 til 5 består av et innvendig, et termisk og utvendig glass. For å få atkomst til vedlikehold og rengjøring er det inn- og utvendige glasset hengslet. Mellom det termiske og det utvendige glasset ligger solavskjermingen.

− Ved å benytte GFRP som materiale får vi både nok bæring, lys inn i interiøret og en lav U-verdi. Dette er sannsynligvis de eneste fasadene med de dimensjonene som er bygget med bærende komposittelementer, sier Sandnes.

Akustikk

Den åpne romløsningen over flere etasjer med gjennomgående lysåpninger gir krevende brann- og akustikkutfordringer. Spesielle løsninger måtte prosjekteres og utvikles. For å kjøle ned bygget, ligger det i underkant av betongdekkene innstøpte rør med nedkjølt vann. Betongen har god magasineringsevne. Derfor kunne ikke betonghimlingene tildekkes av en tradisjonell akustikkhimling. En baffelhimling kom opp som en løsning og ble spesialdesignet tidlig i prosjektet.

Det er et brannsikkert, akustisk skum i et bikubemønster. For å simulere betong, er den laserskåret til en ru overflate og limt direkte i himlingen.

− Himlingen er 64 prosent åpen, kun 36 prosent av flaten er dekket. Da innfris akustikkravene, samtidig som det oppnås den kjøleeffekten som bygget trenger, forklarer Sandnes.

Hva er et bibliotek uten bokhyller?

I Bjørvika er hverken møblering eller bokhyllene hyllevare. Langs store deler av veggflatene er det sortlakkert mediestativer i varmvalset stål. For å kunne imøtekomme eventuelle omdisponeringer er hyllesystemet mulig å demontere og flytte for hånd, til tross for det kompakte og tunge inntrykket.

− Det finnes ikke et møbel uten at det ikke inneholder en form for teknikk. Det var også et element vi måtte ta hensyn til da vi la de tekniske føringene under det oppforede datagulvet, minner Sandnes om.

Etter en konkurranse i 2016 fikk Lars Øyvind Ramberg æren av å få bidra med selve hovedkunstverket Brainstorm i Deichman Bjørvika. Langs taket i amfiet snor, vrir og utfolder hans installasjon seg. Det består av 400 meter neonrør i hvitt og gult som lyser kraftig opp og skaper spennende og interessante sammenstillinger.

Neonrørene med godt synlige strømkabler er festet direkte i himlingen med aluminiumsoppheng. Neonrørene kan programmeres til å skifte, blinke eller slås av. I løpet av tre måneder ble de håndblåst i et verksted i Sverige.

Inntektskravet

I et byggeprosjekt til over to milliarder og med utallige små og store utfordringer, skulle det i 2015 komme enda en ny utfordring for byggherre og prosjektorganisasjon. Det var da byrådet i desember krevde at det skulle legges til rette for at inntil 7.500 kvadratmeter av det kommende hovedbiblioteket skulle leies ut til eksterne aktører. Kravet var at biblioteket selv skulle sørge for egeninntekt på nesten 20 millioner kroner i året.

- Da fikk vi noen utfordringer. Bygget var ikke godt tilpasset slike endringer, da det i utgangspunktet ikke var mulig å skille ut en etasje eller en fløy. Samtidig var vi ferdigprosjektert for anbud der bruken var 100 prosent bibliotek. Man måtte kaste seg rundt og begynne en samhandlingsprosess med leverandørene og bearbeide prosjektet, sier Johnsen.

– Vi utarbeidet et utleiekonsept og fikk det forankret hos byrådene, og korrigerte tegningsunderlaget slik at vi kunne bygge det vi skulle ha. Prosjektering av løst inventar måtte stoppes, siden vi ikke visste hvilke arealer som skulle leies ut. Det var rett og slett en krevende situasjon, minnes Sandnes.

Løsningen ble en kombinasjon av fastutleie og spotutleie, som betyr midlertidige utleie av publikumsarealer til kurs og konferanser. Restaurantdriveren er på plass, og skal leie 1.200 kvadratmeter over to etasjer. En annen leietaker vil legge beslag på kontorarealer i femte mesaninetasje i nordøst. Ellers blir det gjenbruk av de funksjonene som allerede ligger i bygget; auditoriet, biblioteket, og kinosalen som kan gjøres om til et konferansesenter.

− Dette konseptet svarte på oppgaven, og ble løst i et veldig nært samarbeid med Deichman. Vi har klart å matche denne løsningen med et bibliotek, uten at det i særlig grad har gått på bekostning av bibliotekets funksjon, poengterer Steen.

Dronningtriangelet langs Dronning Eufemias gate; Operabygget, Deichmann Bjørvika og det kommende Munchmuseet vil utvilsomt utgjøre en synergieffekt når det gjelder å trekke publikum og skuelystne. Det anslås at det nye biblioteket alene vil ha cirka to millioner besøkende hvert år.