Blindernveien 6

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Blindernveien 6 kan også skilte med norsk kortreist trevirke, i den forstand at trefasadene er levert av Svenneby Sag i Spydeberg, og massivtre-elementene fra Splitkons fabrikk på Modum.

– Sammen med SiO og Plan- og bygningsetaten, utviklet vi over flere år en kvalitetsbevisst detaljregulering. Vi gjorde også forprosjektet sammen med SiO, før vi fikk bli med videre inn i produksjonsfasen da Ove Skår AS fikk totalentreprisen, sier Kjetil Boye Alfarnes hos Dyrvik Arkitekter, som har gjort prosjektet i samarbeid med Rodeo Arkitekter.

Allerede i konkurransen var det tydelig at Blindernveien 6 ville fremstå med et betydelig volum i nabolaget, og det var fra starten av lagt vekt på å få bygget til å fremstå åpent og imøtekommende.

Var to tårn

– Grepet har vært en variert bygningsform med en lavere del på fem etasjer, der det opprinnelig var tenkt to tårn. Etter en prosess og tilpasning med naboer og Plan- og bygningsetaten, er det nå ett tårn. Det var viktig å få til volumet og gi det tilstrekkelige kvaliteter skulpturelt, men samtidig være en megler mellom bebyggelsen på universitetsområdet på Blindern, blokkene mot Kirkeveien og den lavere bebyggelsen i området, utdyper Alfarnes.

Stian Garberg, utviklingssjef SiO, forteller at mange offentlige etater har vært involvert i saksgangen og i prosessen.

– Det har vært utfordringer med teknisk infrastruktur som Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten har vært involvert i. Mens Bymiljøetaten, bydelen og Plan- og bygningsetaten har vært involvert i flere rekkefølgekrav. Alle parter har vært løsningorienterte, og vi har hatt et meget godt samarbeid for å kunne få prosjektet gjennom, sier Garberg.

Broen

Imøtekommenheten i bygget er skapt ved å ta ut en større del av bygningsmassen ut mot Blindernveien. Forbindelsen – broen – mellom den lavere delen og tårnet, er lagt i plan tre mellom disse. Resultatet er blant annet gjennomsyn og åpenhet inn i det offentlig tilgjengelige gårdsrommet. Hit er det også tilgang fra sørsiden via en trappeforbindelse. V-søylene under broen holder de tre etasjene oppe.

– Bæringen av broen, som skulle henge fra det ene bygget til det andre, var noe mer utfordrende med massivtre enn med et bygg i stål og betong. Ove Skår AS hadde allerede gjennomført et massivtreprosjekt for oss på Kringsjå. Vi var veldig fornøyde med det tilbudet de ga, og trygge på at de ville løse oppgaven på en god måte, bekrefter Garberg.

Fysisk oppstart var sommeren 2019 med utgraving av tomta og støping av underetasjen for barnehagen og parkeringsarealer. Selve montasjen av massivtreelementene ble gjort i løpet av en fem måneders periode.

Prosjektleder Thomas Børthus i Ove Skår AS forteller at en utkraging i det nordvestre hjørnet mot Blindernveien var en av utfordringene som ble definert på forhånd.

– Vi kunne ha lagt inn stål, men det er noe med å det å holde fast ved tanken om et bygg med kun treverk. Slik det er nå er det kun brukt stål under oppleggspunktene for å holde på plass V-søylene under broen, sier han.

– Utfordringene med massivtrekonstruksjoner i tolv etasjer, er vekten på bygningskroppen. Når veggene settes oppå dekkene, kan vi få deformasjon i treverket på de nederste etasjene. Veggene måtte plasseres oppe på hverandre slik at det ble treverk stående mot stående treverk, forklarer Børthus.

Da koronaen og mottiltakene kom i mars 2020, var arbeidene i gang med innvendig innredning. Bemanningen var da på vei ned, men det ble allikevel visse utfordringer knyttet til innreiseregler og logistikk av arbeidskraft.

Akustikk

I alle vegger i fellesarealene er det eksponert massivtre. I leilighetene er det én vegg med synlig massivtre for å synliggjøre materialkvaliteten og for å fortelle om hva bygget består av. Det er i hovedsak gjort to tiltak for å begrense lydsmitte. Det ene er nedforet lydhimling med gips under dekket, og lydplater med påstøp over dekket i hver boenhet. For å unngå flanketransmisjon fra leilighet til leilighet, er det lagt inn elastisk opplager – et gummibånd – i varierende hardhet og bredde, i alle oppleggene mellom massivtreskivene i bygget.

– Høyt oppe i etasjene er det en mykere variant, mens det nedover i bygget er større krefter som krever en hardere utgave, sier Børthus.

– Sammen med SiO og Ove Skår AS gikk vi mange runder på kledningen med malmfuru, med tanke på bærekraft, drift, arkitektur og økonomi. Jeg er glad for at vi landet på den trekledningen, og for at vi har fått til en bearbeiding som har nok detaljer til at man kan hvile øyne på den, sier Alfarnes. Fasadeuttrykket er skapt ved å bruke skråpanel som er snudd på høykant.

I tillegg til fjernvarme er det på den sørvestre gavlveggen av tårnet montert et felt på 410 kvadratmeter med solceller. – Som arkitekt er det veldig fint å kunne bidra med egen produksjon av energi. For å få det til å funke arkitektonisk, ligger solcellene som et avgrenset felt omrammet av trekledningen, og blir som en naturlig del av bygget, forteller Alfarnes.

De aller fleste av de 297 leilighetene er i underkant av 20 kvadratmeter, og er en videreutvikling av planløsningen i studentbygget på Kringsjå fra 2018. 18 av dem er såkalte parleiligheter, med ett ekstra rom. Selv om studentkomplekset ligger svært nær lesesalene på universitetet, er det lagt inn seks fellesrom og lesesaler i varierende størrelse. I det nordvestre hjørnet er en Joker-butikk snart på plass, mens det på hjørnet mot nordøst er installert et fellesvaskeri.

Skolebarn og anleggstrafikk

Garberg ønsker også å trekke frem HMS og det å ivareta sikkerheten til naboer og forbipasserende. NRK har trafikk ut og inn til Bjørnstjerne Bjørnsons plass fra en liten stikkvei. Marienlyst skole i sør, er en stor 1–10 skole, med over 900 elever og 150 ansatte. – Dialogen med både NRK, skolen og øvrige naboer, har vært god og konstruktiv, slår Garberg fast.

SiO forvalter om lag en halv million kvadratmeter eiendomsmasse, og kan tilby nesten 8.600 studentboliger i Osloregionen. – SiO er stolt over det ferdige resultatet. Det ble et vakkert bygg, sett både innenfra og utenfra. SiO takker for godt samarbeid og god kvalitet fra alle involverte i prosjektet, avslutter Garberg.