Fiolen og Bien på Vollebekk

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

– Vi skrev en samarbeidsavtale i slutten av desember 2016, der vi startet med å utvikle

prosjektet med tomta, reguleringsplanen og all infrastrukturen som måtte på plass. Utbyggingen er et skoleeksempel på utvikling der vi har fått være med fra dag én. Det er vesentlig mer givende, og har vært en avgjørende suksessfaktor på Vollebekk, forteller Veidekkes prosjektleder Widar Bråten.

Reguleringsplanen er utarbeidet av a-lab, som også har tegnet Bien, liggende mot T-banen i sørøst. Bien, kalt felt C2b, har tilnærmet lik utforming som to foregående boligprosjekter fra 2019 og 2020, og det kommende Humla, som skal stå ferdig i 2022.

Et sammenhengende nabolag

Prosjektleder i OBOS Nye Hjem, Trine Hauglund Overgård, forteller at målet var å lage et sammenhengende nabolag med godt bomiljø med mange nye beboere på samme sted, og over relativt kort tid. I tillegg til nærhet til spennende lokale initiativer som Vollebekk fabrikker og OBOS Living Lab, og kollektivknutepunkter.

– Bien består av to bygningskropper som kobler seg på prosjektet Blomstertrappa og danner et større kvartal. Bebyggelsen har varierende høyder og fasadematerialer, og er plassert rundt et felles gårdsrom/tun med uteoppholds- arealer og beplantning. Gangveier og trapper fra Vollebekk fører til T-banen og gangveien på nedsiden, forklarer Overgård.

– Området har en tydelig kvartalsstruktur der et hierarki av gater, gatetun og interne gangforbindelser kobler de ulike kvartalene og gårdsrommene sammen. Bien består av to blokker med til sammen sju oppganger og 116 leiligheter, sier hun.

Overgård forteller at OBOS Nye Hjem definerte utfordringene i en stor overhøyde av masser som skulle ut av området, og et omfattende behov for infrastruktur under bakken. Dette måtte delvis ferdigstilles i forkant av utbyggingen og delvis underveis.

– Det var et stort koordineringsbehov og utfordrende logistikk når det gjelder tomtens beliggenhet, nærhet til naboprosjekter, adkomstveier for disse, og beboere. Det var også utbyggingsavtaler med forpliktelser som gikk på tvers av feltgrenser, sier Overgård.

Veidekke hadde fysisk oppstart på prosjektet i midten av november 2019. Bråten forteller at de to u-formede bygningskroppene er pelet til fjell, stedvis direkte til fjell, med en bærekonstruksjon i plasstøpt betong. P-kjelleren som ble gravd ut her, ble koblet til p-kjelleren i naboprosjektet som sto ferdig i 2020.

– Vi har hatt god riggplass, spesielt dersom en sammenlikner med prosjekter i sentrum. Det var vesentlig for oss at vi kunne ha en innkjøring fra Lunden, og utkjøring i Brobekkveien, sier anleggsleder Sjur Moe Grevsgård i Veidekke Entreprenør.

– Men samtidig planla vi godt da vi startet opp første trinnet i august 2017. Den gang sto vi alene midt på en 40 mål stor tomt. Vi visste at vi etter hvert ville bygge oss inne, så det gjaldt å planlegge og tenke rekkefølge for å klare alle situasjoner som ville oppstå underveis, legger Bråten til.

Han forteller videre at det var mange runder for å kunne klare dagslyskravene. – Det gjaldt spesielt for enkelte av vinduene i de første etasjene, som da måtte gjøres større. Det gir ekstra utfordringer når det gjelder balansen mellom lydkrav ved T-banestasjoner og energikravene, der det er en fordel med mindre vinduer, påpeker Bråten.

Variasjon som tema

Blokkene består av delvolumer i fire til seks etasjer, med ulik forskyvning og plassering. De vertikale og horisontale sprangene fremstår som flere bygningskropper plassert ved siden av hverandre. Variasjonen og oppstykkingen i fasadene understrekes ved materialvalgene. Det er tegl i flere farger, trepanel og pussfasader, og utforming av balkonger med glass-, tre-, puss- og metallspilerekkverk.

– Det er brukt bestandige og varierte fasadematerialer med ulik farge og struktur, som skal gi et spennende og behagelig inntrykk. Vi satset også på gode kvaliteter i uteområdene, med stedstilpasset beplantning med stor variasjon og bestandige materialer. I Bien har gårdsrommet også «bietema» med lekeapparater utformet som insekter og sitteplasser med bikubeform, sier Overgård.

Fiolen

Fiolen – felt D1 – ligger nord for Bien, mellom Vollebekkveien og Midtveien. Veidekke Entreprenør er også her totalentreprenør. Byggherre er Brobekkveien 50 AS, som nå er heleid av OBOS Nye Hjem AS etter at Aspelin Ramm AS solgte seg ut i prosessen.

Fiolen strekker seg i en lang og svak bue i nordsør-retning. Det er en utforming som skiller seg ut fra OBOS´ tidligere trinn på Vollebekk.

– Det er fire bygg som er plassert etter hverandre, forklarer Dorte Landmark i Lillestrøm Arkitektkontor. – Det var opprinnelig regulert for innkjøring til p-kjellere gjennom Midtveien. Men vi fikk gjennomslag for innkjøring via Vollebekkveien. Det er en endring som belaster de myke trafikantene i området mindre, sier hun.

Under Fiolen er det sprengt ut for to p-etasjer, der U1 er for beboere, mens U2 er parkering for et kommende boligprosjekt.

Fasader med spill

Rekken med fire boligblokker varierer i høyde fra åtte i blokk A i nord, til seks etasjer for B, C og D. Det er lagt vekt på at volumer, ulike balkongrekkeverk og material- og fargebruk visuelt skal bidra til å understreke at bygningsrekken består av fire bygg. I tillegg til pussede flater ble det brukt fasadeplater og tegl.

OBOS Nye Hjems prosjektleder Karunya Yogarajah forteller at det var visse utfordringene knyttet til fasadene. Det var et ønske å gjøre noe mer ut av fasaden enn på tidligere prosjekt. Samtidig skulle Fiolen knyttes til tidligere trinn og til Vollebekk som helhet.

– Vi ønsket mer spill i fasaden og større fargevariasjon. Det var noe usikkerhet knyttet til hvordan det ville bli mottatt. Men vi er veldig fornøyde med de positive tilbakemeldingene vi har fått, både fra beboerne og i en omtale i media, forteller Yogarajah.

Tre kontrakter

Veidekkes oppdrag på Fiolen dekkes av tre kontrakter; en for parkering i U2, en for næringsarealene på 240 kvadratmeter og en for bygging av selve Fiolen. Prosjektet omfatter 13.670 kvadratmeter BRA, med i alt 92 leiligheter. Samlet kontraktsum er 232 millioner kroner eksklusive avgifter.

Veidekkes fysiske oppstart var i slutten av april 2019 med utgraving av tomta. Med et høyt vanntrykk var det nødvendig med p-kjeller støpt i vanntett betong. På grunn av kommende bygg i øst er det benyttet skråpeler, mens bærekonstruksjonen er i plasstøpt betong.

– En stor utfordring er at det er regulert inn en høyblokk på 16 etasjer i vest. Det er kun de to mellomliggende fløyene som hadde utfordringer med dagslyskravet. Bygget helt nord og i sør unngår den utfordringen. For å kunne oppfylle byggeforskriften er det litt grunne leiligheter, og store vindusarealer for å bringe mer lys inn i leilighetene. Det er også jobbet mye med utformingen av de felles takterrassene, opplyser Landmark.

OBOS Living Lab

Sammen med et bredt sammensatt tverrfaglig team, blant andre LPO Arkitekter, har OBOS Nye Hjem lagt ned store ressurser i et omfattende fullskalaeksperiment i Bygg C i prosjektet. 34 boenheter vil utgjøre den ytre rammen for et unikt prøveprosjekt der det sosiale livet også kan rokke ved hittil urokkelige oppfatninger.

– Vi ønsker å teste ut fremtidige boformer på tvers av generasjoner. Gjennom OBOS Living Lab ønsker vi å teste teknologiske, sosiale og materielle løsninger, Det er seks etasjer i huset, hvorav de tre nederste etasjene har løsninger for bofellesskap med ulik delingsgrad, forteller Yogarajah.

Det er lagt opp til felles deling av oppholdsrom og kjøkken for flere boenheter, men også deling av bad og toalett. Det er sengeplass i hver boenhet og i enkelte boenheter er det plass til flere, sier Yogarajah.

Poenget med Living Lab skal være å skaffe seg grunnlag for å kunne avgjøre hvilke faktorer som spiller inn for at en beboer oppfatter boligen som god å bo i. Målet er, ifølge OBOS Nye Hjem, «å teste ut og se hva som fungerer i virkeligheten, utvikle ideer i felleskap og finne ut hvordan fremtidens bolig kan bli enda mer bærekraftig».

I det ligger det også fleksibilitet, fellesrom og deling av arealer. – Boenhetene i tre øverste etasjene har mer en standard løsning for leiligheter, mens det i de tre nederste har ulik materialitet. Der er det korkvegger, finervegger og baderomspaneler av gjenbrukt plast, sier Yogarajah.

Minst mulig bæring

– Råbygget for denne delen av prosjektet avviker noe fra den øvrige delen av bygget, sier Bråten. – Det skulle være mest mulig åpent, fleksibelt og minst mulig bæring, slik at arealene var lettere å gjøre om senere. Derfor støpte vi søyler og forskalet dekket med dekkebord. Det er også lagt inn flere vinduer i de nederste etasjene, hvis det skulle bli en eventuell endring av romplasseringen, sier Bråten.

– Aller helst skulle Living Lab vært et eget bygg som sto for seg. Utfordringen var å få plassert Living Lab inn i et eksisterende borettslag med tre hus tilhørende Fiolen Borettslag på hver side. Det bød på utfordringer da bygget var i en fase med pågående byggearbeider, samtidig som øvrige deler av bygget var innflyttet. Men også fordi vi hadde låst oss på bygningskroppen, forklarer Yogarajah.

– Vi ønsket at beboerne i Living Lab skulle føle at det var et samhold. At de ikke var isolert, men en del av et større borettslag. Det skal ikke være bare en testlab, men også et hjem, sier hun om prøveprosjektet der alle boenhetene er for utleie.

– Og hvordan var interessen for å bo i Living Lab?

– Den har vært overraskende bra. Vi har leid ut mange flere boenheter enn det vi innledningsvis hadde sett for oss, avslutter Yogarajah.