Sviland skule

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Sviland er en landsens bydel i Sandnes kommune. De siste årene har det vært omfattende boligbygging i området. Den opprinnelige barneskolen, en avlang murbygning som også rommer idrettshall, er i all hovedsak oppbrukt.

Nybygget er reist på fremsiden av den opprinnelige skolen, og består av en hovedakse med sidefløyer. I disse dager er entreprenørene i ferd med å avslutte arbeidet på byggetrinn 1. Det inneholder alt barneskolen og SFO trenger i første omgang. I byggetrinn 2 skal det reises ny idrettshall med garderober, der den opprinnelige skolen fortsatt står. I den forbindelse skal de tilhørende uteområdene ferdigstilles. Nybygget, på cirka 4.000 kvadratmeter, har plass til 196 elever. Idrettshallen blir cirka 1.000 kvadratmeter.

Sikkerhet

Oppstart var årsskiftet 2019/2020. Skanskas prosjektleder Torjus Sinnes begynte i Skanska for om lag et år siden, så han har ikke fulgt prosjektet fra start, men har likevel stålkontroll. Et sentralt tema fra før byggestart var samarbeidet med skolen, som skal overta nybygget, og sikkerheten underveis. Helt vesentlig har det vært å sikre trygg skolevei for alle gjennom prosjektet. Skanska arrangerte tidlig en egen sikkerhetsdag, hvor alle elevene ble samlet og fikk felles informasjon.

– Da lærte vi elevene noen grunnleggende og enkle grep. Ett grep var at om de var i nærheten av en lastebil og måtte krysse veien, skulle de vinke til lastebilsjåføren og stå stille til sjåføren vinket tilbake. Da vet elevene at de har blitt sett, sier Sinnes.

Samarbeid

Det ble også arrangert en tegnekonkurranse, hvor elevene skulle tegne det de husket best fra sikkerhetsdagen. Vinnertegningen ble trykket opp på et banner som ble hengt opp på et byggegjerde. Det var Skanska, som totalentreprenør, som hadde regi for sikkerhetsdagen.

– Vi har avgjort vært opptatt av å forebygge, og har underveis fått bekreftet at vi har gjort mye riktig. Vi har også fått bekreftet at ved å vise at vi tar brukerens tilværelse på alvor, har vi etablert og ivaretatt et godt forhold til skolen, brukerne og skoleledelsen gjennom hele prosessen, sier Sinnes.

Investerer i elevene

Han forteller om en byggherre som har vært uvanlig opptatt av å legge kvaliteter som kommer elevene til gode, inn i prosjektet.

– De gangene det av en eller annen grunn har vært behov for å gjøre en avklaring, har byggherre gjort det tydelig at de prioriterer elevenes interesse, sier prosjektlederen.

Robust bygg

Nybygget har en sentral midtfløy. Den rommer administrasjon, mediatek og spesialrom, som værelser for mat og helse, naturfag, treforming, håndarbeid og keramikk. Ordinære undervisningsrom, SFO og grupperom er i sidefløyer.

Skolen er fundamentert tradisjonelt på grunn, og reist som en kombinasjon av plasstøpt betong og elementbygg. Bæringen er av stål og hulldekker. Ytterveggene er plassbygd bindingsnettvegger av reisverk i tre, med kledning av Kebony. Utvendig tak er dekket med sedum. Vedlikeholdsvennligheten er ivaretatt ved en kombinasjon av aluminium og vinduer av tre med aluminiumbeslag utvendig. Innvendig gulv er i all hovedsak slipt betong i 1. etasje. I de øvrige etasjene er det en blanding av slipt betong og vinyldekkede gulv. Også innvendig er veggene for en stor del kledd med trepanel.

– Trevegger er veldig ok på en skole, de tåler mye mer enn gips. Vi har også brukt noe gips innvendig, men der er det Habito robust gips. Den tåler vesentlig mer enn ordinær gips, beskriver prosjektlederen fra Skanska.

Fant ikke fjell

Juvelen i bygget er ifølge ham skolens mediatek, som er formet som en aula, eller et amfi. Denne er plassert nær hovedinngangen, har sittetribune med plass til hele skolen og fint scenerom. Under trappene i amfiet ligger teknisk rom.

Opprinnelig plan var å hente energi til oppvarming fra geobrønner.

– På forhånd var det gjennomført geotekniske undersøkelser. Den geotekniske rapporten ga grunn til å tro at det var riktig å planlegge med geovarme. Da de kom til selve utførelsen, viste det seg å være langt dypere ned til fast fjell enn hva en opprinnelig hadde grunn til å anta. De fant ikke fast fjell, forteller Torjus Sinnes. Resultatet var at de midt i prosjektet måtte legge om til ny energikilde. Byggene skal varmes opp via luft til vann varmepumpe, som blir operative i neste byggetrinn. I mellomtiden benyttes el-kjel til oppvarming av arealer og forbruksvann. Det er også solceller på taket, til oppvarming av bygget. I perioder med overskudd av sol skal solenergien også benyttes til oppvarming av vann for gulvvarme.

Fremdrift og riving

Å måtte endre energiløsningene da de var godt i gang med byggingen, ga noen utfordringer. Prosjektlederen bekrefter at det var en del ting som måtte gjøres om.

– Men nå er alt løst og brukeren kommer ikke til å oppleve noen redusert komfort som følge av dette, forsikrer han.

– Hvordan har det vært å bygge en skole i skolegården til en skole som skal rives?

– Vi har vært veldig oppmerksomme på sikkerhet og hensyn, og også benyttet oss av erfaring fra andre prosjekt underveis, svarer lederen. Ikke før er skolen overlevert, så starter rivingen av den gamle skolen. Her blir det manuell demontering og kildesortering.

– Når alt som skal plukkes for hånd er fjernet, er det inn med gravemaskin, som tygger det gamle bygget ned bit for bit, beskriver Skanskas mann på prosjektet.

Når elevene kommer tilbake etter ferien, er gamleskolen de forlot i juni borte. Ambisjonen er så å bygge trinn 2 så fort det lar seg gjøre. Etter planen skal idrettshallen med garderober være ferdig til påske, våren 2022.

Takker de ansatte

Prosjektleder Torjus Sinnes ønsker å takke for og understreke et meget godt samarbeid med alle entreprenørene på prosjektet. De har lyktes i å unngå tilfeller av Covid-19.

– Noen av underentreprenørene har slitt med bemanningen, fordi de ikke fikk tilbake ansatte etter reiser til hjemlandene. Dette har ikke ført til noen ulemper i prosjektet. Men for å forebygge utfordringer avslo noen av de utenlandske ansatte fullstendig å reise hjem til jul og påskeferie. Dette er selvfølgelig ikke noe vi ville ha forlangt av noen, og for de ansatte som ikke fikk være med sine nære i ferien, er det klart det var en ulempe. Vi setter virkelig pris på at de har valgt å investere i prosjektet på denne måten. Vi velger jo også å tro når de valgte å avstå fra å reise hjem, så betyr det at vi har lyktes i å skape et miljø som gjør at de vil være med å dra lasset, sier Sinnes.