Lietorvet

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Boligprosjektet Lietorvet er det første nye boligprosjektet i denne delen av Skien på noen år.

Mye av byutvikling har skjedd nede ved elva og på Klosterøya, men nå er det også ting på gang litt lenger nord i sentrum. De siste årene er kollektivknutepunktet på Landmannstorget, like nedenfor Lietorvet, betydelig oppgradert, og nå skjer det ting nord i Kverndalen. Et område av Skien som sårt har trengt et løft.

Med Skien kirke og Lietorvet kjøpesenter som nærmeste nabo har Betonmast nå ferdigstilt første byggetrinn av prosjektet Lietorvet for utbyggerselskapet Lietorvet Boligutvikling AS. Det selskapet er eid av fire eiere; Fjellvåken Holding, Bratsberg Gruppen, Porsgrunn Bamble Borgestad Boligbyggelag og Betonmast Eiendom.

– Det var Skien kommune som opprinnelig eide tomten. De solgte den videre til Fjellvåken Holding AS, som hentet inn både Betonmast og arkitekt Børve Borchsenius til å videreutvikle prosjektet til slik det fremstår i dag, sier prosjektleder i Betonmast Telemark, Pål Lillefjære til Byggeindustrien.

Tegl

– De viktigste formingskriteriene for dette prosjektet har vært å utforme gode leiligheter i bygninger som er tilpasset den eksisterende bebyggelsen i området. Her har spesielt hensynet til det nære naboskapet til Skien kirke hatt vesentlig betydning, sammen med typologien til den øvrige nabobebyggelsen, sier sivilarkitekt Lars Gabrielsen i Børve Borchsenius.

– For at kirken fremdeles skal ha en fremtredende plass i aksen mot nord, og at parkeringsplassen mot Lietorvet ikke skal virke tung og lukket, er boligenes vestfasader mot plassen utformet med et lettere materialuttrykk med balkongmotiver og vindusfasader som hovedmateriale. I tillegg til en amfitrapp opp til utearealet mellom boligene. Denne bidrar samtidig til å gjøre uterommet mellom boligene offentlig tilgjengelig. Sydfasaden mot kirken vil bli utformet i en arkitektonisk sammenheng med kirkebygget og de øvrige fasader i byrommet, der materialbruk og en nyansert volumoppbygging vil være med på å bidra til dette, legger han til.

Han beskriver leilighetene som gjennomlyste med romslige balkonger som utvider leilighetene, og gir skjermede uterom. I tillegg gir store vindusflater leilighetene et lyst og luftig inntrykk.

Stort parkeringsanlegg

Boligprosjektet ligger delvis på en gammel parkeringsplass og delvis i en skråning ut i Kverndalen. I underetasjen er det bygget næringsarealer etter krav fra kommunen, i etasjen over er det 2.000 kvadratmeter parkering og boder til beboerne.

I etasjen på bakkeplan som vender mot kjøpesenteret, har man bygget parkeringsanlegg til kjøpesenteret med plass til 64 biler.

– Det var bare parkeringsplasser her før, men vi har også bygget ut i skråningen her, så de har fått tilført en god del plasser. På plan to er det et felles atrium, som er uteplassen til leilighetene. Det er en terrengtrapp opp fra Lietorvets parkering, slik at allmenheten også kan benytte den plassen. På det planet starter også leilighetene. Vi kaller blokken lengst syd for A1. Der er det fem etasjer, og totalt 21 leiligheter. I nord ligger blokken A2 på seks etasjer med 26 enheter, forklarer Betonmast-mannen.

Skien kirke

Selv om det har vært viktig å ta vare på kjøpesenterets kunder i byggeperioden, har nok ansvaret for å sørge for at byggearbeidene ikke skader den andre naboen, Skien kirke, vært vel så viktig og mer utfordrende.

- Skien kirke er fundamentert på tømmerflåter. Det var sånn de bygget den gangen, og det som er viktig da er at du ikke senker grunnvannet som følge av byggingen. Hvis du gjør det, så begynner tømmerflåten å råtne og da får du setninger. Så det å overvåke grunnvannet har vært veldig viktig, og vi har håndtert det slik rådgiverne på geoteknikk har beskrevet det, sier Lillefjære.

- Og så er det utfordringer knyttet til at vi bygger i en skråbakke, både i forhold til horisontal last og fare for utglidning. Vi har gravd seksjonsvis, delvis spuntet lokalt inne i byggegropa for å holde massene på plass. Så det har vært litt krevende grunnarbeider, legger han til.

Tradisjonelt

Men om det har vært noen utfordringer under bakken, så beskriver Lillefjære selve byggeriet som tradisjonelt.

- Vi har bygget i vanntett betong , slik at vi ikke skulle senke grunnvannet. Oppover er bæresystemet skillevegger i betong og delvis stålkonstruksjoner. Øverst, og til og med dekket over topp-
etasjen, er det støpt. Så er det 20 centimeter bindingsverk, og lektet ut på innsiden. Det er benyttet en stor grad av teglfasader etter ønsket om at bygget skulle gli inn i miljøet. Spesielt kirken er veldig viktig her, og mange har et eierskap til den, sier han.

- Det er veldig godt utført murerarbeid. Vi møtte veldig mye skepsis til byggeriet her, men nå hører vi bare stort sett bare ros av forbipasserende. Jeg synes arkitekten har truffet bra med valg av stein, og ikke minst hvordan Tveiten & Riis har utført arbeidet, legger han til.

Pandemi

Entreprenøren legger ikke skjul på at de har hatt utfordringer knyttet til pandemien. De har hatt folk som har vært smittet på byggeplassen og som har vært i karantene.

- Det å kunne planlegge fra uke til uke har vært utfordrende. Vi har planlagt å gjøre det i en bestemt uke, og så kommer du dit og plutselig mangler du mannskap. Det gikk slag i slag her en periode. Men vi fikk levert den første fasen til tiden, men overleverte A2-blokka tre uker senere enn planlagt.

Lillefjære forteller at de ikke har blitt rammet noe særlig av leveringsproblemer knyttet til korona, og at de var tidlig ute med bestillingene.

- Vi har ikke stått i beita for noe. Rørlegger måtte bytte en type dusj-
kabinett med et tilsvarende og vi fikk ikke tak i XPS-isolasjon en periode, men det har ikke hindret oss noe.