CLog 2.0 på Gardermoen

Nye CLog er et stort skue, både utvendig og innvendig. Når alt er ferdig vil det på travle dager være 350 lastebiler innom anlegget, som skal betjene nesten halvparten av alle Coops butikker.

Den enorme vareflyten i anlegget vil sysselsette over 400 ansatte i døgnkontinuerlig turnus, selv om kun en liten del av vareflyten må ekspederes manuelt.

– Det eneste manuelle arbeidet er når vi tar av plasten på pallene når de kommer fra leverandør, og enkelte småvarer utenfor automatsonen. Om lag 90 - 95 prosent av varene går automatisk, uten at noen tar i varene, sier Arild Brennholm, prosjektleder i Coop Norge SA.

Koordinering

Utvidelsen er foretatt flere steder i det eksisterende bygget. De tre største er frysedelen på 3.400 kvadratmeter i sørøst, en utvidelse på 8.700 kvadratmeter av frukt & grønt og kjøledel i nordøst og et nytt tørrlager på 12.100 i nordvest. I tillegg kommer sonevise utvidelser av tekniske rom, avfallsmottak og kontorarealer i nord og i sør.

– Samtidig som det har vært full drift av anlegget, der vi har vært helt avhengig av fremkommelighet, har det pågått byggeaktivitet i andre prosjekter rundt oss. Vi har hatt store anleggsarbeider som har krevd koordinering med ukentlige samordningsmøter og en velvilje fra Coops drift, forteller Stema Rådgivnings prosjektleder Tom Lund.

En utvidelse måtte nødvendigvis innebære perforering av eksisterende vegger og tak.

– Vi hadde tidlig fokus på hulltakinger, ikke bare med tanke på å unngå lekkasjer, temperaturendringer og store klimaendringer. Men det var også avgjørende å hindre eventuelle skadedyr i å komme seg inn i anlegget. I verste fall kunne hele anlegget blitt nedstengt, forteller Lund.

CLog 2.0 består av en opptil 25 meter høy stålkonstruksjon med kompakttak, høykvalitets støpte betonggulver og en 9.000 kvadratmeter stor sandwichfasade. Utvidelsen av tørrlageret innebar omlegging av en internvei lenger mot vest. Det er også lagt ned nye private og kommunale VA-ledninger.

HENT og Witron

Prosjektet er i hovedtrekk gjennomført med to entrepriser. HENT har hatt en totalentreprise på de forskjellige tilbyggene og tilpassinger i grensnittene til eksisterende arealer. Denne har en verdi på litt over 500 millioner kroner. I tillegg kommer her byggherrestyrte sideentrepriser på 75 millioner kroner.

Innmaten i det høyteknologiske anlegget er levert av tyske Witron og består av pallekraner, transportbånd og brettkraner og plukkroboter.

Stema Rådgivning har i tidligfase og i budsjetteringen bistått Coop.

– Vi har hatt prosjekterings- og byggelederfunksjon i de byggherrestyrte entreprisene, hatt KU- og KP-rollen for hell prosjektet, samt vært byggherrerepresentant for hele prosjektet, forklarer Lund.

Etter samspillsfasen og i kontraktsforhandlingene med HENT var det viktig å enes om milepæler for å ha kontroll på sluttdatoene.

Deloverleveringer

– Det gjaldt å bryte opp de forskjellige områdene med oppstartsdato, tett bygg-dato og deloverleveringsdato. Her har vi og HENT hatt det travelt med å bli ferdig innen disse datoene, slik at Witron kunne begynne med sine arbeider. Men det måtte også bli en parallellitet i fremdriften mellom HENT og Witron, sier Lund.

– Det har gått noenlunde etter planen, selv om vi la inn litt slakk, bekrefter Lund.

– En forsinkelse i byggentreprisen ville gitt Witron utfordringer med å holde sitt tids-skjema. Det ville igjen medført store kostnader for oss, sier Lund, som også nevner behovet for å ha mange prosjektavklaringsmøter underveis.

Covid-situasjonen ga aktørene utfordringer i prosjektet.

– Det var en krevende fase da vi var i detaljprosjektering med HENT og Witron. Prosjekteringsteamet til Witron var ikke på prosjektet mellom oktober 2020 til mai 2021. Å gjennomføre detaljprosjektering via Teams fungerte dårlig, så det er nesten litt rart det ikke ga oss større forsinkelser og grove feil: Det var jo en kompleks prosess sier Brennholm.

På sikt er målet for Coop at CLog 2.0 skal bli et energipositivt logistikkbygg. Dagligvaregiganten har også mål om at de innen 2025 skal ha redusert klimagassutslippene med 40 prosent.

Solceller og snøsmelting

For CLog 2.0 sin del begynte forarbeidet allerede i designfasen, ved å legge til rette for solcellepaneler. En energikonseptutredning skulle planlegge for å bygge energipositivt.

– Vi tok en beslutning om å ta med solceller, uten at det den gang var et godkjent investeringsprosjekt. Takflaten på utvidelsen er dimensjonert for å ta lastene med solcelleanlegg, forteller Brennholm om de nesten 8.300 solcellepanelene som er installert.

Prosjektlederansvarlig for energiprosjekter, Lars Anders Røen, forteller at det pågår to pilottester på anlegget. Ett er et forsøk med lettvektsolceller som skal kunne limes direkte på fasaden.

Den andre testen er å la spillvarmen fra bygget gå i rør under panelene for å oppnå maksimal spredning av varmen og med det fjerne is og snø på panelene.

– Dersom denne teknologien fungerer, kan vi erstatte snøvekten med solcellepanelvekt, og bruke teknikken på Coops eksisterende tak som har konvensjonelle konstruksjoner, sier Røen.

Solcelleanlegget på taket kan produsere 3,700 kWp.

– Vi bruker om lag 30 millioner kWh i året, men antar solcellene kan produsere mellom 2.800 til 2.900 kWh i året. Det tilsvarer cirka 10 prosent av byggets totale forbruk. Men vi vet ikke den fulle kapasiteten ennå, sier Brennholm.

Samtidig pågår et samarbeid med Statkraft om levering av overskuddsvarme til fjernvarmesystemet på Gardermoen. Leveringskapasiteten fra Coops varmesentral er på 20 – 25 GWh, og har en forventet produksjonsstart i 2023.

– Til tross for Covid kommer vi i mål på tid og på økonomi, både når det gjelder bygg og teknologi, avslutter Brennholm.

– Men vi gjorde også tidlig noen gode valg. Vi hadde en norsk entreprenør og fikk en god samarbeidstone. Vi tok de små kampene underveis, og lot dem ikke bygge seg opp. Budsjettet på juridisk bistand, har vi spart.