Skur 38

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Skur 38 er et av landets første bygg i armert betong, og fungerte som et rent lagerbygg frem til 1985. Det ble da gjort bygningsmessige endringer til et rent kontorbygg for byggherre Oslo Havn. De vil sammen med datterselskapet Hav Eiendom fortsatt ha Skur 38 som hovedkontor. Også eksterne leietakere vil bli å finne i det vel 4.000 kvadratmeter store bygget.

Kristin Jarmund Arkitekter var arkitekter i forprosjektet, mens Hille Melbye Arkitekter har hatt ansvaret i utførelsesfasen.

Bevaring av kulturminneverdiene i den verneverdige bygningen har gått som en rød tråd gjennom prosjektet. Tilbakeføringen utføres med henblikk på hele byggets historie tilbake til 1915.

Oslo Havn hadde tidlig miljø- og energivennlige krav knyttet til rehabiliteringen og moderniseringen av de innvendige arealene. Ambisjonene var miljøkravet i BREEAM-NOR Excellent. Det betyr minst 25 prosent bedre enn Energiklasse C. I tillegg er rehabiliteringen et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet. Netto energibehov er beregnet til å være 108 kWh / kvm. per år.

Oslo kommune, ved Oslo Havn, har fått Miljødirektoratets klimasatsstøtte for gjenbruk av materialer og sirkulære tiltak, samt støtte for å drive en utslippsfri anleggsplass. Det er også gitt støtte fra Enova.

Siden forprosjektet har Siri Breivik vært utleid fra Advansia som prosjektleder for Oslo Havn. Hun forteller at Oslo Havn var tydelige på at de ønsket en samspillsmodell.

– Siden det både er en komplisert rehabilitering og en tett kontakt med Byantikvaren, fant vi at samspill passet utmerket i dette prosjektet. I et samarbeid med Marstrand, ble det laget en godt gjennomarbeidet modell. Et godt kontraktsgrunnlag var et suksesskriterium i gjennomføringen. Med en rød tråd med gode risikovurderinger og løpende teamutvikling med tydelige roller, fikk vi ryddet unna mange problemer underveis, sier Breivik.

For å finne riktig entreprenør og team, ble flere intervjurunder gjennomført. Pris var vektlagt kun 30 prosent, mens team og oppgaveforståelse utgjorde resten av kriteriene for tildeling av kontrakten.

LEAN og ICE

– En samspillsmodell lykkes når man ha med folk som er interessert og villige til å endre gamle holdninger og rutiner. Det har vært utfordrende, men viktig for å få samspillet til å fungere. Vi gjorde et veldig godt valg av team, sier Breivik om Varden Entreprenør som ble foretrukket som hovedentreprenør av de fem entreprenørselskapene som gikk videre fra første runde. Varden Entreprenør undertegnet kontrakten i slutten av mai 2020.

Prosjekteringsleder i Varden Entreprenør, Vegard Mørk Matre, sier at prosjektet har kjørt en struktur med involverende planlegging fra prosjektering til gjennomføring. Prosesser og kontrakter er basert på samspill med LEAN og ICE-metoder. – I planleggingen av samspillet har alle aktører som er med på prosessen, deltatt i den involverende planleggingen, forteller han. ICE-modellen baserer seg på å samle alle relevante aktører i intense og effektive prosjekteringsmøter, ofte så korte som 20 minutters varighet.

Det ble foretatt mange mulighetsstudier for hvordan alle målene i prosjektet skulle nås. – Det gjaldt eksempelvis energiløsning, isolering og plassering av rømningstrapper. Samtidig som Skur 38 skulle oppgraderes og moderniseres, skulle de mange kravene fra Byantikvaren oppfylles.

Mange krav

– Det var mange krav knyttet til energi og sertifisering av bygget, sier prosjektleder Tommy Simenstad i Varden Entreprenør. – De største utfordringene er energi og varmeløsning. BREEAM-NOR Excellent er et høyt ambisjonsnivå i et gammelt betongbygg med mange kuldebroer, spesielt ut mot sjøsiden. Vi måtte finne en løsning for isolasjon på utsiden som Byantikvaren kunne godta.

Tradisjonell fiberpuss kunne utelukkes, derfor ble det brukt Isokalk – en mineralsk basert fasademørtel med god isolasjonsevne og vanndampmotstand. Aerogel-kuler i pussen gir den en u-verdi og isoleringseffekt som ingen andre pussystemer kan oppnå.

Det var ikke mulig å koble seg på fjernvarme, her måtte løsningen bli en varmepumpe. Antikvariske hensyn gjorde det umulig å plassere anlegget på taket. – Varmepumpen ble plassert på et uterom i fjerde etasje. Den justerer seg etter årstidene og behov, og leverer varme på vinteren, og kjøling på sommeren. Det tekniske anlegget med funksjoner og styring, er forholdsvis kompleks, sier Simenstad.

Pilotprosjekt i Norge

Det var viktig i så stor grad som mulig å benytte de eksisterende konstruksjonene i Skur 38. Men for å få på plass nye bunnledninger måtte dekket i første etasje pigges opp. Da et nytt dekke skulle støpes, ble det for første gang i Norge brukt Futurecem, som er utviklet av Unicon. Det er en leirebasert betong der mer enn 35 prosent av klinkeren er erstattet med kalsinert (brent) leire og kalksteinsmel. Det ligger også en betydelig klimabesparelse og CO2-reduksjon ved at den brennes på vesentlig lavere temperatur enn sement.

Bygget er fullstendig betongrehabilitert på utsiden. Utvendige paneler og vinduer er skiftet ut. Utover etterisolering, er alt fast stenderverk i ytterveggene beholdt. Taket er isolert fra innsiden og malt på utsiden, og hele det tekniske anlegget er skiftet ut.

I tillegg til at enkelte av vinduene er noe utvidet i høyden, finner vi det viktigste grepet i tilbakeføringen i første etasje. Alle de gamle lagerportene er tilbakeført som store vinduer. På 1950-tallet ble et åpent tilbygg etablert mot nord, det var den gang et venterom. Dette ble siden tettet igjen.

– Glassfasadene som er satt inn nå, er en tilbakeføring til utvidelsen i 1950. Nå er det satt inn store vinduer i et areal som vil bli kantine og besøkssenter. Ved at det åpnes opp, er det også mer innbydende for allmennheten, forklarer Matre.

– De utfordringene vi har hatt er blitt løst i et godt samarbeid med alle aktørene. Resultatet er et høykvalitetsbygg til riktig pris. Vi har hatt dyktige prosjekterende, og det bygningsmessige arbeidet er veldig godt utført – med god materialkvalitet, oppsummerer Brei-
vik til slutt.