Madlamark skole

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien.

Da er det godt at mottoet for prosjektet er «Alle sammen – SAMMEN». En milepæl ble nådd i november. Da overleverte Skanska skolebygget, i henhold til planen, til tross for utfordringer.

Madlamark skole er en to-parallell barneskole. Bygget er designet som en fløy-skole i to etasjer, med mulighet for utvidelse. Det sentrale elementet er skolens hjerterom, foajeen.

Skolen rommer også administrasjonsfløy og egen fløy for elever som får særskilt tilrettelagt opplæringstilbud, kalt STOLT-avdelingen. Denne er allerede tatt i bruk. Skanskas prosjekt omfatter i tillegg ny idrettshall, rivningen av de gamle byggene etter hvert som det er mulig og potensielt oppgradering av en eksisterende svømmehall.

Best mulig utgangspunkt

Det var Skanska, med sine samarbeidspartnere, som utviklet skolen i en «design built»-konkurranse de vant i juli 2019. Prosjektleder Stian Lunde Høgåsen har vært involvert i prosjektet siden mai 2021 og overtok prosjektlederansvaret senere samme år.

I en samspillsperiode, fra høsten 2019 til januar 2020, ble utkastet optimalisert gjennom et samarbeid mellom byggherre, brukere, driftspersonell og samarbeidspartnere.

Fra kontoret sitt har prosjektlederen god utsikt til prosjektet. Mens det overleverte skolebygget innredes undervises elevene fortsatt i et paviljongbygg, oppført av kommunen.

En balansegang

– Hele området skal transformeres, også uteområdet, forklarer Stian Lunde Høgåsen.

Prosjektets fase 2 startet i desember 2021, nå pågår rivearbeider for å klargjøre til byggingen av idrettshallen. Den skal overleveres i september 2022. Skanska har også fått opsjon på rehabiliteringen av en tilstøtende svømmehall, den avgjørelsen tas i månedsskiftet januar-februar.

Enkelt sagt kan en beskrive prosjektet som en prosess hvor noe må rives før noe kan bygges, samtidig skal brukernes behov ivaretas. Elevene og personalet skal ha trygg tilkomst og trygge arbeids- og oppholdsplasser.

Madlamark skole ligger godt inne i det som nok kan omtales som en av Stavangers mest etablerte bydeler, i et boligområde med store og små hus, flott opparbeidede hager og smale, svingete veier. Idyllen er egentlig komplett, men gir utfordringer for den som har ansvar for grunnarbeid, transport og bygging.

– Vi forsøker å få til en så rasjonell prosess som mulig, men det blir en balansegang mellom hensynet til fremdriften, naboene og brukerne, sier han.

Med egen blogg

Ett mål med prosjektet var å designe en skole som er åpen og inkluderende. Fordi bygge- og anleggsarbeidene går parallelt med skole i full drift, på samme tomt, er det ekstra krav til HMS, logistikk og kommunikasjon mellom entreprenøren, skolen og byggherren. Blant Skanskas tiltak er en egen blogg, som benyttes til kommunikasjon med brukerne og naboene.

– Både elever, personale, naboer og foreldre får med seg så å si alt fra utsiden. I bloggen forsøker vi å være i forkant med informasjonen. Vi er opptatt av et godt forhold til nærmiljøet og gjør vårt for å ta hensyn, men det er en byggeplass og litt må en regne med, forteller prosjektlederen.

Blant tiltakene er egne retningslinjer for støyende arbeider. Blant disse er å sprenge fremfor meisling, som ville gitt kontinuerlig støy i lange perioder, samt tidlig varsling og god kommunikasjon ved sprenging.

Høye krav

Den overleverte skolen består av to hovedetasjer, teknisk kjelleretasje under deler av bygget og et lite takoppbygg for tilkomst. Bygget er delt inn i fire fløyer, som bindes sammen av et «hjerterom» med sitteamfi og kiosk.

Bæresystemet er i all hovedsak prefabrikkerte betongelementer. Over hjerterommet, som utgjør hovedinngangen og binder de fire fløyene sammen, er det gitterdragere av stål. Hjerterommet er et lyst og åpent rom.

Prosjektets krav til universell utforming går godt utover minimumskravet. Det er også høye krav til kvaliteten på utførelse, samt valg av materialer og produkter.

– Dette er et BREEAM-prosjekt, i klassen Very Good. Energi hentes fra ti energibrønner boret ned i fjellet, samt et solcelleanlegg. Det etableres på taket av idrettshallen, beskriver Lunde Høgåsen. Men først må idrettshallen få tak.

Lange utfordringer

I tidligfasen bestilte kommunen limtredragere over idrettshallen. Dragerne er 25 meter lange og om lag to meter høye. Å tråkle tungtransporten av disse frem til skolen, på veiene gjennom småhusbebyggelsen, er ikke gjort i en fei. Skanska har flagget utfordringen for byggherren. Veiene har de breddene de har, og hus, skilt og lyktestolper danner hindringer.

– Det mest rasjonelle vil være å splitte dragerne. Alternativt kan de flyttes etappevis med kraner fra hovedveien, fra kranbil til kranbil. De kan også flys inn, forklarer han, som om han formelig ser for seg de 25 meter lange dragerne over småhagene.

Bra resultat

Mye asbest i de byggene som skulle rives og omfattende behov for sprenging som alternativ til meisling av grunnfjell, har vært andre utfordringer. I tillegg kom uventet høye varekostnader og lang leveringstid, samt usikkerhet rundt innreiserestriksjoner og karantene for utenlandsk arbeidskraft. Men utfordringene løses, og samarbeidet er godt både med Skanskas kontraktspartnere og byggherren.

– Knyttet til korona-situasjonen har underentreprenører mistet arbeidskraft til utlandet. Det har vært utfordrende. Samtidig har de generelt lyktes i å levere høy kvalitet og underentreprenørene våre er partnere vi har god samarbeidserfaring med, avslutter Lunde Høgåsen.