Falkenborgveien 36

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Før byggingen kunne starte ble et eldre toetasjes næringsbygg, som blant annet hadde rommet en glassforretning og en bilforhandler, revet. Det nye kontorbygget er i fire etasjer over p-kjeller og har et gulvareal på 9.500 kvadratmeter. Langsiden av bygget ligger inntil Falkenborgveien i sør og lystgården Louiselyst i nord. For å gi innsyn til lystgårdsanlegget fra 1800-tallet er første etasje av kontorbygget trukket inn i begge ender.

Bygget er ført opp med plasstøpte vegger i kjeller, over kjellerplan består bæresystemet av stål- og betongkonstruksjoner og hulldekker i alle etasjeskiller. Heis- og trappesjakter er oppført i betongelementer. Klimavegg over kjellerplan er plassbygget av bindingsverk. Fasadene er kledd med Cembritplater i svart og tre ulike rødfarger.

Leietakerne

Betonmast er totalentreprenør for bygget, og har selv flyttet inn som leietaker med sin avdeling i Trøndelag. Selskapet holder nå til på cirka 400 kvadratmeter i fjerde etasje. Den største leietakeren er imidlertid Intrum, som opptar nesten to fulle etasjer. Intrum er en sammenslåing av svenske Intrum Justitia og norske Lindorff.

Selskapet Devinco, som lager digitale verktøy for håndverksbransjen, har ikke bare flyttet inn, selskapet kjøpte hele bygget ved overtagelsen. Kantinen eller restauranten ligger sentralt i bygget og er et felles møtepunkt for leietakerne. Kantinen drives av Compass Group. Med unntak for 400 kvadratmeter er hele bygget leid ut.

Voll Arkitekter i Trondheim er arkitekter for Falkenborgveien 36, men leietakerne har hatt stor påvirkningskraft i valg av innredningen av sine lokaler. Noen elementer går igjen som en rød tråd i bygget, men det er tydelige kvalitetsnivåer for de ulike arealene.

Skallsikret

Ytterskallet er sikret hvor kun ansatte i bygget har tilgang. Når andre enn ansatte skal innenfor skallet, må de registrere seg og bli hentet av den de skal besøke. Ingen i bygget benytter adgangskort, men bruker en app på telefonen for å åpne låste dører. Også betaling i kantinen skjer med en app.

Under hele bygget er det parkeringskjeller med 60 plasser for biler, 16 av dem med ladere. I et lukket areal er det tilrettelagt for parkering av 112 sykler, og et eget område for vask og vedlikehold av tohjulinger. Kjelleren har også teknisk rom, og oppe på taket er det ytterligere to tekniske rom på cirka 140 kvadratmeter hver.

Varmepumpe på taket

Bygget er sertifisert som Breeam Very Good. Solceller og fjernvarme ble vurdert, men løsningen ble en stor varmepumpe/kjølemaskin som står på taket. Bygget har energiklasse A. Varme og kjøling kommer via ventilasjonsanlegget. Panelovner bidrar til oppvarming på de dagene varmepumpen ikke strekker til. Elkjel kobles inn når varmepumpen benyttes som kjølemaskin.

Prosjektet er prosjektert etter rammeverket i VDC og bygget etter LEAN-prinsippet. Bygget ble delt og reist i to etapper. Mens andre halvpart av råbygget ble satt opp, rykket de andre fagene inn i den første halvparten.

Ventilasjon i alle rom er behovsstyrt for å tilpasse ventilasjonen etter temperatur og antall mennesker i hvert enkelt rom. Romtermostater justeres automatisk fra den sentrale driftskontrollen, som gir et lavere energiforbruk til oppvarming og kjøling av ventilasjonsluft. Rom som ikke er i bruk, og som ikke trenger kontinuerlig temperaturjustering, mottar ventilasjonsluft med lik temperatur fra ventilasjonsaggregatene. Det er i tillegg montert CO2-følere i alle rom som varsler ventilasjonsanlegget når mengden CO2 i luften overstiger en viss grense, og øker tilførselen av luft til rommet.

Humper i veien

– Da mange leveranser ble forsinket etter utbruddet av krigen i Ukraina, ble det ikke like enkelt å bygge optimalt og smidig, forteller prosjektsjef Kim Johansen i Betonmast.

– Blant annet manglet vi lenge komponenter for styring av varme, ventilasjon og elektronikk.

Betonmast har ikke hatt særlig armslag på byggeplassen under byggeperioden. Parallelt med gjennomføringen av prosjektet ble vann og avløp, samt høyspentledning i gata langs bygget byttet ut.

– Vi har operert på en trang byggeplass. Det ble også en ekstra utfordring at trelastprisene økte voldsomt i fjor vår. Men den største utfordringen underveis var nok leveranseproblemene med komponenter. Koronaen skapte ikke så store vansker for oss, sier Johansen.

Daglig leder Tom Utvik i Betonmast Trøndelag mener det er på sin plass å rose samarbeidet med byggherren og deres ledelse.

– Vi har hatt et veldig godt forhold til byggherre, med ryddige prosesser.

Byggherren er også fornøyd.

– Det har vært et godt prosjekt med fint samarbeid og en relativt kort byggetid, sier Per Ove Stokkan, prosjektleder for Leangen Invest.

Et nikk til Sirkus

Liv Hilde Lødøen hos Voll Arkitekter sier det var viktig å ta hensyn til Louiselyst.

– Samtidig ønsket vi at kontorbygget skulle spille på lag med andre nærliggende bygg, spesielt kjøpesenteret Sirkus. Den svarte fasaden med røde plater som bryter vindusbåndene har klare likheter med Sirkus.

Villapal

Under byggingen ble en rekke store trær som sto mellom tomta til kontorbygget og lystgården fjernet, i forståelse med eierne av Louiselyst. Noen epletrær ble fredet av prosjektets økolog og står igjen. Flere epletrær skal komme, og ikke hvilke som helst heller. Seks villapal skal plantes og løfte tomtens økologiske verdi og bidra til Breeam-sertifiseringen. Ideen kom fra økologen og prosjektet inviterte Øya videregående skole til å bli med på et felles epleprosjekt. Følgen ble at elevene hentet frø fra den utrydningstruede vill-eplesorten apal fra de middelalderske klosterruinene på øya Tautra i Trondheimsfjorden. Flere trær blir nå dyrket frem av elevene på skolen. Neste år skal trærne plantes ut bak kontorbygget.