Kjøsnestunnelen Rv. 5

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Den nye Kjøsnestunnelen sikrer et svært rasutsatt veistykke på Rv. 5 langs Kjøsnesfjorden i Jølster i Sunnfjord kommune. Veien fra Sunnfjord og Nordfjord mot Sogn har stor trafikk med 1.700 biler i døgnet. I tillegg til lokaltrafikk er den mye brukt som øst-vest-samband med videre tilknytning mot Hemsedalsfjellet og Filefjell. Med 8,6 kilometer lengde blir Kjøsnestunnelen den lengste på den tunneltette strekningen mellom Sogndal og Skei, der Fjærlandstunnelen på 6.397 meter er den mest kjente.

Kjøsnesfjorden er ikke sjø som navnet indikerer, men derimot en arm av Jølstravatnet.

Det litt spesielle med Kjøsnestunnelen er at den er en 6,6 kilometer forlengning av Støylsnestunnelen som stod ferdig i 2009. En del av risikoen ble fjernet med byggingen av den første tunnelen, men ikke alt. Her er stupbratte fjellsider langs hele strekningen, med rasfare hele året. Den eneste løsningen for at strekningen skulle bli trygg, var tunnel. Det har vært flere alvorlige rasulykker. På den offisielle åpningen 9. november ble en novemberdag i 2014 trukket frem som eksempel. Da skal det ha gått 30 ras på strekningen, og biler ble innesperret.

Masser brukt på E39

Prosjektet er også spesielt siden rundt tre kilometer av den nye tunnelen allerede var sprengt ut i en tidligere entreprise, for å skaffe masser til bygging av den 11 kilometer lange strekningen på E39 fra Bjørset til Skei som ble åpnet i august 2019. Det var Implenia som utførte denne jobben. Før Hæhre Entreprenør startet sprengningen i oktober 2019 var her altså en tre kilometer lang tunnel midt inne i fjellet som tunnelarbeiderne måtte treffe, i tillegg til at de skulle treffe Støylsnestunnelen i østenden.

– Vi traff der vi skulle. Retningen ble kontrollert fortløpende. Det var egentlig en grei jobb å finne frem. Tunnelen har noe kurvatur, men noe mindre enn vanlig fordi vi måtte treffe spesielle steder, sier prosjektleder for Hæhre Entreprenør, Ole Jakob Gjetrang.

Boringen ble kvalitetssikret i tre instanser for å unngå feil. Først instrumenter for navigering på tunnelboreriggen, så selskapet Zenith Survey som har gått etter og sjekket, før til slutt en uavhengig tredjepart, et eksternt stikningsfirma, har kvalitetssikret.

Andre sentrale aktører i prosjektet har vært Multiconsult som har prosjektert, og Otera Traftec med ansvar for det tekniske anlegget. Ølen Betong har hatt mobilt blandeverk på anlegget og har levert all sprutbetong til sikringsarbeid. Hæhres kontrakt var på 650 millioner kroner eksklusive merverdiavgift.

Spart penger på samhandling

Gjetrang og prosjektleder hos byggherre Statens vegvesen Svein Reidar Dale trekker frem godt samspill mellom entreprenør og byggherre som en viktig grunn til at prosjektet ble 20 prosent billigere enn budsjettert.

– Vi har skapt tillit til hverandre når det gjelder å finne løsninger. Vi har funnet løsninger i fellesskap. 250 millioner kroner er spart i forhold til styringsrammen. Det er samfunnets penger som kan brukes til andre ting, noe vi selvsagt er fornøyde med, sier Dale.

– Det gjelder blant annet det byggetekniske, eksempelvis ventilasjon, hvor god samhandling har gjort at vi har funnet gode og rimeligere løsninger. At prosjektet ble 20 prosent billigere enn rammen handler også om effektiv gjenbruk av massene. Det er brukt kortreist stein fra tunnelen til å bygge E39 Bjørset-Skei, vi har bygget skogsvei, gang- og sykkelvei på Kjøsnes, rasvoll og utsiktsplass ved vannet. At vi har disponert massene lokalt er positivt for miljøregnskapet, sier Gjetrang.

Det er tatt ut omkring 350.000 kubikk fast masse fra tunnelen. For å skaffe 250.000 kubikkmeter masse til Bjørset-Skei gikk implenia inn med et 150-200 meter langt tverrslag i Pevika, omtrent midtvegs i Kjøsnestunnelen. Fra tverrslaget boret de seg 1.370 meter østover og 1.630 meter vestover, slik at det ble et trearmet kryss inne i fjellet.

Null skader

Entreprenøren var forberedt på mye sprakfjell, basert på erfaringene fra arbeid gjort i området tidligere.

– Vi var forberedt på vanskelig fjell, men det ble ikke så ille som vi fryktet. Også der sparte vi inn. Vi har hatt sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet, og har hatt null skader på prosjektet. Det er vi stolte av, sier prosjektlederen for Hæhre Entreprenør. Han har hatt base på Skei i tre år siden de startet opp prosjektet i oktober 2019.

– Det har vært et fint prosjekt å være med på. Det er moro å bygge tunnel på steder der folk virkelig ønsker ny tunnel. Vi er blitt veldig godt tatt imot, og har fått nye venner. Selve byggetiden for tunnelen var om lag to år. Det var satt av nok tid. På toppene har vi vært 120 arbeidere på anlegget. Snittet har vært rundt 80, med 40 arbeidere i sving til enhver tid.

I tillegg til tunnelen er det bygget cirka 450 meter vei, noen mindre lokalveier, skogsvei og gang- og sykkelvei.

– Mer vei for pengene

Statssekretær i samferdselsdepartementet Tom Kalsås (Ap) fikk æren av å klippe snoren for prosjektet i forbindelse med den offisielle åpningen.

Kalsås omtaler Kjøsnestunnelen som et mønsterprosjekt.

– At de har klart å bygge det 20 prosent under rammen viser viktigheten av samhandling og styring. Det er noe vi kan ta med oss videre og lære av, slik at vi kan bygge mer vei for pengene andre steder også, sier Kalsås.

Han viser til at regjeringen i samarbeid med Statens vegvesen og fylkeskommunene har satt i gang planarbeid for videre rassikring av norske veier. Planen skal være klar neste år.

Kalsås viser blant annet til massehåndteringen som noe man kan lære av videre.

– Her er det lagt gode planer for massehåndtering, med korte reiseavstander og gjenbruk. Det er positivt for klimaregnskapet, og det har gjort prosjektet billigere, sier statssekretæren.

Trenger nye jobber

Kjøsnestunnelen er den andre store tunneljobben for entreprenøren i dette området i løpet av få år. Hæhre bygget også tunnelene til Flo og Blakset i Stryn, en time nordover med bil. Denne kontrakten var på 490 millioner kroner. Flotunnelen ble offisielt åpnet i juni. Nå er de ferdige med prosjektene i dette området, og prosjektleder Gjetrang sier de er på utkikk etter nye prosjekter å flytte folk og utstyr til.

– Vi er i ferd med å avslutte arbeidet med Kvamskleiva på E16 i Valdres også. Vi trenger nye jobber fremover og håper det blir satt i gang prosjekter. Det er viktig for sysselsettingen.